Folkerettens virkning i norsk rett (avsluttet)

Hovedmålet med avhandlingen er å undersøke mulighetene for en rettslig teori om folkerettens virkning i norsk rett generelt.

verden og skålvekt

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Om prosjektet

Hva er folkerettens virkning i norsk rett?

Hovedmålet med avhandlingen er å undersøke mulighetene for en rettslig teori om folkerettens virkning i norsk rett generelt. Et sentralt element vil være (1) å beskrive de rettslige forestillinger som måtte finnes om hva som er folkerettens virkning i Norge i dag, og (2) å konfrontere dette med en undersøkelse av hvordan internasjonal rett dukker opp og anvendes i norske domstoler.

(1) Dette forutsetter, på den ene siden, en teoretisk orientert undersøkelse. Hvilke grunnleggende oppfatninger har vi av internasjonal retts virkning i Norge i dag? Et sentralt tema her vil være det dualistiske prinsipp – den oppfatning at internasjonal rett som utgangspunkt bare får anvendes av norske domstoler og andre rettsanvendere i den utstrekning det har skjedd en særskilt gjennomføringshandling.

Det dualistiske prinsipp sier primært noe om når internasjonal rett får anvendes av norske domstoler, og i mindre grad, kan det sies, noe om hvordan norske domstoler skal anvende folkerett som har blitt gjennomført. Her finner vi imidlertid mer «sektorvis» teori, blant annet om betydningen av forrangsbestemmelsene i EØS-loven og menneskerettsloven, om hvordan norske domstoler skal forholde seg til ulike internasjonale organer, om betydningen av at folkeretten kan være uklar, og så videre. Finner vi under dette også spor av mer gjennomgripende tanker om hvordan norske domstoler skal forholde seg til gjennomført folkerett?

(2) På den andre siden er det nødvendig med en undersøkelse av rettspraksis. Vi kan her se for oss en undersøkelse av hvordan Høyesterett over tid har forholdt seg til EØS-retten, til de konvensjoner som er inkorporert gjennom menneskerettsloven, og til den internasjonale retten som faller utenfor de to førstnevnte kategoriene – slik som internasjonale skatteavtaler, havrettskonvensjonen, Svalbard-traktaten og Den europeiske sosialpakten. Her vil det være tiden som setter begrensninger. I første omgang er det den siste kategorien nevnt ovenfor – annen folkerett enn EØS-retten og den som er inkorporert gjennom menneskerettsloven – som undersøkes mest detaljert.

Etter dette vil avhandlingen forhåpentligvis være i en bedre posisjon til å si noe generelt om hva som er folkerettens virkning i Norge. Kan vi fra Høyesteretts praksis se spor av én gjennomgripende tilnærming til ikke-inkorporert og inkorporert folkerett (eller eventuelt flere tilnærminger)? Hva er forholdet mellom den betydning som tilkjennes folkeretten av Høyesterett og grunnlovsteksten? Springer folkerettens virkning i Norge «ut av» Grunnloven, eller har folkeretten noen virkning som ikke plausibelt kan spores tilbake til Grunnloven? I nær tilknytning til dette befinner det seg også spørsmål om hva som er Stortingets forhold til folkeretten: Bestemmer Stortinget suverent hva som er folkerettens betydning i Norge, eller er Stortinget i noen forstand selv underlagt folkerettens forpliktelser?

Mål

Avhandlingen leveres sommeren 2020.

Publisert 2. des. 2016 10:16 - Sist endret 27. des. 2023 09:17