På dette seminaret i regi av helseforetaksprosjektet skal vi diskutere EFTA-domstolens rådgivende uttalelse i saken om nytt sykehus på Gaustad og Aker, og gyldigheten av de statlige reguleringsplanene for sykehusene. Saken er berammet i Oslo tingrett i september 2026, og der tas det stilling til gyldighetsspørsmålet.
Vi har invitert de to prosessfullmektigene: Ida Thue fra regjeringsadvokaten (prosessfullmektig for staten) og advokat Helge Skogseth Berg (Redd Ullevål).
EFTA-domstolen trekker frem mangler i planleggingen, se uttalelsene i avsnitt 60 jf. 65, og konsekvenser av feil. Det er helseministerens vedtak i 2016 («målbildet») om hvor sykehusene skal ligge som er den aktuelle beslutningen som vurderes. Det var først året etter at planarbeidet ble igangsatt overfor Oslo kommune og KU ble gjennomført.
I uttalelsen slås det fast at det ikke er foretatt utredning av miljøkonsekvensene av rimelige alternativer slik direktivet fastsetter, (feks bygge på Ullevål, evt i kombinasjon med andre tomter). EFTA-domstolen skriver:
Avsnitt 65: Dersom en beslutning om målbilde for en ny sykehusstruktur, som den hovedsaken gjelder, vurderes isolert, synes den ikke å oppfylle det andre eller fjerde vilkåret oppstilt over. Hvis derimot vedtakelsen av et slikt målbilde fører til at reguleringsplaner utarbeides på en slik måte at en påfølgende miljøvurdering ikke kan innvirke på eventuelle beslutninger fordi det ved vedtakelsen av målbildet i realiteten er gjort strategiske valg som er bindende for de myndighetene som har kompetanse til å gi utbyggingstillatelse, vil forpliktelsene etter plandirektivet bli omgått ved at det aktuelle tiltaket deles opp (sml. dommen i NJ og OZ, C-9/22, sitert over, avsnitt 49 og 50).
I denne saken førte vedtaket fra foretaksmøtet og målbilde at videre utredning av andre rimelige alternativer ikke ble vurdert. Dette synes å være en systemutfordring i helseforetaksmodellen.
I uttalelsen er det flere interessante perspektiver på fvl. § 41:
Avsnitt 82: Det følger av det ovenstående at svaret på det andre spørsmålet må bli at en avgjørelse fra en nasjonal domstol om at mangelen på en miljøvurdering i samsvar med reglene i plandirektivet ikke kan ha virket inn på vedtakets innhold, og at vedtaket derfor er gyldig, ville innebære fritak fra anvendelsen av plandirektivet i sin helhet. Anvendelsen av en nasjonal regel som forvaltningsloven § 41 i en situasjon der det ikke er gjennomført en miljøvurdering etter plandirektivet, vil følgelig ikke eliminere konsekvensene av bruddet på EØS-retten.
Avsnitt 83 gir anvisning på en snever mulighet for etterfølgende godkjenning som det er vanskelig å se at kan komme til anvendelse i denne saken.
Meld deg på innen 27. mai dersom du ønsker å delta på seminaret.