Forskergruppens aktiviteter er i hovedsak lagt opp rundt fire strategiske prioriteringer. Hver av disse er beskrevet i det følgende.
Nyere europeisk og norsk rettsvitenskapshistorie
Å studere rettsvitenskapshistorie har et selvstendig rettshistorisk og vitenskapshistorisk formål. Som historisk forskning er rettsvitenskapshistorie del av retts- og vitenskapshistorie som igjen forholder seg til allmenn samfunns- og idéhistorie.
Rettsvitenskapshistorisk forskning har også til oppgave å gi et historisk fundament for aktuell rettsvitenskapelig metodisk refleksjon. Rettsvitenskapelig metodeutvikling foregår ofte med henvisninger til faghistorie og annen historisk endring. Ved å koble historiske studier til aktuelle trender i juridisk og rettsvitenskapelig metode kan rettsvitenskapshistorisk forskning gi bidrag til aktuell teoridebatt. Det inngår i en kritisk metodediskusjon å se juridiske grunnspørsmål i sammenheng med fagtradisjon og i et videre vitenskapshistorisk perspektiv.
Den norske rettsvitenskapens historie er preget av nasjonale temaer og internasjonale impulser. Norsk rettsvitenskaps internasjonale karakter fra før 1800 og frem til i dag har angått alle sider av rettsforskningen, og omfatter alt fra rettsspråket og rettsvitenskapelige grunnlagsspørsmål til privatrettslig og offentligrettslig rettsdogmatisk forskning. Norsk rettsvitenskaps historie belyst i sammenheng med trender i internasjonal rettsvitenskap er et viktig forskningstema i forskergruppen.
I 2011 vil Det juridiske fakultet i Oslo være 200 år. Forskergruppen vil delta aktivt i arbeidet med fakultetets historie. Se ellers Forum for universitetshistorie som administrerer UiOs historie 1811-2011.
Prosjekter:
Den norske tingsrettsforskningens historie (Marit Halvorsen)
Europeisk rettsvitenskapelig romerrettsideologi (Dag Michalsen)
Det forfatnings- og folkerettshistoriske prosjekt, 1814-2014
Dette brede forskningsprosjektet har to hovedformål. Det ene er å levere ny forskning om 1814-grunnlovenes (17/5 og 4/11) nasjonale og internasjonale karakter og bakgrunn, både forfatningsteoretisk og historisk-kontekstuelt. Som del av dette vil forskergruppen legge stor vekt på å initiere forskning om de folkerettslige aspekter ved dannelsen av den norske stat i 1814. Det andre formål er å gi forskningsbidrag til den videre norske forfatningshistorien, med særlig vekt på komparative og internasjonale aspekter.
I de siste tiårene har det foregått en omfattende internasjonal forskning om forfatninger og folkerettshistorie. Dels skyldes dette at det har vært mange 200-års jubileer for den første fase av de eldste vestlige forfatningene eller at slike jubileer snart er forestående (1787-1815). Dels skyldes dette også de mange nye forfatninger som er kommet til etter 1989. En ytterligere grunn er debatten om utkastet til EU’s traktatforfatning. Samlet har dette vært med å utløse historiske refleksjoner om forfatningers historiske og rettslige karakter. Forskergruppen har som formål å gi forfatnings- og folkerettshistoriske forskningsbidrag også i et slikt aktuelt perspektiv.
Forskningsprosjektet sammenfaller med det forskningsprogram som forskere ved de tre juridiske fakultetene har gått sammen om å etablere for en fleksibel organisering av den forfatnings- og folkerettshistoriske forskning som vil pågå frem til 1814-2014-jubileet.
Prosjekter:
Det folkerettshistoriske prosjekt (Ola Mestad)
Den konstitusjonelle sedvane (Lars Magnus Bergh)
Rise of Constitutionalism (internasjonalt prosjekt; norsk deltager: Dag Michalsen)
Demokratisk teori og historisk praksis (Flerfaglig prosjekt; deltagere fra forskergruppen er Christoffer Eriksen og Dag Michalsen)
Norsk ressursrettshistorie
Utvinning og nyttiggjøring av naturressurser har til alle tider vært en viktig forutsetning for levekår og næringsliv i Norge. Med lang kystlinje har fisket alltid spilt en viktig rolle, i de siste tiårene olje og gass. På land har det vært jakt og fiske, jordbruk, senere bergverk, vannkraftutbygging, vindkraftutbygging osv. Slike ressursutnyttelser kommer ofte i konflikt med hverandre. I de siste tiårene spiller også miljøhensynene en stadig større rolle i ressursforvaltningen.
Forskergruppen vil sammenføre rettshistorisk forskning med juridisk forskning på ressursforvaltningen. Ett sentralt spørsmål er hvilke roller tidligere tiders bruk og sedvaner har hatt for reguleringen av de forskjellige ressursene, et tema som også har forbindelser til rettsvitenskapshistorisk forskning. Ett annet sentralt tema å studere historiske trekk i landbrukets regulering i møtet med samfunnets økte krav til miljø og avståelse av areal til andre formål. Et tredje tema er rettshistoriske perspektiver på saltvannsfiskets betydning for Norges økonomi, og som i sin lange historie har stått i forbindelse med miljøtematikken. Alt i alt vil møtet med stadig sterkere krav til bevaring av miljøet både nasjonalt og internasjonalt gjøre miljøreguleringenes rettshistorie til et viktig forskningsområde.
Metodiske temaer
Rettens historiske endringsprosesser innebærer bruk av en vid rettsvitenskapelig metode der retten undersøkes i samfunnshistoriske kontekster. Forskergruppen fremholder rettsvitenskapens problemformuleringer og metodikk som forskergruppens metodebasis.
Forskergruppen arbeider for å fremme varierte metodiske grep på forholdet mellom tid og rett. Blant disse er å undersøke rettslig kommunikasjon i samfunnet som har foregått eller forgår gjennom det visuelle. Det er utarbeidet et forskningsprosjekt om Law and Visualization.
Prosjekter:
Law and Visualization (deltagere: Cecilie Schjatvet, Sverre Blandhol, Dag Michalsen)