Internasjonale prosedyrekonkurranser (JUS5042 - Moot Court)

Om pilotprosjektet

Som en del av prosedyresatsingen til CELL var det et mål å revitalisere valgemnet JUS5042 - Moot Court (tidligere JUS5040) gjennom et pilotprosjekt. I valgemnet deltar studenter på internasjonale prosedyrekonkurranser. Gjennom søknader og intervjurunder ble det valgt ut 3-5 studenter per lag. Under en internasjonal prosedyrekonkurranse får lagene presentert en fiktiv rettsak. Lagets oppgave er å skrive et prosesskriv på høsten og deretter prosedere saken for et dommerpanel på våren. I forkant av konkurransen fikk lagene undervisning av faglærer, og oppfølging av en studentcoach.

Frem til pilotprosjektet ble lansert krevde det svært mye av studentene å ta emnet. De måtte selv danne et prosedyrelag, skaffe veileder, og håndtere alle praktiske og administrative spørsmål. Det var heller ingen fast ordning for hvordan reise og opphold skulle dekkes. 

Én målsetning med pilotprosjektet har vært å flytte ansvaret for organiseringen av emnet fra studentene, og over til fakultetet. Fakultetet kunne synliggjøre målsetningen om satsing på muntlige og skriftlige ferdigheter gjennom tydeligere eierskap og tilrettelegging for deltakelse i konkurransene. I tillegg ville fakultetet sikre at opplæringen som skjer i undervisningen og coachingen er tilstrekkelig for å kunne gi studentene studiepoeng. Tidligere har kontrollen ligget i at faglærer godkjenner deltakelse på konkurranse, uten å vite hva studentene har lært. Pilotprosjektet ble avsluttet våren 2023, og ble satt i ordinær drift høsten 2023.

Hvordan ble pilotprosjektet gjennomført?

Undervisning

Undervisning og oppfølging i pilotprosjektet var strukturert rundt forelesninger, veiledning og deltakelse i ulike øvelsesrunder (pre-moots) før prosedyrekonkurransene. Opplegget startet med forelesninger på høsten. De fire lagene hadde noen felles forelesninger, og noen forelesninger rettet spesifikt inn mot prosedyrekonkurransen deres.

Alle lagene i pilotprosjektet hadde veiledning av en studentcoach. For tre av fire konkurranser var dette en student som selv hadde deltatt i en prosedyrekonkurranse. For det fjerde laget var studentcoachen en advokatfullmektig, utpekt av en ansvarlig vitenskapelig ansatt ved fakultetet. Studentcoachen var essensiell i oppfølgingen av laget. Det var en forventing fra organisatorene av de fire konkurransene at alle hadde én ansvarlig veileder. Dette var personen som var tettest på laget.

I forkant av konkurransene ble det arrangert øvelsesrunder. Dette er frivillige tilbud som organiseres av andre deltagende lag. Tre av fire lag deltok på slike øvelsesrunder. Dette ga studentene et realistisk bilde på hva som venter de i selve konkurransen de senere skal delta på. De får også et innblikk i nivået på konkurrerende lag.

Vurderingsform

Vurderingsformen besto av et skriftlig og et muntlig element. Det skriftlige elementet var innleveringen av prosesskrivet. Skrivet måtte være på et nivå som kunne leveres til konkurransen og tilfredsstille kravene som gjaldt der.

Det muntlige elementet var en generalprøve som gjennomføres på fakultetet. Generalprøven var et åpent arrangement i Gamle Festsal. Både ansatte, studenter, familie og venner kunne være i publikum. Dommerne var personer med relevant kompetanse innenfor fagfeltet, og gjerne personer med erfaring fra å ha deltatt i den aktuelle konkurransen. Deltakelse på generalprøven var studiepoenggivende i emnet.

Basert på disse to elementene gis studenten bestått eller ikke-bestått. Gjennomføring av reisen og lagets prestasjoner i konkurransen, var utenfor vurderingen av emnet.

Valg av konkurranser

For pilotprosjektet ble fire konkurranser valgt ut: Jessup, Telders, Vis Moot og Nuremberg. Det var først og fremst viktig å velge konkurranser som faglærerne hadde kjennskap til, og som man kunne tilby veiledning og undervisning i. Disse konkurransene hadde også påmelding og skriving av prosesskriv på høsten og muntlig prosedyre på våren. Dette gjorde det enklere å gjennomføre felles undervisning.

Et ytterligere moment var å få til en viss faglig bredde i sammensetningen av konkurranser. Med tanke på at prosedyrekonkurransene er internasjonale må også det materielle faget konkurransen holdes innenfor være internasjonalt. De fire konkurransene som ble valgt omhandlet henholdsvis alminnelig folkerett, internasjonal kommersiell voldgift og internasjonal strafferett. 

Struktur og ressurspersoner

En av de viktigste endringene pilotprosjektet la opp til, var å bygge en tydeligere og mer stabil struktur av staben som drifter emnet. Tydeligere ansvarsområder for de ulike posisjonene gjør det lettere for både studenter og stab å henvende seg til rett person, samt ha et klart bilde av hvilket ansvar man har påtatt seg. I det følgende struktureres arbeidsoppgaver for de ulike posisjonene i staben.

