Forum for politisk teori ved Norsk senter for menneskerettigheter

5. september 2003

Helge Høibraaten, NTNU: Pax Americana og de nye krigene.

Kommentarer ved Iver Neumann, NUPI.

Det er tid for de store parallellene: Peter Bender utga nettopp Verdensmakten USA. Det nye Roma (tysk, Klett-Cotta, Stuttgart), som foretar en detaljert sammenligning av amerikansk og romersk historie. Sammenligninger av denne typen har selvsagt vært gjort før, særlig av europeiske konservative som etter krigen så det nye euro-atlantiske samarbeidet i NATO som en slags fortsettelse av det middelalderske tysk-romerske rike. Et direkte fokus på "amerikansk imperialisme" med negativ vurdering ble utbredt særlig under Viet Nam-krigen, og i det siste har denne talemåten igjen blitt mer vanlig. Neokonservative amerikanske teoretikere som Robert Kagan snakker derimot nå om et amerikansk imperium i positiv forstand - et "liberalt imperium" kaller Kagan det, i en skisse av amerikansk historie som kontinuerlig ekspansjon uten isolasjonistiske faser ( hans bok Makten og paradiset ble nettopp utgitt på norsk av Cappelen.) Som kjent kritiserer Kagan europeiske politikere og intellektuelle for å drømme om evig fred via forhandlinger og kompromiss i en verden som tvert i mot har preg av hobbesiansk naturtilstand, der friheten må forsvares med voldsmakt.

I sin bok De nye krigene (tysk, Rowohlt,, Hamburg, 2002) argumenterer Herfrid Münkler blant annet for en analogi mellom tredveårskrigen (1618-48), som egentlig var en stor samling kriger, og dagens typiske kriger. Tredveårskrigens resultat historisk var en prosess i retning av disiplinering og statliggjøring av krigen som utgjorde en side av statsdannelsesprosessene i nytidens Europa. Men tredveårskrigen selv må til dels karakteriseres ganske annerledes, gjennom :

- et system av selvutrustede landsknekter som dro rundt med en mobil sosialorganisasjon, et parallelt parasitærsamfunn på resten av samfunnet som praktiserte krig som livsform;
- en stor mengde war lords (Gustav Adolf, Wallenstein, Mansfeld etc) eller voldsentreprenører i stor skala, som i sin operasjonsmåte konsekvent blandet sammen voldsanvendelse og økonomi - ut fra prinsippet om at det er krigen som må ernære krigen (Gustav Adolf), ved at soldatene tar seg til rette der de kommer;
- en måte å føre krig på som ikke tok sikte på de avgjørende slag men snarere på ødeleggelse og utmattelse;
- og en forsterkende forbindelse til verdensøkonomien, ved at gull og sølv fløt inn fra den nye verden til de krigførende.

Dagens nye kriger har lignende trekk: de er i betydelig grad basert på lite disiplinerte soldater med lette, billige og likevel effektive våpen, slik at barn kan bruke dem, til dels i en rus av sex og vold; de opereres av voldsentreprenører som satser på low intensity wars snarere enn avgjørende slag og Blitzkrieg, også fordi dette lønner seg; de er gjerne sammenfiltret med verdensøkonomien gjennom smugling av narkotika o.l.

Disse krigene foregår utenfor den vestlige statssfære, gjerne i grenseområdene for tidligere imperier og riker, inklusive koloniriker: slik som Tsjetsjenia, i Afghanistan, i Viet Nam, i Afrika - og nettopp altså i Irak, der terrorisme og gerilja er i ferd med å avløse amerikanernes Blitzkrieg. Krigene foregår gjerne i tilknytning til det som gjerne kalles failed states , som ikke har maktet å bli stater med klare skiller mellom det militære og økonomi, altså utelukkelse av voldsentreprenørenes voldsmarkeder. Kagan argumenterer i sin bok for at europeerne er for opptatt av failed states til forkleinelse for såkalte rogue states eller skurkestater i sitt syn på verden; men det perspektivet Münkler risser opp er uansett fundamentalt for å forstå de problematiske betingelsene et forsøk på Pax Americana står over for i tidsalderen for nye kriger.

Høibraatens foredrag vil bli kommentert av Iver Neumann, NUPI, som 25.8.03 utga en kronikk i Dagbladet med tittelen "USA´s mislykkede imperiefremstøt." Høibraaten anmeldte Kagans bok i Aftenposten 17.3 ( anm. kan fås på epost ved henvendelse til Helge Høibraaten), og ga et intervju om boken i siste nummer av Ny Tid.

Tid: kl. 14.15 -16.00. Sted: Norsk Senter for Menneskerettigheter, Universitetsgt. 22-24, resepsjon 3.etasje (inngang ved Norli bokhandel.)