Juridisk metode for bruk av rettsavgjørelser fra instansene under Høyesterett

Prosjektet gjelder bruk av domstolenes avgjørelser (rettsavgjørelser) ved fastleggelsen av innholdet i gjeldende rett.

Forstørrelsesglass, små trefigurer

Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Om prosjektet

Mens Høyesteretts avgjørelser har en veletablert posisjon i vår juridiske metodelære – de anses gjerne «noe nær bindende» for andre rettsanvendere – er metodespørsmålene for lagmannsrettenes og tingrettenes avgjørelser stadig gjenstand for uenighet. Dels kan man snakke om en vedvarende «debatt om underettsavgjørelser» i juridisk metodelære siden 1960-tallet, men dels kan man også snakke om en viss likegyldighet overfor temaet.

Temaets aktualitet er ikke blitt mindre etter at Høyesterett ble en ren prejudikatdomstol, slik at lagmannsrettene for det store antallet saker i praksis er vår øverste rettsinstans. Høyesterett har selv understreket lagmannsrettenes viktige rolle med å sikre rettsenhet når det gjelder straffutmåling. Fra annet hold er lagmannsrettenes rolle med å sikre rettsenhet framhevet mer generelt. Kan en slik rolle ivaretas uten noen avklart oppfatning om den juridiske metoden?

Prosjektet vil primært innta et domstolsperspektiv og fokusere på lagmannsrettenes avgjørelser; deres status som «rettskilde» og eventuelle nærmere metodenormer for bruken av slike avgjørelser i domstolshierarkiet. Temaet har tilknytningspunkter til mer overordnede problemstillinger, som metodenormenes rolle i metodelæren, hvorvidt slike normer kan variere mellom ulike rettsanvendere, og hva som er rettsvitenskapens rolle når det gjelder å utvikle slike normer.

Mål

Avhandlingen forventes levert våren 2021.

Publisert 27. jan. 2017 11:08 - Sist endret 24. apr. 2020 14:10