Under den nasjonale konferansen «Juss møter medisin» 5. – 6. september på Radiumhospitalet hadde sentrale medisinske og juridiske forskere, forvaltningsjurister og klinikere innlegg om hvorvidt jussen fremmer moderne medisin. Konferansen samlet rundt 170 deltakere. Arrangører av konferansen var Nasjonalt kompetansenettverk for persontilpasset medisin (NorPreM), Forskningsgruppen for livsvitenskap ved Juridisk fakultet, Universitet i Oslo (UiO), og Juridisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS).
Moderne medisin blir mer og mer teknologiavhengig og digitalisert, noe som gir grunnlag for nye rettslige spørsmål og om lovgivningen setter en tilstrekkelig ramme for teknologiene. Innslaget av EØS-retten gir nye utfordringer med tolkning av hvordan nye teknologier er regulert.
Det ble diskutert hva som er rettslige barrierer og om de gir uønskede virkninger på bakgrunn av nye medisinske metoder, og behov når det gjelder alvorlige sykdommer, hensynet til barn og personer med sjeldne lidelser.
Lars Eikvar, Helse Sør – Øst RHF, og Ole Christian Fauchald, instituttleder ved Institutt for offentlig rett, UiO, åpnet konferansen.
Professor Jørn Øyrehagen Sunde ved juridisk fakultet i Oslo delte sine refleksjoner over utviklingen fra Magnus Lagabøter til kunstig intelligens, og viste at noen av de utfordringene vi står overfor i dag ikke er nye selv om de er mer altovergripende.
Hege Russnes, leder for NorPreM og patolog ved OUS, gav en innføring i hva Persontilpasset medisin er, utviklingen som har skjedd i medisinen og hvordan også bruk av kunstig intelligens nå endrer det medisinske behandlingstilbudet. Andre medisinskfaglige innlegg beskrev nye behandlingstilbud og nye pasientgrupper, og utfordringene ved uklarhet om juridiske reguleringer. Persontilpasset medisin omfatter forskning og medisinsk behandling som involverer en rekke fagmiljøer, og helsehjelpen har innslag av forskning.
Flere medisinere synliggjorde utfordringene med å tilby persontilpasset medisin og å bruke KI i medisinsk diagnostikk og behandling. Det ble særlig trukket frem utfordringene med barn og personer som har sjeldne sykdommer.
Kari Steig, helse- og omsorgsdepartementet, trakk frem handlingsrommet som ligger i dagens lovgivning.
Anne Kjersti Befring, professor ved det juridiske fakultet i Oslo, pekte på at det er ulike former for rettslige barrierer, at lovene ikke er tilstrekkelig tilpasset nye teknologier slik at det kan være nødvendig med lovendringer og at de ofte tolkes feil i sykehusene. Hun ga eksempler på rettslige barrierer som det må gjøres noe med. Befring tok opp utfordringer med helsehjelp til barn og personer med sjeldne sykdommer i sitt andre innlegg.
Professor Trude Haugli ved juridisk fakultet i Tromsø viste til barns særskilte rettigheter og utfordringer som oppstår når reglene benyttes i klinikken og når helsehjelpen har innslag av forskning.
Vibeke Blaker Strand, professor ved juridisk fakultet i Oslo, viste hvordan diskrimineringsretten kan sette en ramme for vedtak i helse- og omsorgsretten, og samspillet mellom diskrimineringsretten og helseretten.
Oda Bakken, advokat ved OUS, og flere juridiske forskere trakk frem sentrale rettslige spørsmål ved utvikling og bruk av KI.
Et gjennomgangstema som både jurister og medisinere tok opp var sammenhengen mellom regelverket som skaper uklarheter og hvem som skal ta beslutninger og har ansvar. KI som medisinsk utstyr innebærer at KI-forordningen, medisinsk utstyrsforordningen (ev. IVD) og personvernforordningen vil komme til anvendelse i tillegg til helselovene. Flere pekte på utfordringer, i særlig grad når det gjelder IVDR, med å få tilgang til nødvendig utstyr på grunn av reguleringsbyråkrati, og feiltolkninger når EU-forordninger skal brukes innenfor helsesektoren. Kompleksiteten med nye teknologier og juridiske reguleringer ble tatt opp av flere.
Helsedirektoratet har rådgivning i forbindelse med bruk av KI. Datatilsynet har opprettet en «sandkasse» for personvennlig innovasjon og digitalisering der du kan få råd og hjelp.
Konferansen ble avsluttet med en refleksjon av professor emerita Inger-Johanne Sand, det juridiske fakultet i Oslo, og emeritus Arvid Heiberg, pensjonert medisinsk genetiker fra Oslo universitetssykehus, tidligere overlege og professor i klinisk genetikk. Begge pekte på nødvendigheten av økt kompetanse og tverrfaglig samhandling, og pekte på viktigheten av å være lydhøre for hverandres fag. Vi har handlingsrom, men opplever likevel flere begrensninger. Begge pekte på den omfattende kompleksiteten i både medisinen og jussen i dagens spesialisthelsetjeneste, mens teknologi og økonomi har sin egen dynamikk og endrer seg raskt kommer juss og etikk etter. Vi får et problem med å beskrive hva som foregår og hva som er status.
Hele konferansen ble ledet på en god måte av Hege Russnes og Vibeke Binz Vallevik.