Forum for politisk teori

- En serie forelesninger ved Institutt for menneskerettigheter med påfølgende diskusjon

Permanent unntakstilstand eller ny verdensorden?

Etter 11. september 2001 har det vokst frem en sterk interesse blant politikere for sikkerhet, og med dette for øye har man arbeidet med lovgivning og andre tiltak som i praksis kan komme til å true den enkelte samfunnsborgers rettigheter og sikkerhet. Et sentralt tema i denne forbindelse er de diskusjoner omkring unntakstilstand og unntakslover som foregikk i det tyvende århundre, med situasjonen i mellomkrigstidens Weimar-republikk (1918-1933) som et særlig prominent og omdiskutert eksempel. Weimar-republikken var sterkt preget av terror og vold både i begynnelsen og i sine siste år, og utviklet seg til slutt henimot en slags permanent unntakstilstand. Etter Murens og jernteppets fall i 1989 slo en bølge av optimisme inn over den vestlige verden, og man begynte å snakke om en ny verdensorden som skulle innfri drømmene fra 1945. Etter Gulf-krigen, de balkanske krigene, den halv-varme krig mellom Israel og palestinerne og den 11. september, er bildet blitt mye mer uklart, og tendenser i retning sterk pessimisme gjør seg gjeldende. Går vi mot en permanent unntakstilstand overvåket av en hegemonisk verdensmakt, eller kan man skimte konturene av en ny verdensorden der Kants idé om en verdensborgerrett slår gjennom?

Institutt for menneskerettigheter arrangerte våren 2002 5 møter om temaer i denne forbindelse. Møtene ble ledet av Helge Høibraaten, Filosofisk institutt, NTNU.

Fredag 8. februar og 8.mars holdt Høibraaten to forelesninger med sterk vekt på diskusjonene om unntakstilstanden og om hvem som er forfatningens "vokter" i Weimar-republikken, og til diskusjonen om de såkalte "Notstandsgesetze" og terrorisme i Forbundsrepublikken Tyskland på 60- og 70-tallet. Også de norske unntakslovene fra 50-årene ble berørt i serien, hovedsakelig i forelesningen 31. mai, der høyesterettsdommer Ketil Lund bl.a. redegjorde for den norske beredskapslovsproblematikken.

Møtet var det foreløpig siste i serien. Unntakstilstands- og sikkerhetsproblematikk har vært behandlet dels mer systematisk (ut fra politisk filosofi og rettsfilosofi), og dels mer historisk (med vekt på den tyske Weimar-republikken i mellomkrigstiden, og på diskusjonene om unntakslover i Vest-Tyskland frem til det endelige parlamentsvedtaket i 1968; dessuten har det vært litt om USA (borgergkrigen) og om de franske unntakslovene fra 1958.)