Faglærer

Faglærer har ansvar for det obligatoriske undervisningsopplegget. Dette bør legges opp i samråd med lagets veileder. Dersom studentene har spørsmål til undervisningen, rettes disse til faglærer. Videre står faglærer ansvarlig for å finne ressurspersoner som skal holde forelesningene, dersom dette ikke blir vedkommende selv. Faglærers rolle er overordnet, og det er her hovedansvaret ligger.

Faglærerne har ansvar for å:

• Ha en innledende samtale med laget om deres tanker rundt skriftlig innlevering
• Veilede veilederne
• Lese gjennom utkast til prosesskriv to ganger
• Delta på en forberedende muntlig øvingsrunde med laget hen har faglig ansvar for
• Være til stede under generalprøven
• Finne dommere til generalprøven
• Ordne attester for deltakere
• Rekruttere veiledere og studenter til sin konkurranse

Studentcoacher

I pilotprosjektet ble det ansatt to veiledere, eller såkalte "studentcoacher". Studentcoachene hadde ansvar for oppfølging av laget, samt å koordinere veiledningen sammen med sin andre veileder - både i forbindelse med de skriftlige og muntlige forberedelsene. 

Studentcoachen har ansvar for å:

• Lage en plan for innlevering av skriftlige innlegg i starten av høstsemesteret
• Lese gjennom og kommentere de skriftlige innleggene
• Lage en plan for muntlige øvelser i starten av vårsemesteret
• Være tilgjengelig for spørsmål fra deltakerne under hele veiledningsperioden
• Være med studentene på pre-moots og moots (holde øvingsrunder i forkant, være til stede under selve runden, og gi feedback etter hver runde)
• Sørge for alt det administrative rundt oppmelding og kontakt med administrasjonen for konkurransen

Medlemmene i pilotprosjektet anbefalte at hvert skulle ha en veileder og to biveiledere. Hensikten var at biveilederne følger veiledningsprosessen med laget, men ansvaret ligger på veilederen, som sørger for at ting blir gjort. Etter å ha vært biveileder én runde og høstet erfaring fra hvordan veilederen har gjort jobben, kan biveilederne “rykke opp” som veileder. Med denne strukturen vil emnet selv generere flere potensielle veiledere hvert år, og man sikrer kontinuitet og kompetanseoverføring.

Hva mente studentene om pilotprosjektet?

Tilbakemeldingene fra studentene viser at dette er et emne som har gitt dem god og viktig erfaring. Samtlige studenter svarer at de ville anbefalt andre medstudenter å delta i en internasjonal prosedyrekonkurranse. I det følgende kan du lese mer om hva studenten mente om de ulike delene av pilotprosjektet.

Studentenes vurdering av forelesningene

Studentevalueringene ga forelesningene blandet respons. Noen så ikke relevansen, mens andre mente materialet burde vært spredt over en lengre periode for å unngå for mye informasjon på kort tid. Andre foreslo at forelesernes tid burde omdisponeres til oppfølging i mindre grupper. Et av lagene fikk motstridende beskjeder og tilbud om private forelesninger på tvers av fellesopplegget. Dette gjorde at laget var fraværende på deler av forelesningene.

Studentenes vurdering av veiledning

Det ble understreket i studentevalueringene at veilederen må ha tid til å følge opp laget. Dessverre var oppfølgingen varierende i pilotprosjektet, noe evalueringene reflekterte. På spørsmål om hvilke kvaliteter fakultetet burde se etter når ansvarlige veiledere ansettes var studentene samstemte. Veilederen må kunne være tilgjengelig for laget, bør ha erfaring fra å ha deltatt på en prosedyrekonkurranse selv, og må kunne strukturere arbeidet for laget. Veileder vil med dette vite hvor «skoen trykker» og hva som er typiske utfordringer som laget står ovenfor.

Studentenes vurdering av øvelsesrunder

Samtlige studenter understreket betydningen av å delta på øvelsesrunder. Én student skrev at betydningen av deltakelse på øvelsesrunder var «Very relevant. Cannot emphasize this enough». En annen skriver:

«The pre-moot was essential for the competition. It was such a good practice that we could not have been without. The arbitrators in the pre-moot gave good feedback that we worked on until the actual moot. […] I think there should definitely be attendance at at least one pre-moot if not more.»

Veien videre etter pilotprosjektet

CELL har pilotert deltakelse i prosedyrekonkurranser, herunder rekruttering, finansiering og bestilling av reiser, rekruttering og finansiering av veiledere, undervisningsopplegg, øvelsesrunder og generalprøver. Det er ansatt faglige fellows for å følge opp den faglige delen av undervisningen. Pilotprosjektet ble satt i ordinær drift høsten 2023. I det følgende beskrives endringene som fulgte fra pilotprosjektet til ordinær drift.

