Bokomtalar

Nye bøker sendt til redaksjonen

Utarbeidd av biblioteksleiar Betty Haugen

Alfredsson, Gudmundur, Jonas Grimheden, Bertram G. Ramcharan & Alfred de Zayas (red.). International human rights monitoring mechanisms: essays in honour of Jakob Th. Möller. The Hague: Martinus Nijhoff 2001. X, 980 s. (The Raoul Wallenberg Institute Human Rights Library; vol. 7). ISBN 90-411-1445-9 (ib.), 90-411-1446-7 (h.)

Festskriftet er til ære for Jakob Th. Møller, en islandsk jurist som var med på å bygge opp og i mange år var leder for FNs organ for behandling av individklager. Han har også vært dommer ved Human Rights Chamber for Bosnia and Herzegovina. I tråd med Møllers engasjement omhandler boka nasjonale, regionale og internasjonale mekanismer for oppfølging av menneskerettigheter: klageadgang, undersøkelseskommisjoner, statsrapportering o.l. Hele 69 forfattere, både nordiske og internasjonale, har bidratt til boka. De nordiske bidragsyterne inkluderer Ragnar Adalsteinsson, Gudmundur Alfredsson, Ann Marie Bohlin Pennegård, Asbjørn Eide, Nils Eliasson, Jóhanna K. Eyjófsdóttir, Jonas Grimheden, Bernhardur Gudmundsson, Anette Faye Jacobsen, Love Kellberg, Göran Melander, Ólöf Thórhildur Ólafsdóttir, Søren C. Prebensen, Allan Rosas, Martin Scheinin, Bent Sørensen, Stefán Már Stefánsson og Katarina Tomasevski.

Bakken, Erlend, Thomas Bones, Frode André Moen & Daniel Løstegaard Olsen. Pensumsamling i folkerett, internasjonale menneskerettigheter, individets grunnlovsvern og rettshistorie. 2. utg. Oslo: Universitetsforlaget 2001. 142 s. ISBN 82-15-00085-1 (h.)

Denne framstillingen er hovedsakelig skrevet for juridiske studenter, og innholdet er knyttet opp til læringskravene i fagene folkerett, internasjonale menneskerettigheter, individets grunnlovsvern og rettshistorie. Boka vil også kunne være nyttig som en kortfattet oversikt over problemstillingene som blir behandlet. Første utgave kom i 1999. Til annen utgave er ny rettspraksis innarbeidet.

Blackburn, Robert & Jörg Polakiewicz (red.). Fundamental rights in Europe: the European Convention on Human Rights and its member states, 1950–2000. Oxford: Oxford University Press 2001. LXI, 1061 s. ISBN 0-19-924348-4 (ib.)

Boka undersøker virkningen av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon på Europarådets 32 medlemsstater. Del 1 forklarer konvensjonens viktigste institusjoner og prosesser, drøfter aktuelle problemstillinger og framlegger komparative aspekter med hensyn til konvensjonens implementering og innvirkning på den enkelte medlemsstat. Del 2 består av ett kapittel for hver medlemsstat, skrevet av en ledende jurist fra det omtalte land. Peter Germer har skrevet bidraget om Danmark, Allan Rosas om Finland, Gudrun Gauksdóttir om Island, Erik Møse om Norge, Iain Cameron om Sverige. Det enkelte kapittel inneholder opplysninger om konvensjonens inkorporering og status i nasjonallovgivningen; omtale av ledende menneskerettighetssaker ved de nasjonale domstolene; saker reist mot landet ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen; og framtidsvyer for den nasjonale implementeringen. Boka inneholder doms- og saksregister, og en bibliografi over utvalgte verker om nasjonal menneskerettighetslovgivning og om implementering av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen i medlemsstatene.

Caney, Simon & Peter Jones (red.). Human rights and global diversity. London: Frank Cass Publishers 2001. 173 s. ISBN 0-7146-5134-6 (ib.), 0-7146-8161-x (h.)

