Om boken heter det:
«Hva var statens formål i det nye Norge etter 1814? Skulle den kun sikre borgernes frihet og sikkerhet, eller lede menneskene mot deres åndelige bestemmelse? Denne boken kartlegger debattene som formet norsk offentlighet, lovgivning og tankemønstre på 1800-tallet.
Det har vært vanlig å se på den norske 1800-tallsstaten som utpreget liberal med ønske om begrenset statsmakt. Kjølstad utfordrer dette synet, og viser at det ideologiske landskapet var langt mer sammensatt. Kritikerne av den rent liberale statstenkningen mente at staten hadde en høyere misjon, og denne kritikken ble etter hvert hegemonisk.»
Det blir innledning om boken ved førsteamanuensis Marius M. Kjølstad (IOR), deretter kommentarer ved professor emeritus Ola Mestad (NIFS) og førsteamanuensis Håkon Evju (IFIKK).