Om prosjektet
Menneskeheten står overfor globale samfunnsmessige og økologiske kriser uten sidestykke. Dette utfordrer det moderne samfunn og dets grunnleggende premisser, inkludert våre rettigheter. Likevel er rettigheter ofte fraværende i debatten om «det grønne skiftet». Rettighetstenkning selv kan ofte knytte seg til de samme idene og strukturene som forårsaker disse globale krisene.
Selv om utviklingspolitikk virker å være en arena hvor rettigheter kan vise sin relevans til samfunnsendringer i lys av klimaendringer og andre globale kriser gjentar rettighetsbaserte tilnærminger til utviklingspolitikk ofte mange av feilene vi ser i mainstream utviklingspolitiske og rettslige tilnærminger. Dette gjelder spesielt når teknokratiske, ovenfra-og-ned løsninger ikke passer lokale omstendigheter eller ønsker. Både rettigheter og utviklingspolitikk må tenkes om igjen hvis de skal være relevante i møtet med vår tids største utfordringer.
Jeg forsker på forholdet og spenningen mellom rettigheter og økologi, og ser spesielt på hvordan forskjellige aktører og bevegelser bruker rettigheter, og mulighetene og begrensningene av statlige og juridiske midler og institusjoner i politiske mobiliseringer mot en ny «samfunnsøkologisk» praksis.
Jeg ser spesielt på et av de fremste eksemplene på en lov som er rettighetsbasert og som retter seg mot økologiske mål – Indias National Rural Employment Guarantee Act (NREGA). NREGA har blitt omtalt som det største og mest radikale utviklingsprogrammet noensinne.
Som en del av mitt studie tilbrakte jeg ni måneder i Andhra Pradesh, India. Her foretok jeg et etnografisk feltarbeid i en landsby hvor NREGA gjelder.
Samarbeid og finansiering
Mitt prosjekt er en del av the European Joint Doctorate in Law and Development (EDOLAD).
Jeg er takknemlig for støtten jeg mottok til mitt feltarbeid fra:
- Ryoichi Sasakawa Young Leaders Fellowship Fund (SYLFF)
- Det juridiske fakultets reisefond av 1973, gjennom Unifor.