Invitasjon til lansering av Årbok om menneskerettigheter i Norge for 2006
Lanseringsfrokost med paneldebatt om ytringsfrihet og blasfemi
Tid: Fredag 11. mai kl. 08:30 - 10:00 (dørene åpnes kl. 08:00 for frokostservering)
Sted: Hambros Café og Conditori, Kristian IVs gate 7
(Påmelding: 930 30 015)
Program:
08:00:
Dørene åpnes / Frokost
08:30:
Velkommen og presentasjon av Årboken 2006 ved Hans Petter Graver, styreleder ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
08:45:
Paneldebatt: På tide å oppheve den norske blasfemiparagrafen?
- Abid Raja, advokat, medlem av Det kriminalitetsforebyggende råd
- Eivind Smith, professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo
- Jan Helgesen, førsteamanuensis, Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo
- Shoaib Sultan, statsviter
- Ulla Schmidt, forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning og professor II ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo
Debattleder: Aslak Bonde
10:00:
Avslutning
Bakgrunn:
Hvor langt ytringsfriheten rekker, og hvor grensen for hva som bør tillates og hva som bør forbys av hensyn til å verne religion, det hellige eller menneskers religiøse følelser er, og har alltid vært, omstridt.
Karikaturstriden har bidratt til å sette forholdet mellom ytringsfriheten og den norske blasfemiparagrafen på dagsorden - og synliggjort behovet for ny grundig debatt om forholdet mellom ytringsfrihet og religions- og livssynsfrihet og vern mot hets på grunnlag av religion. Ikke minst har det blitt tydelig at det er behov for fornyet vurdering av om og eventuelt hvordan grensene for ytringsfriheten i norsk lovgivning bør ta høyde for globale forhold.
15. desember 2006 fremmet Carl I Hagen og Siv Jensen forslag om å oppheve blasfemiparagrafen i den norske straffeloven, straffeloven § 142 (Dokument nr. 8: 25 2006–2007). Som bakgrunn for forslaget vises blant annet til at det etter karikaturstriden er blitt tatt til orde for en revitalisering av paragrafen.
Justisministeren har i brev til Stortinget 24. januar 2007 gitt uttrykk for sitt syn på forslaget. Han viser til at regjeringen for tiden arbeider med forslag til ny straffelov – spesiell del, og at blasfemiforbudet vil bli vurdert i den sammenheng. Justisministeren fremhever at Justisdepartementet vil bygge både på blant annet straffelovkommisjonens vurderinger i NOU 2002: 4 når det gjelder hvilke handlinger som bør forbys og medføre straff, og Ytringsfrihetskommisjonens utredning NOU 1999: 27. Justisministeren tilrår derfor at justiskomiteen avventer regjeringens samlede forslag til ny straffelov – spesiell del, før komiteen tar stilling til spørsmålet om å oppheve blasfemiparagrafen.
Justiskomiteen tok stilling til spørsmålet 27. mars 2007 og flertallet gikk inn for utsettelse til straffelovkommisjonen legger frem sitt forslag til revisjon av straffelovens spesielle del i 2008. Odelstinget skal stemme 10. mai 2007.
Noen av de spørsmål vi håper panelet vil belyse er:
- Hva dreide karikatursaken seg om? Er det retten til ytringsfrihet som står på spill? Dersom ytringsfriheten tas på alvor: innebærer dette at det som er kontroversielt å trykke må trykkes? Tilsier begrunnelsene for det menneskerettslige vernet for ytringsfriheten at denne type ytringer ikke bør gripes inn i? Hvilke konsekvenser har det eller bør det ha at ytringsfriheten som menneskerett også medfører ansvar?
- Innebærer regjeringens unisone beklagelse av ytringsfrihetens konsekvenser under karikaturstriden en trussel mot den reelle ytringsfriheten? Også regjeringens representanter har ytringsfrihet, men tilsier deres posisjon og makt at de bør avstå fra ytringer som reelt sett skaper et sterkt press fra å avstå fra farlige eller sårende ytringer - eller bør den norske presse utvise mot og tåle presset?
- Er ytringer som gjelder religion, slik som å stille spørsmål ved billedforbud, uegnet for allmenn debatt? Tilsier en faktisk verdipluralisme at enkelte tema ikke bør tas opp? Hva ligger i de kravene som stilles om at enhver skal opptre med ”respekt” og ”toleranse” overfor ulike religioner og kulturer? Er disse kravene rettslig forankret eller av etisk karakter?
- Er straff egnet som virkemiddel for å hindre ytringer som er egnet til å såre på grunnlag av religion? Hva bør være den vernede interesse for et eventuelt straffeforbud: religionen, religiøse følelser eller beskyttelse mot trakassering og hets på grunnlag av religion? Eller dreier saken seg primært om hets av muslimer? Og bør det foreligge rettslig vern mot denne type hets?