Forum for politisk teori ved Norsk senter for menneskerettigheter

Tid: Mandag 8.12, kl. 13.15-15 (merk dag og tidspunkt!)
Sted: Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetsgt. 22-24, via resepsjon i 3. etasje (inng. ved Norli bokhandel.)

Jonathan M Hess, The University of North Carolina at Chapel Hill: Orientalism, Enlightenment and the Jewish Question: Debating Jewish Emancipation in Eighteenth-Century Germany .

The Lecture will be commented on by Helge Høibraaten, who will also lead the meeting.

Jonathan M Hess is professor of German and adjunct professor of religious studies, University of Carolina at Chapel Hill, and director of The Carolina Center for Jewish Studies there. He is the author of two major books, of which the most recent one is Germans, Jews and the Claims of Modernity, Yale University Press, 2002.

-----

I sin bok gir Hess en omfattende og fascinerende fremstilling og analyse av en serie debatter mellom jøder og tyskere i opplysningstiden, fra siste del av 1700-tallet og innpå 1800-tallet. Viktige navn er bl.a. Moses Mendelssohn, Lessing, Reimarus. Kant, Fichte, Schleiermacher, Saul Ascher, David Friedländer. Hess kommer i sitt foredrag til å konsentrere seg om noen av dem, mens Høibraaten også vil dra inn andre til diskusjon. - Opplysningen tenkte i noen grad på jødene som et mulig sosialt eksperiment: kunne de forbedres ved at de ble gitt borgerrettigheter, slik at opplysningens antakelse om menneskenaturen kunne forbedres holdt stikk? Christian Wilhelm Dohm var den fremste representanten for slik tenkning. Andre avslo en slik løsning, bl.a. eksperten på mosaisk lov Johann David Michaelis, som så for seg jødene som sukkerarbeidere på tyske kolonier i Vest-India han drømte om at Tyskland skulle skaffe seg, slik at man ble uavhengig av import fra britene. Dohm tenkte derimot at jødene kunne brukes til en slags indre imperiebygging i Prøyssen, ved at de ble gjort til bønder og håndverkere og satt til militærtjeneste. De som avslo, var preget av tidens begynnende rasespekulasjon, som hadde jødene som et sentralt tema. - Et annet tema av viktighet i boken er spørsmålet om hvorvidt opplysningens tanke om en såkalt rasjonell moralsk religion kunne brukes til å integrere jøder og kristne. Mendelssohn mente dette, han stod for en tese om at religionens kjerne var felles for alle opplyste folkeslag, men han mente likevel å kunne leve videre som ortodoks jøde, hva de jødiske seremonial-lover angikk. Dette provoserte etter hvert Kant og også hans stadig flere jødiske elever, som Ascher og Friedländer. Men flere av Kants elever kritiserte også Kant for at han lot kristendommen få en overlegen status i forhold til jødedommen: hvordan kunne han det, når jomfrufødsel og trinitet og annet ikke-rasjonelt dogmatisk innhold preget kristendommen? Dessuten var Kant farlig nær en tese om jødene som menneskehetens fiende, som Fichte førte videre med voldsomhet. Senere rehabiliterte Schleiermacher kristendommen, nå som følelsesreligion "mot de dannede blant dens foraktere", dvs. blant annet Kant , som selv ville være kristen, og hans jødiske elever. Friedländer, som var jøde, foreslo konversjon til kristendommen, men uten at man skulle tro på kristendommens dogmer, hvilket førte til etter hvert svært skarpe reaksjoner. Ved slutten av debattene står Grattenauers skrifter, som for alvor begynner å nå frem til den antisemittiske tonen som skulle prege senere tider. Men også han var opplysningsteoretiker på et vis.

Hess´ bok viser at Saids tese om at orientalismen var en i hovedsak fransk-tysk affære, må revideres. Han viser hvordan jøder som Mendelssohn og Friedländer aktivt griper inn i sin tid, med omfattende konsekvenser. Han viser hvorledes spekulativ rasetenkning preget deler av opplysningen. Han viser noen sider ved opplysningen som aktualiserer den berømte tesen om opplysningens dialektikk: undergraver opplysningen seg selv gjennom de tildels drastiske virkemidler som foreslås? Han viser også at det ikke kan være helt riktig når Gerschom Scholem i 1964 påstod at diskusjonen mellom jøder og tyskere hadde vært en enveisgate i Tyskland, et jødenes "skrik inn i et tomrom." Jødene tok politiske initiativ: Mendelssohn foreslo borgerrettighet for jøder, Friedländer til og med en konversjon til kristendommen som ville forandret denne religionen fra grunnen av. De fikk i sannhet svar, fra tidens største filosofer og teologer, som fra mer primitive forfattere. Forhistorien til det oppsving i antisemittisme som skjedde mot slutten av det nittende århundre, var mangfoldig og høyst interessant.