2024
Tidligere
Digitalisering er et viktig trekk ved unges seksualkultur. Hva betyr sexting, bildedeling, deepfake, sosiale medier for premissene for ungdommenes seksuelle møter og forhandlinger? Hvilken risiko og seksuelle krenkelser blir ungdommene utsatt for?
For første gang møtes forskere, berørte og interessegrupper for å diskutere hva slags forskning som gjøres på terrorangrepet mot Pride 25. juni 2022 – og hva slags forskning det trengs mer av.
Kriminalitetsforebygging er ukontroversielt. Alle er for, ingen er imot. Men er forebygging alltid bra? Og hvor forebyggbar er egentlig kriminaliteten?
Hva er poenget med å kontrollere forskrifter for lovlighet, hvem har ansvaret, og hvordan kan det la seg gjøre?
Hva skal vi med kunnskap om straff? I hvilken grad bidrar empirisk forskning med kunnskap som danner grunnlag for strafferetten og kriminalpolitikken?
Faget rettssosiologi har en lang historie ved Det juridiske fakultet. Institutt for rettssosiologi og kriminologi inviterer til seminar om hva som kjennetegner den rettssosiologiske tradisjonen i Norge.
Hva kan kriminologer og rettssosiologer bidra med i samfunnet? Møt våre dyktige masterstudenter som presenterer sine prosjekter for arbeidslivet.
Hvorfor velger ideelle organisasjoner å ta saker til retten, og hva er mulighetene for å lykkes? I Norge har organisasjoner flere ganger gått rettens vei for å fremme dyrevernsaker, for eksempel angående hundeavl. Vi presenterer faglige perspektiver på rettslig mobilisering, og erfaringer fra tidligere rettssaker.
Samfunnets måte å møte fornærmede og tiltalte i voldtektssaker er under diskusjon. Hva er egentlig straffenivået, hvilken straff mener befolkningen er rimelig, hva annet enn å straffe gjør samfunnet for å håndtere voldtekt? Dette er noen av de spørsmålene vi vil diskutere på seminaret.
Professor Gudrun Brottveit blir pensjonist og fyller rundt år i mai 2024. Som forsker har hun vært opptatt av kriminologi, barnevernsarbeid og kriminalomsorg. Vi inviterer til seminar om Brottveits virke som forsker og underviser.
Utviklingen i Tengs-saken viser at usikkerheten om hvordan DNA havner på et åsted gjør det vanskelig å bruke DNA som bevis. I denne samtalen vil eksperter på tolkning av rettsmedisinske bevis diskutere hva man kan lære av den nylige frifinnelsen av Johny Vassbakk.