Tilbakemelding på tekst

Å gi tilbakemelding på hverandres tekster kan være en nyttig arbeidsform for å tilegne seg gode skriveferdigheter eller for å forbedre teksten sin. Tilbakemelding kan tjene mange formål og ta ulike former.

To studenter sitter sammen og skriver, flere studenter i bakgrunnen som diskuterer

Det er mange fordeler ved å bruke tilbakemelding på tekst som studieteknikk. Foto: Oda Hveem/UiO.

Eksempler på ulike former for tilbakemelding på tekst:

  • Tilbakemelding på materiell juss i en praktikumsoppgave
  • Tekstorientert tilbakemelding på formidling og skriving, for eksempel til semesteroppgaven Korrekturlesing og «språkvask»
  • Samskriving 

Hvorfor skrive og motta tilbakemeldinger? 

Å gi tilbakemelding på hverandres tekster er en effektiv arbeidsform. Når man får tilbakemelding på sin egen oppgave avdekkes utilstrekkeligheter og feil på en direkte og konkret måte. Man tvinges da til å ta stilling til det man ikke behersker så godt. Det er nettopp der læringspotensialet ligger. Dessuten er det også læring i å gi tilbakemeldingen – man lærer ved å lære bort. 

Videre er denne måten å arbeide med tekst velegnet til å forbedre sine skrive- og formidlingsferdigheter helt generelt. Ved å vurdere ulike tekster øver man opp evnen til å skille mellom en god og en dårlig tekst. Skrive- og formidlingsferdigheter er svært viktig i arbeidslivet, enten man skal forfatte begrunnelse for vedtak eller skrive et overbevisende prosesskriv. 

Hva bør tilbakemeldingen kommentere på? 

I en juridisk kontekst vil en tilbakemelding gjerne fokusere på to spørsmål. Det første er om jussen i teksten er faglig holdbar eller korrekt. Det andre er om teksten kommuniserer på en god måte, som gjør at du som leser enkelt kan henge med og forstå dens budskap. Når du gir tilbakemeldinger på juridiske tekster er det særlig disse to spørsmålene du bør ha som mål å besvare:

  • Er jussen faglig holdbar eller korrekt? 
  • Formidler teksten det juridiske budskapet på en klar og forståelig måte?

Avhengig av omstendighetene står man imidlertid ganske fritt til å fokusere mer eller mindre på det ene eller andre spørsmålet. I en semesteroppgave eller annen akademisk tekst vil formidling ha en særlig betydning. I en praktikumsoppgave vil jussens holdbarhet være et særlig fokus. Faglig holdbarhet og hvorvidt teksten kommuniserer henger imidlertid ofte sammen. Bak en uklar tekst skjuler det seg gjerne en uklar tanke, og en uklar tanke er sjelden godt juridisk håndverk. 

Tilbakemeldingens to komponenter: Løpende kommentarer og helhetsvurdering

Det er svært vanlig å utforme en tilbakemelding med to komponenter. Den første er de løpende kommentarene gjennom teksten ved hjelp av spor endringer og sett inn kommentar. En kort veiledning om disse verktøyene finner du rett under . Den andre komponenten er en mer helhetlig tilbakemelding. 

To funksjoner i Word: Spor endringer og kommentar

Løpende kommentarer i teksten

De løpende kommentarene påpeker feil, utilstrekkeligheter og alternativer på de steder hvor det er aktuelt. Husk å vurdere hvilket nivå du skal legge deg på med disse utfra tekstens karakter. Om teksten er et førsteutkast og ikke gjennomarbeidet har det lite for seg å kommentere alskens skrivefeil. Da bør du heller kommentere på tekstens innhold og struktur. Om det derimot er et gjennomarbeidet sisteutkast bør kommentarene dine være fokusert på språkvask og andre mindre endringer. 

Ved bruk av løpende kommentarer bør forfatterens generelle nivå være styrende for kommentarenes omfang og innhold. Dersom forfatteren sliter med helt grunnleggende setningsstruktur, er det neppe tjenlig å kommentere på at vedkommende også kan variere setningsstrukturer og bruke bindeord for å skape flyt i teksten. Dette ligger på et helt annet nivå. 

Ha i bakhodet forholdet mellom spor endringer eller kommentarer. Dersom det bare er tale om en kommafeil kan det være lurt å bruke spor endringer. Er det derimot et helt avsnitt som er rotete og ustrukturert er det neppe tjenlig at du går hardt til verks og omformulerer hele avsnittet på vegne av forfatteren. Da vil det som oftest være bedre å sette inn en kommentar som presist forklarer manglene ved avsnittet, slik at forfatteren selv kan omformulere det.  