Med økt globalisering og økt bevissthet om den globale dimensjonen ved menneskehetens eksistens har vi også sett et økt behov for å utvikle globale normer. Denne antologien setter fokus på problemene ved forsøk på å finne normer som er universelle, men som også respekterer kulturelle ulikheter. Av temaene som diskuteres er: bør vi bruke nasjonalstaten som grunnlag for kulturell forståelse av folk?; kan globale menneskerettsnormer favne kulturelle ulikheter?; spørsmålet om selvbestemmelse; er ideen om menneskerettigheter i seg selv genuint universell, eller er det ikke annet enn lokale fordommer med globale pretensjoner?

Christensen, Lone B. [et al.]. Udlændingeret. 2. udg. København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag 2000. XXVI, 823 s. ISBN 87-574-4503-6 (h.)

Utlendingsrett er i endring, både i Danmark og i de øvrige nordiske land. Utviklingen har vært påvirket av europeisk harmonisering og rettspraksis fra de nasjonale rettsinstansene og EU og Europarådets domstoler. Boka gir en omfattende framstilling av dansk utlendingsrett, som bør være av interesse også for de øvrige nordiske land. Boka innledes med forklaring av grunnbegrep og generelle rettslige problemstillinger, som flyktningrettens forhold til humanitærrett og menneskerettigheter. Rasediskriminering er behandlet i eget kapittel. Del to omhandler innreise og adgang til landet, inkludert et kapittel om Dublin-prosedyren. Del tre omhandler innvandring og familiegjenforening. Del fire, Materiel og processuel asylret, innledes med omtale av FNs flyktningkonvensjon og begrep som ”de facto-flygtning”, ”første asylland”, ”åbenbart grundløs”. Av videre emner nevnes regler for asylsaksbehandling, behandling av klagesaker, oppholdstillatelser, utvisning, utsendelse m.m. Statsborgerrett og integrering er viet egne kapitler. Boka inneholder et kapittel om de aktuelle internasjonale organisasjoner, deres mandat og virkefelt og en oversikt over dansk lov, regionale og internasjonale konvensjoner, erklæringer og direktiv. Har saksregister og bibliografi.

Cowan, Jane K., Marie-Bénédicte Dembour & Richard A. Wilson (red.). Culture and rights: anthropological perspectives. Cambridge: Cambridge University Press 2001. XIV, 258 s. ISBN 0-521-79339-4 (ib.), 0-521-79735-7 (h.)

Menneskerettighetenes universalitet og legitimitet som redskap for å skape fred og rettferd er under konstant debatt. Boka gir et antropologisk perspektiv til debatten, og kombinerer teoretiske og empiriske studier. Forfatterne analyserer forskjeller mellom lokale og globale definisjoner av rettigheter, med fokus på kulturbegrep. Boka inneholder bidrag fra ti forfattere, bl.a. Thomas Hylland Eriksen.

Dalberg-Larsen, Jørgen. Pragmatisk retsteori. København: Jurist- og Økonomforbundets Forlag 2001. 199 s. ISBN 87-574-0706-1 (h.)

Boka gir en innføring i nyformuleringen av pragmatisme som en trend innen rettsvitenskap verden over. Etter en kort generell introduksjon til pragmatisme og dens innflytelse på amerikanske og europeiske rettsteori, diskuteres dens betydning for nordisk rettsvitenskap. Av spesiell interesse for menneskerettighetsmiljøet er forfatterens behandling av rettigheter og rettssikkerhet. Har bibliografi.

Fischer, Horst, Claus Kress & Sascha Rolf Lüder (red). International and national prosecution of crimes under international law: current developments. Berlin: Berlin Verlag Arno Spitz 2001. 873 s. (Bochumer Schriften zur Friedenssicherung und zum Humanitären Völkerrecht; Bd. 44). ISBN 3-8305-0136-6 (h.)

