Håndheving av arbeidstakerrettigheter i vertsland

Europarettslunsj med innledning fra Åse Rustad Kvisberg, vitenskapelig assistent ved Senter for europarett.

Sveising i mørket.

Foto: Pixabay/Pexels

Utsendte arbeidstakere er ansatt i andre EØS-stater og arbeider i Norge for en begrenset periode på grunn av arbeidsgivers grensekryssende tjenesteutøvelse. Norge kan gjøre en kjerne av arbeidsrettigheter gjeldene for disse arbeidstakerne etter utsendingsdirektivet (1996/71). Regelverket hører innunder reglene om fritt tilbud av tjenester.

I oktober 2018 ble håndhevingsdirektivet (2014/67), som skal sikre en bedre gjennomføring av utsendingsdirektivet, inntatt i EØS-avtalen. Direktivet er gjennomført i norsk rett gjennom utlendingsforskriften. Håndhevingsdirektivet fastsetter blant annet regler for utsendte arbeidstakeres tilgang til informasjon, rett til å reise søksmål i landet de er utsendt i og solidaransvar for lønnsforpliktelser.

Masteroppgaven analyserer håndhevingsdirektivet fra de utsendte arbeidstakernes synspunkt: hvilke muligheter har de til å håndheve sine rettigheter i vertslandet? Oppgaven tar utgangspunkt i utsendte arbeidstakere i norsk bygge- og anleggsbransje. Oppgaven vurderer om de relevante delene av håndhevingsdirektivet er riktig implementert i norsk rett. I lys av direktivets overordnede formål om å sikre "effektive mekanismer" for håndhevelse, vurderes det om håndhevingsmulighetene treffer målgruppen. Oppgaven har også sider til norsk sivilprosess og menneskerettslige krav til domstolstilgang.

Lunsjseminaret bygger på Kvisbergs pågående masteroppgaveprosjekt, som skal leveres i januar 2021.

Publisert 9. sep. 2020 07:58 - Sist endret 9. sep. 2020 07:58