Studiepoeng og uttelling

Samtlige studenter i pilotprosjektet meldte at arbeidsmengden var mer enn de 10 studiepoengene skulle tilsi. Det ble gjort et overslag på antall timer som var nødvendig å bruke på emnet. Overslaget viste at studentene brukte ca. 963,5 timer. Konkurransene som ble valgt ut i pilotprosjektet er blant de mest anerkjente internasjonale prosedyrekonkurransene, og krever derfor mye innsats. Våren 2023 ble det i PMR, vedtatt å øke emnets omfang fra 10 til 20 studiepoeng fra og med høsten 2023.

Det ble også bestemt at konkurranser som skulle gi studiepoeng måtte være inkludert i undervisningsopplegget som tilbys ved fakultetet. Flere konkurranser som tidligere var godkjent og studiepoenggivende ble dermed fjernet, og studenter som deltar på disse får ikke innpasset studiepoeng. Dette var for å sikre hva fakultetet gir studiepoeng for, og undervisningen som gis er beste kontroll på dette.

Undervisning og vurdering

Undervisningen og læringen frem til de ulike konkurransene er det som gir studiepoeng. Fra høsten 2023 ble det lagt opp til en felles forelesningskomponent. Med dette sørger man for at lagene har den materielle kunnskapen de trenger og bør ha etter et valgemne på dette nivået. Det var også ressursmessig fornuftig å samle undervisning for gruppen som helhet. Det var behov for at forelesere tok en tettere rolle i oppfølging av lagene i samspill med studentveiledere. Vurderingsform ble satt til generalprøven, som gjennomføres på fakultetet, der ansvarlig faglærer deltar og fungerer som en monitor for studiepoeng. Nytt for høsten 2023 var at også advokatfirmaer som sponser lagenes reise til de internasjonale konkurransene fikk delta på generalprøven. Vurderingsformen i pilotprosjektet fungerte fint, og ble videreført.

Struktur og ressurspersoner

Som nevnt tidligere, anbefalte medlemmene i pilotprosjektet at hvert lag har én veileder og to biveiledere. Ved overføring til fakultetet ble dette likevel ikke mulig av finansielle hensyn. Gjennomføring høsten 2023/våren 2024 ble gjort med to veiledere som var sidestilt.

Ressursbruk og ekstern finansiering

Utgifter til reise og opphold for selve konkurransene er det mest kostnadskrevende med emnet. Det var ikke rammer for at fakultetet kunne dekke disse på fast basis. Høsten 2023 ble det derfor innledet samtaler med utvalgte advokatfirmaer om mulig sponsing av reise til konkurransene. Tre advokatfirmaer sponser nå hver sin konkurranse. Høsten 2023 fikk Schjødt sin nordiske prosedyrekonkurranse inn som del av porteføljen.

Arbeidet med å innlemme flere konkurranser i det nye undervisningsopplegget fortsetter. Nå har emnet en struktur for at flere konkurranser og medfølgende sponsing fra advokatfirmaer, kan legges til i porteføljen. En forutsetning for ekstern finansering var at driften av valgemnet ikke må være avhengig av eksterne sponsorer. Derfor skiller man mellom arbeidet frem mot konkurransen og konkurransedeltakelse. Slik tydeliggjør man skillet mellom hva som gir studiepoeng og hva private aktører bidrar med. 

Porteføljen av konkurranser studenter kan delta på ble også endret fra pilotprosjektet, der Jessup, Telders, Vis Moot og Nuremberg inngikk. Man lyktes ikke med å finne sponsor til Telders, og konkurransen er tatt ut av porteføljen midlertidig. Nuremberg ble også fjernet ettersom konkurransen finner sted i sommerferien. Dette var et ugunstig tidspunkt for studentene, i tillegg til å være utfordrende med tanke på administrasjon og oppfølging.

Emnet vurderes basert på det skriftlige prosesskrivet og en muntlig generalprøve gjennomført på fakultetet. Reisen til konkurransen og selve gjennomføringen av den er utenfor valgemnets rammer, og kan ses på som en gulrot. Det betyr at dersom en student ikke kan delta på reisen, har det ingen konsekvenser for godkjenning av gjennomført emne.

Overføring av emnet til fakultetet

Et notat er utformet om hva fakultetet må overta av opplegg og gjennomføring. Fakultetet har til nå overtatt koordinering av emnet. Våren 2024 overleverte CELL fortløpende overføringsnotater. Dette inkluderer gjennomføring av generalprøvene, som er ansett som eksamen og studiepoenggivende, i tillegg til alt om rekrutteringsprosess. Høsten 2024/våren 2025 overtar fakultetet også finansiering av veiledere.

Evaluering og kvalitetsutvikling

Våren 2024 ble det utsendt en evaluering til studentene som meldte seg på emnet høsten 2023. Endringene emnet gikk gjennom i etterkant av pilotprosjektet skal evalueres høsten 2024. Kvalitetsutviklingen av emnet vil skje på bakgrunn av resultatene fra evalueringen. I tillegg vil samarbeid med advokatfirmaer evalueres.

Vedlegg/ressurser

Evalueringsrapport av JUS5042 - Moot Court

Rapport om prosedyrerettet undervisning ved Det juridiske fakultet

Prosess og strafferett i ny drakt! (Artikkel)