Vedtaket i Roma i 1998 om en permanent internasjonal straffedomstol ble et vendepunkt i arbeidet for rettsforfølgelse av grove menneskerettighetsbrudd. Bokas første del presenterer og analyserer oppfølgingen av vedtaket. Den inneholder en omfattende redegjørelse av forhandlingene bak den internasjonale straffedomstolens prosessregler fra et ”insider”-perspektiv. Del to består av en evaluering av rettspraksis fra de to ad hoc-tribunalene (Rwanda og Jugoslavia). En undersøkelse av NATO-kampanjen mot Jugoslavia er også inkludert. Del tre retter oppmerksomhet mot nyere nasjonale avgjørelser (fra Italia, Tyskland, Belgia, Spania, Senegal og Storbritannia) om internasjonal strafferett.

Føllesdal, Andreas (guest editor). Special issue on Sami Rights in Finland, Norway, Russia and Sweden. (International Journal on Minority and Group Rights; Vol. 8 (2001) Nos. 2–3). Haag: Kluwer Law 2002.

Spesialnummeret av International Journal on Minority and Group Rights er viet samers rettigheter i Finland, Norge, Russland og Sverige. Bidragsyterne belyser ulike aspekter av temaet som selvbestemmelse kontra medbestemmelse; retten til naturressurser og sedvanerett; oppfyllelse av folkerettslige forpliktelser overfor urfolk – den norske modellen som forbilde for andre; selvbestemmelse for samer på tvers av landegrensene. I tillegg til redaktøren har Henry Minde, Asbjørn Eide, Else Grete Broderstad, Anne Julie Semb, Kirsti Strøm Bull, Nils Oskal, Lukas H. Meyer og Reetta Toivanen bidratt.

Gowllands-Debbas, Vera (red.). United Nations sanctions and international law. Kluwer 2001. XIV, 408 s. + 1 optisk plate (CD-ROM). (The Graduate Institute of International Studies; 1). ISBN 90-411-1603-6 (ib.)

Den aktuelle debatten om sanksjoner: deres legitimitet og langsiktige virkning på sivilbefolkningen, gir grunn til en evaluering av dette instrumentet og av Sikkerhetsrådets fredsbevarende funksjon. Boka er resultat av et kollokvium arrangert i Genève i 1999. Bokas første del har et teoretisk fokus på: 1) sanksjoners plass i folkeretten; 2) grensene for Sikkerhetsrådets makt; 3) vurderingen av alternativer til økonomiske sanksjoner. Del to ser på forholdet mellom sanksjoner og humanitære spørsmål: 1) sanksjoner og menneskerettigheter; 2) sanksjoner, humanitære dilemmaer og mandat; 3) sanksjoner og humanitærrett. Del tre omhandler staters implementering av Sikkerhetsrådets sanksjonsresolusjoner: 1) sanksjoner og privatrett; 2) spesielle problemer i forbindelse med den enkelte stats implementering; 3) framtidsutsikter. Med boka følger en CD-ROM-plate med relevante dokumenter: hovedsakelig sikkerhetsrådsresolusjoner, men også utvalgte dokumenter fra Generalforsamlingen og andre aktuelle aktører.

Hinton, Alexander Laban (red.). Genocide: an anthropological reader. Malden, Mass.: Blackwell 2002. IX, 382 s. (Blackwell readers in anthropology). ISBN 0-631-22355-x (h.), 0-631-22354-1 (ib.)

Boka gir et antropologisk utgangspunkt for forståelse av begrepet folkemord. Artiklene i boka er opptrykk av tidligere publiserte arbeider: utdrag av bøker eller artikler publisert i fagtidsskrifter. Gjennom til sammen 16 ulike tekster belyses begrepet folkemord fra flere perspektiver: antropologisk, historisk, juridisk, politisk og sosiologisk. Har liste over aktuelle nettsider.

