Om tema
I den ferske dommen C-229/24 Brännelius (april 2026) legger EU-domstolen til grunn at informasjon ikke er «offentliggjort» etter markedsmisbruksforordningen (MAR) før utstederen har meldt den etter de formelle kravene i artikkel 17. Ren tilgjengelighet for allmennheten er ikke lenger tilstrekkelig. Domstolen leser dermed definisjonen av innsideinformasjon (artikkel 7) i et strengt lys av de formelle offentliggjøringsreglene (artikkel 17).
På dette seminaret stiller vi spørsmålet: Har domstolen med dette misforstått hvordan finansmarkedene faktisk fungerer?
Hvis profesjonelle aktører må sitte på hendene og vente på utstederens offisielle børsmelding før de kan handle på fritt tilgjengelig informasjon, rammes både den effektive prisdannelsen og konkurransen i markedet. Dette slår i neste omgang bena under ambisjonen om en europeisk spare- og investeringsunion.
Ettersom forordningen gjelder direkte i Norge gjennom EØS-avtalen og verdipapirhandelloven – underbygget av straffetrussel – avgjør EU-domstolens tolkning samtidig hvor langt det norske innsideforbudet rekker.
Hvis dommen skal tas på ordet, utvides strafferettens virkeområde på kapitalmarkedet betraktelig. Spørsmålet blir da: Skal vi ta dommen bokstavelig, eller er det rett og slett slik at markedsaktører og myndigheter må se bort fra den?
Hovedfokuset i innlegget blir forholdet mellom hva som er «offentliggjort» i artikkel 7 og utstederens offentliggjøringsregime i artikkel 17 etter Brännelius-dommen, og om domstolens formaliserte lesning hviler på en sviktende markedsforståelse med uheldige skadevirkninger for kapitalmarkedet.
Innleder
Morten Kinander, professor ved Handelshøyskolen BI
Praktisk informasjon
- Sted: Det gamle europarettsbiblioteket i kjelleren på Domus Media Østfløyen. Inngang via resepsjonen til Nordisk institutt for sjørett i 2. etasje.
- Digital deltakelse: Delta digitalt via Zoom
- Målgruppe: Arrangementet er åpent for alle interesserte.