Ofte vil en kombinasjon av spor endringer og kommentar være optimalt. Generelle tilbakemeldinger i kommentarform kan være vanskelige å operasjonalisere. Derfor er det lurt å synliggjøre med eksempler, ved hjelp av spor endringer. 

Husk også at forfatterens «stemme» og skrivestil vanligvis bør bevares. Det finnes mange gode måter å skrive på, og det er rom for legitim uenighet om hva som er en god formulering. 

Helhetlig tilbakemelding 

En helhetlig tilbakemelding er en liten tekst i seg selv; pent strukturert med avsnitt og en fornuftig struktur. Denne sjangeren kjenner du – riktignok ofte i en heller kort versjon – fra tilbakemeldingene på fakultetsoppgavene. Retternes retningslinjer finner du her. Fakultetsoppgaveretterne opererer med seks viktige punkter som bør kommenteres i helhetsvurderingen:

  1. Problemstillinger
  2. Juridiske kunnskaper
  3. Rettskildebruk
  4. Drøftelser
  5. Fremstillingsevne
  6. Generelt (Råd om hva vedkommende særlig bør fokusere på) 

Det kan være fornuftig å ta utgangspunkt i disse punktene ved vurdering av en praktikumsoppgave. En helhetsvurdering med utgangspunkt i disse punktene vil være særlig orientert mot det spesifikt juridiske. Et alternativ kan være en helhetsvurdering som er mer rettet mot skriveferdigheter og formidlingsevne. Et slikt format kan være særlig nyttig ved tilbakemelding på mer akademiske tekster, for eksempel semesteroppgaven. 

Eksempel på formidlings- og tekstorientert helhetsvurdering:

  • Juridiske ferdigheter 
  • Selvstendighet og originalitet 
  • Tilgjengelighet og formidlingsevne, herunder språk og språklig flyt 
  • Struktur, bruk av avsnitt, koherens/sammenheng 
  • Helhetsvurdering

Ingen av eksemplene overfor er fasiter på hvordan helhetsvurderinger bør utformes, men kan være nyttige utgangspunkter om du er uerfaren med å gi tilbakemelding på tekst. Ta gjerne utgangspunkt i ett og ett punkt og gi dem hvert sitt avsnitt. En helhetsvurdering kan gjerne være på omtrent en A4-side eller mer.

Som et middel for læring vil den helhetlige tilbakemeldingen være svært viktig. De løpende kommentarene vil påpeke mange utilstrekkeligheter og alternative fremgangsmåter, men mottakeren vil ikke alltid være i stand til å omsette de helt konkrete tilbakemeldingene til generelle forbedringspunkter. Her kommer helhetsvurderingen inn: Den supplerer og forklarer de løpende kommentarene, på en slik måte at mottakeren forstår hva vedkommende bør jobbe med fremover.

Samskriving

Samskriving er en form for tekstarbeid hvor flere personer arbeider på samme tekst. Resultatet blir én tekst med flere forfattere. Antagelig er du ikke helt fremmed for samskriving. For eksempel er det ikke uvanlig at man jobber med en oppgave sammen i en kollokvie.  

Fordeler med samskriving

Samskriving har flere fordeler. Er du for eksempel usikker på hvordan du skal skrive tolkningen av en viktig lovbestemmelse? Da kan det være nyttig å samle kollokviegruppa for å samskrive tolkningen. Da kan dere utveksle styrker og svakheter med ulike formuleringer og sammen resonnere dere frem til et godt resultat. 

Hvordan samskrive?

I Microsoft Teams er mesteparten av funksjonaliteten man finner i Word bygget inn, herunder spor endringer og sett inn kommentar. Ved hjelp av Teams kan du også ringe andre i teamet ditt, og ha en videosamtale samtidig som dere arbeider på dokumentet. Til sammen gjør dette det enkelt å samarbeide om et dokument. 

Et annet alternativ for synkron dokumentredigering er Google Docs, som mange er kjent med fra før av. Også Google Docs har mulighet for å spore endringer og sette inn kommentar. Spor endringer finner du ved å skru på “forslag” på ikonet i øverst i høyre hjørne: 

Skjermbilde fra Google docs, som viser hvor ikon for spor endring
Her ser du hvor du finner ikon for "forslag" i Google docs.

 

 

 

Veiledninger

Dokumentsamarbeid og samtidig redigering (microsoft.com)

Hvordan bruke OneDrive

Publisert 20. okt. 2021 08:05 - Sist endret 19. mars 2024 16:46