Ignatieff, Michael. Human rights as politics and idolatry. Edited and introduced by Amy Gutmann. Princeton, N.J.: Princeton University Press 2001. XXVIII, 187 s. (The University Center for Human Values series.) ISBN 0-691-08893-4 (ib.)

I to essays beskriver Ignatieff praktiske og ideologiske aspekter ved de internasjonale menneskerettighetene. Menneskerettighetenes utvikling i et historisk perspektiv, forholdet mellom staters og individers rettigheter, nasjonalisme og intervensjon er temaer som berøres i det første essayet. Det andre essayet omtaler ideene og verdiene som ligger bak for eksempel Verdenserklæringen. Forfatteren advarer mot at menneskerettighetene kan bli den sekulariserte verdens erstatning for religiøse verdier. Boka inneholder videre kommentarer av K. Anthony Appiah, David A. Hollinger, Thomas W. Laqueur og Diane F. Orentlicher.

Juss-buss (red.). Tvers igjennom lov til seier. Oslo: Unipax 2001. 311 s. ISBN 82-530-2321-9 (ib.)

Organisasjonen Juss-Buss ble opprettet av tre studenter i 1971, etter modell fra et lignende tiltak i New York. Boka ble utgitt i anledning Juss-Buss’ 30-årsjubileum. Innleggene retter et kritisk blikk mot norsk rettighetslovgivning og viser hvordan de som befinner seg nederst på rangstigen har et særlig dårlig rettsvern. Følgende har bidratt: Thomas Mathiesen, Kristian Andenæs, Tone Ljoså, Claire Hubert, Ane Broch Graver, Arne Fliflet, Arild Humlen, Ståle Eskeland, Hedda Giertsen, Arve E. Hansen, Jan Fridthjof Bernt, Helge Hjort, Erling Folkvord, Gislaug Øygarden og Inger Marie Bodin Åkvåg.

Mensah, Barbara. European human rights case summaries: 1960–2000. London: Cavendish 2002. XIV, 1203 s. ISBN 1-85941-649-7 (ib.)

Boka gir oversikt over alle avgjørelser avsagt ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg fra 1960 til 2000. Oversikten er ordnet alfabetisk. Hver sak er referert med bl.a. navn og saksnummer, tidspunkt for domsavsigelsen, kort angivelse av innhold i saken, hvilke artikler i Den europeiske menneskerettighetskonvensjon som er realitetsbehandlet og hvilke som er funnet krenket. Har kronologisk saksregister, oversikt over domstolens sammensetning fra 1959–2000 og emneregister. Emneregisteret inneholder 32 termer. Hver term innledes med hvilke artikler som har relevans til emnet, fulgt av henvisninger til avgjørelser fra domstolen og kommisjonen. Henvisninger er listet opp i kronologisk rekkefølge, med stikkordsangivelse av sakens natur. En som er vant til å orientere seg i rettspraksis ut fra konvensjonsartikler vil trolig savne en slik innfallsvinkel.

Pentikäinen, Meria (red.). EU–China dialogue: perspectives on human rights, with special reference to women. Rovaniemi: Northern Institute for Environmental and Minority Law 2000. 217 s. (Juridica Lapponica; 23). "Papers presented at the 4th legal expert seminar within the framework of the EU–China human rights dialogue, held on Sept. 7–8, 1999 in Rovaniemi, Finland".

Boka tar utgangspunkt i et seminar som ble arrangert i Finland i 1999 som en del av menneskerettighetsdialogen mellom EU og Kina. I tillegg til innleggene fra konferansen, inneholder boka bakgrunnsartikler som utdyper temaene. Artiklene gir en innføring i menneskerettigheter generelt, i minoriteters rettigheter og i økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter. Alle temaene er belyst fra perspektivet kvinners rettigheter. Boka omfatter bidrag fra 17 forfattere, deriblant flg. nordiske: Morten Kjærum, Hanne Petersen, Allan Rosas, Kevät Nousiainen og Marjut Jyrkinen.

