Om prosjektet
Prosjektet forsker på hvordan det samiske barnets rett til kultur skal ivaretas når barnevernstjenesten involveres i barnets liv. Når det offentlige overtar omsorgen for barnet kan dette føre til at barnet mister den daglige, spontane og uplanlagte kontakten med familiekulturen. Offentlige myndigheter har en plikt til å sikre samiske barns rett til kultur. Denne plikten har grunnlag i både nasjonale og internasjonale regler, som for eksempel Grunnlovens § 108, barnekonvensjonens artikkel 30 og barnevernsloven § 1-8. Prosjektet søker å undersøke nærmere hva denne plikten innebærer og hvordan den påvirkes av at barnet er medlem av en urfolksgruppe. For å oppnå dette målet vil en sentral del av prosjektet innebære å se nærmere på hvordan retten til kultur påvirker, og bør påvirke, sentrale spørsmål i barnevernssaker med samiske barn. Eksempler på slike sentrale spørsmål er plassering (hvor barnet skal bo), kontaktordninger (med hvem, omfanget og typen kontakt) og eventuelle kulturelle støttetiltak (for eksempel språkopplæring i fosterhjemmet).
Mål
Det er begrenset juridisk forskning på retten til kultur for samiske familier i barnevernet. Målet er dermed at prosjektet skal bidra med kunnskap av både rettsdogmatisk og empirisk art. For å oppnå målet vil følgende forskningsmetoder anvendes:
- Rettsdogmatisk undersøkelse av rettsreglene som regulerer de sentrale avgjørelsene i barnevernssaken og retten til kultur.
- Undersøkelse av avgjørelser fra barneverns- og helsenemnd og domstoler. Prosjektet vil undersøke avgjørelser i barnevernssaker der familien har samisk tilknytning. For å oppnå et representativt bilde er det av interesse å undersøke avgjørelser både fra avgjørelsesorgan innenfor det tradisjonelle samiske bosetningsområdet og utenfor.
- Kvalitativ undersøkelse av sakspapirer i tre til seks saker fra fire utvalgte kommuner i Norge. Barnevernstjenesten fatter i dag en rekke avgjørelser som i stor grad vil påvirke samiske barns rett til kultur i praksis. For å undersøke hvordan retten til kultur ivaretas i praksis er det dermed av interesse å undersøke barnevernstjenestens vurderinger bl.a i tilknytning til plassering, samvær og kulturelle behov/tiltak etter omsorgsovertakelse.
- Intervju av ansatte i barnevernstjenesten. Avhengig av den enkelte saksbehandler og saksbehandlingskulturen i den enkelte kommune kan det variere i hvor stor grad vurderingene er skriftliggjort. For å utfylle den kvalitative undersøkelsen av sakspapirer i utvalgte kommuner er det dermed planlagt å utføre intervju med ansatte i barnevernstjenesten i de samme kommunene.
- Undersøkelse av innsendt materiale til Sannhet- og forsoningskommisjonen som vedrører samiske familiers opplevelser av barnevernet.
Finansiering
Prosjektet er finansiert av UiO.