Norsk rettsliv preges av en i internasjonal sammenlikning sjelden åpenhet rundt resultatrimelighet som målestokk for rettsavgjørelsers legitimitet. Like fullt har det hittil i juristkretser vært den alminnelige oppfatning at rett og moral er to separate ordninger, med bare få, om noen, nødvendige forbindelseslinjer.
Forfatteren utfordrer den alminnelige oppfatningen ved å oppstille og begrunne en grunnantakelse (hypotese) om at en urimelig avgjørelse av et rettsspørsmål ikke kan regnes som gjeldende rett. Rimelighetshensynet er ikke bare et relevant moment, men et tungtveiende moment, som i utgangspunktet ikke kan neglisjeres under rettsanvendelsen, sjøl om andre argumenttyper trekker tungt i motsatt retning. Rimelighetshensyn kan, hevder forfatteren, begrunnes like godt med rasjonelle argumenter som annen forankring av standpunkter til rettsspørsmål. Dermed innebærer ikke økt vektlegging av rimelighetshensynet at rettsavgjørelser sklir ut i synsing eller «privat» føleri.
Forfatteren begrunner også en moralsk grunnantakelse om at rettsanvendelsen i Norge, for å være i samsvar med gjeldende rett, ikke bare må være forenlig med, men aktivt fremme gjennomføringen av de internasjonale menneskerettighetene i Norge.
Boka innledes med to grunnantakelser om vitenskapsteoretiske spørsmål i norsk rettsvitenskap, henholdsvis om metodologiske vitenskapelighetskrav og krav om verdi- og argumenttransparens i rettsvitenskapelig forskning.
Boka kan leses med utbytte uten spesielle forkunnskaper i juss, vitenskapsteori eller moralfilosofi.
Boka er en lett bearbeidet versjon av forfatterens dr juris-avhandling ved Universitetet i Oslo fra juni 2008.
Jens Petter Berg er advokat og forsker ved Senter for rettsinformatikk (SERI) på Det juridiske fakultet, UiO.
Les hele utgivelsen CompLex 2008-08 (pdf)