Petersson, Roger. Europakonventionen: en praktisk introduktion. Stockholm: Norstedts Juridik 2001. 120 s.; ill. (Förvaltning). ISBN 91-39-00709-x (h.)

Boka gir en kortfattet presentasjon av Den europeiske menneskerettighetskonvensjon, av domstolen og klageprosessen. Den er spesielt beregnet på den som anser seg utsatt for en krenkelse og som planlegger å framsette en klage mot domstolen. Boka redegjør for hvilke rettigheter som omfattes av konvensjonen – og hvilke som ikke gjør det. Hovedvekt er lagt på de rettigheter som oftest har vært berørt i svenske klagemål hos Europadomstolen. Som vedlegg fins bl.a. konvensjonsteksten med de substansielle protokollene (i svensk oversettelse) og utdrag av domstolens prosessregler (original engelsk tekst), klageformularer og liste over saker ført mot Sverige ved Europadomstolen. Boka har register og litteraturliste.

Popov, Neboj´sa (red.). The road to war in Serbia: trauma and catharsis. [English version edited by Drinka Gojkovic; English translation by Central European University Press]. Budapest: Central European University Press 2000. 711 s.

Serbia har spilt en nøkkelrolle i oppløsningen av det tidligere Jugoslavia og de etniske konfliktene som har fulgt etter. Boka er et produkt av et tverrfaglig forskningsforum som har samlet 23 akademikere fra Beograd for å diskutere konfliktenes bakgrunn og serbernes ansvar. De fleste forfatterne stiller seg kritiske ikke bare til Milosevic og hans allierte, men også til deler av opposisjonen. Artiklene omhandler temaer som de institusjonelle rammene for etnisitet og nasjonalisme; konfliktenes katalysatorer; makthavernes, politikernes, studentenes og medias roller; kirkens, vitenskapens, litteraturens og idrettens bidrag. Boka dekker perioden fra midt på 1980-tallet fram til 1993. Blant forfatterne nevnes Vojin Dimitrijevi´c, som har skrevet om grunnloven som faktor i Jugoslavias kollaps og om det internasjonale samfunnets rolle i konflikten. Boka har bibliografi og register. Originalutgaven ble utgitt på serbisk (Srbska strana rat, Beograd 1996). Den er også tidligere utgitt på fransk (Radiographie d’un Nationalisme: les Racines Serbes du Conflict yougoslave, Paris 1998) og på tysk (Serbiens Weg in den Krieg, Berlin 1998).

Seiderman, Ian D. Hierarchy in international law: the human rights dimension. Antwerpen: Intersentia 2001. XIII, 371 s. (School of Human Rights Research series; vol. 9). ISBN 90-5095-165-1 (h.)

Boka gir en teoretisk gjennomgang av seks normative kategorier innen folkeretten som alle medfører ulike konsekvenser for menneskerettshierarkiet: jus cogens, ufravikelige menneskerettigheter, grunnleggende forpliktelser (erga omnes), statsansvar, individuelt ansvar i internasjonal strafferett og internasjonal erstatning i USAs nasjonale rettspraksis. Forfatteren gir en oversikt over utviklingen og analyserer effekten av de seks kategoriene. Har litteraturliste og domsregister.

Skogvang, Susann Funderud. Samerett: om samenes rett til en fortid, nåtid og framtid. Oslo: Universitetsforlaget 2002. 227 s. ISBN 82-15-00192-0 (ib.)

Boka gir en innføring i samerett, og er den første norske presentasjon av faget. Den trekker linjer fra samerettens historie og drøfter problemstillinger knyttet til rettskildelære og metode. Boka gir oversikt over hvilke rettslige spørsmål sameretten reiser, samt hvilke utfordringer det samiske folk står overfor når det gjelder rettighetsproblematikk. Faget belyses i forhold til norsk lovgivning og internasjonale menneskerettighets- og urbefolkningskonvensjoner. Har litteraturliste, saks- og domsregister.

