Morten Nadim er førsteamanuensis på Institutt for offentlig rett og nestleder i CELL. Han har vært en av pådriverne for CELL sin prosedyresatsning som har som hovedmål å øke muntlig ferdighetstrening i jusutdanningen.
– Vi startet denne prosedyresatsingen fordi vi erkjente at det var svært få muntlige innslag i jusutdannelsen. Det å ha muntlige øvelser i undervisningen er fornuftig uansett, og da prosedyren er en særjuridisk øvelse ble det naturlig å fokusere på den i undervisningssammenheng, forteller Morten.
– Hvorfor tror du ikke det har vært mer prosedyre på timeplanen frem til nå?
– Det er et godt spørsmål. Jussen har tradisjonelt vært, og skal også være en teoretisk, akademisk disiplin med fokus på skriftlighet. Praktisk håndverk, som prosedyre, har derfor blitt nedprioritert. Men frem til for 40-50 år siden var muntlige eksamensformer vanlige ved fakultetet, så akkurat det med fokus på muntlighet er egentlig ikke så nytt som det kanskje føles.
En verdifull erfaring
Når man ser på hva som finnes av obligatoriske muntlige innslag på master i rettsvitenskap, så er det faktisk ikke så mange. Etter initiativ fra CELL finnes det nå prosedyreinnslag på andre og fjerde studieår, og flere valgfag for de som ønsker å dykke dypere inn i dette. Morten kan fortelle at det har vært litt skepsis rundt innføringen av prosedyre i undervisningen på master i rettsvitenskap.
– Et gyldig motargument er at vårt primære oppdrag er å utdanne gode jurister, ikke nødvendigvis advokater. Prosedyre er en særegen sjanger for advokater, men vi anser det likevel som nyttig at studentene får en smakebit på prosedyren.
– Hvorfor bør man som student velge prosedyrefag?
– Prosedyrefagene er nyttige for de som planlegger å praktisere jus for domstolene. De gir en generalprøve under ordnede forhold, slik at man er bedre forberedt om man vil bli advokatfullmektig. Selv for de som ikke planlegger å bli advokater, gir valgfagene verdifulle muntlige ferdigheter.
– Har du noen tips til studenter som synes det er skummelt å delta muntlig?
– Jeg vil anbefale alle å kaste seg ut i det. Deltagelse i muntlige øvelser gir verdifull erfaring og forbereder deg til muntlig eksamen. Selv om det kan føles skummelt, er det trygt i undervisningssammenheng og vil gjøre deg mer komfortabel over tid.
Studentperspektivet
Melissa Sabamali har ikke bare tatt prosedyrefagene på master i rettsvitenskap, hun har også vært med på å utvikle de som studentpartner i CELL. Hun forteller lattermildt om sin første internasjonale Moot Court øvelse.
– Jeg deltok i Moot Court og husker min første øvelse i Budapest. Det var en stor opplevelse med en kompleks sak og mange detaljerte spørsmål fra dommerne. Selv om det var utfordrende, var det en veldig nyttig erfaring. Man blir redd for å dumme seg ut, men så kommer man jo til å dumme seg ut, og sånn er det i retten også. Man kan aldri være hundre prosent forberedt, så det er en god erfaring å ha stått i en sånn situasjon før, sier Melissa.
– Hvor viktig mener du at prosedyre er i jusutdanningen?
– Prosedyreøvelser er viktige fordi de trener ferdigheter utover det vi vanligvis gjør i kursundervisningen. Man utvikler både muntlige og skriftlige ferdigheter og lærer å argumentere strategisk.
– Er prosedyrevalgfagene kun for de som vil bli advokat?
– Nei, definitivt ikke. Selv om prosedyrefagene er nyttige for de som vil prosedere i retten, lærer man også ferdigheter som er verdifulle i mange juridiske stillinger. Argumentasjon, juridisk metode og muntlige presentasjonsferdigheter er nyttige uansett hvilken vei man velger.