2026
Kommende
Hva er etter hvert igjen av kravet til EØS-opprinnelse? Professor Gjermund Mathisen innleder til diskusjon om varefrihetens rekkevidde, nye opprinnelsesregler og betydningen av at en vare omsettes lovlig i en annen EØS-stat.
Tidligere
Hvor omfattende myndighet kan EFTAs overvåkningsorgan (ESA) få overfor private foretak med Stortingets samtykke med alminnelig flertall?
Gjelder EUs charter om grunnleggende rettigheter nå fullt og helt i EØS? Professor Stian Øby Johansen innleder til debatt om betydningen av EFTA-domstolens avgjørelser i Skatturinn og AE/YM.
Må menneskerettighetsjurister også være EU/EØS-jurister? Vetle Seierstad fra Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) belyser EØS-rettens plass i menneskerettighetsarbeidet og deler erfaringer fra praksis.
Kan «Zambrano-doktrinens» anvendelse i EØS avvises med henvisning til manglende unionsborgerskap i EØS? Eller handler doktrinen om noe annet enn unionsborgerskap? Og hvilken betydning har rettsutviklingen fra EFTA-domstolen for diskusjonen?
EU-kommisjonen foreslår at ESMA får direkte tilsyn med en rekke markedsaktører og infrastrukturer som i dag står under nasjonalt tilsyn. Hva innebærer dette for Norge – og hvilke konstitusjonelle og praktiske spørsmål oppstår når mer tilsynsmyndighet samles på europeisk nivå?
Høyesterett fremhever at kontrakter som er inngått etter konkurranse i stor grad skal tolkes objektivt, i tråd med norsk kontraktpraksis. Hva vil dette si når konkurransen er grensekryssende og hva gjør EØS-retten med den objektive målestokken?
EU bruker i økende grad offentlige anskaffelser som handelspolitisk virkemiddel. Nye rettsakter stiller krav om eller gir insentiver til å velge leverandører, varer og tjenester fra EU. Hva innebærer denne utviklingen for Norge? Og hvordan skal regler som favoriserer europeiske leverandører og produkter håndteres innenfor EØS-avtalen?
Kan en mor som er tredjelandsborger ha avledet oppholdsrett i barnets hjemstat dersom barnet er unionsborger? Dette var det grunnleggende spørsmålet i «Safi-situasjonen». I kjølevannet av denne saken stiller arrangemnetets innleder et annet spørsmål: Kan et annet EØS-rettsgrunnlag sikre homogenitet i lyset av «Safi-situasjonen»?
Mariana har bodd i Spania i 15 år og har tre barn der, men mangler oppholdstillatelse. På ferie i Norge blir hun stanset på Gardermoen og utvist med ti års innreiseforbud til hele Schengen-området. Etter norsk rett skal hennes tilknytning til Spania og barna der i utgangspunktet ikke inngå i forholdsmessighetsvurderingen. Men kan Norge treffe et vedtak med virkninger for hele Schengen-området uten å ta hensyn til hennes tilknytning til andre Schengen-stater?
En operativ leder i det børsnoterte selskapet Hybricon fikk vite at selskapet hadde tapt en anbudskonkurranse, og tipset to bekjente om å selge aksjene sine før nyheten ble offisiell. De unngikk kursfallet, ble tiltalt for innsidehandel, og forsvarte seg med at opplysningen allerede var «offentlig» – anbudsavgjørelsen kunne tross alt kreves utlevert av hvem som helst etter svensk offentlighetslov. Det var EU-domstolen ikke enig i.
Hvor prinsipiell er EFTA-domstolen i sine begrunnelser? Kan eller bør EFTA-domstolen begrunne sine avgjørelser på en annen måte?
Etter å ha innkrevd 55 milliarder kroner i ulovlig arbeidsmarkedsavgift (AMBI), sto den danske regjeringen på 1990-tallet overfor et stort praktisk problem: Avgiften var i strid med EF-retten, og pengene måtte betales tilbake til over 200 000 virksomheter.
Norske myndigheter har flere ganger endret nasjonal rett for å være i tråd med EU-regler som er forventet innlemmet i EØS-avtalen, men som ennå ikke er innlemmet i EØS-avtalen. I dette arrangementet skal Marthe Emilie Hansen diskutere de EØS-rettslige grensene for såkalt førtidig gjennomføring av EU-rettsakter i norsk rett.