Smith, Karen E. & Margot Light (red.). Ethics and foreign policy. Cambridge: Cambridge University Press 2001. XI, 223 s. ISBN 0-521-00930-8 (h.), 0-521-80415-9 (ib.)

Gjennomføring av menneskerettigheter, avstraffelse av krigsforbrytere, bruk av humanitær intervensjon: disse er noen av de komplekse saker som dagens styresmakter må ta stilling til. Boka inneholder både teoretiske og empiriske innfallsvinkler til disse emnene. Første del framsetter teorier om etisk utenrikspolitikk. Annen del belyser aktuelle og potensielle virkemidler for etisk utenrikspolitikk: demokrati-eksport, ikke-statlige organisasjoner, den internasjonale straffedomstolen. Den siste delen analyserer utenrikspolitikken til USA, Storbritannia og EU, med blikk på utvikling av etiske retningslinjer.

United Nations High Commissioner for Human Rights. Istanbul Protocol: manual on the effective investigation and documentation of torture and other cruel, inhuman or degrading treatment or punishment. New York: United Nations High Commissioner for Human Rights 2001. 97 s.; ill. (Professional Training Series; No. 8). UN Sales no: E.01.XIV.1. ISBN 92-1-154136-0 (h.)

Denne håndboka inneholder internasjonale retningslinjer for undersøkelse av torturofre, etterforskning av tortursaker og dokumentering og rapportering av funn. Metodene som er skissert kan også være brukbare til undersøkelse av andre brudd på menneskerettigheter. Retningslinjene er ikke vedtatt i form av en bindende og statisk protokoll, men representerer minimumsstandarder som kan anvendes i forhold til tilgjengelige ressurser. Mer enn 75 helse- og menneskerettighetseksperter som representerer 40 organisasjoner fra 15 land har vært involvert i prosjektet for å utvikle retningslinjene.

Vogt, Kari & Anders Heger. Bruddet: hellige krigere og en ny verdensorden. Oslo: Cappelen 2002. 207 s. ISBN 82-02-22073-4 (Cappelen) (ib.), 82-525-4891-1 (Bokklubben Nye Bøker) (ib.)

Bruddet, eller al-Tawba som det heter på arabisk, er tittelen på Koranens niende kapittel. Forfatterne tar utgangspunkt i det bruddet som verden opplevde 11. september 2001. De prøver å samle bitene for å se helheten og forstå hva som kan ha ledet fram til terroraksjonen. Boka er blitt til gjennom en dialog mellom Anders Hegers nysgjerrighet og Kari Vogts viten om islam. Teksten bygger på 14 timers opptak av samtaler, innspilt etter 11. september. Den gir kunnskaper om islam fra Muhammeds tid til vår egen: om hellige krigere, Afghanistans rolle og den nye verdensordenen. Boka har litteraturliste og liste over islamske begrep med forklaringer.

Nytt tidsskrift:

Journal of Human Rights. Basingstoke: Taylor & Francis. ISSN 1475-4835

Journal of Human Rights er et nytt tverrfaglig tidsskrift med referee-ordning. Redaktøren, Thomas Cushman, har tidligere vært redaktør for Human Rights Review, og med seg i redaksjonskomiteen har han flere anerkjente menneskerettsforskere. Nordiske medlemmer er Eric Markusen, Sabrina Ramet og Arne Johan Vetlesen. Av artikler fra tidsskriftets første nummer (Vol. 1 nr. 1, mars 2002) nevnes: ”Introducing human rights into conflict resolution: the relevance for the Israeli-Palestinian peace process” av Edward Kaufmann og Ibrahim Bisharat, ”Genocide and humanitarian intervention” av Jack Donnelly og to artikler om ”The Independent Commission’s Kosovo Report” av David Rieff og Mary Kaldor.