Om prosjektet
«Å bekjempe alle former for organisert kriminalitet» har blitt en prioritet i internasjonal politikk, nedfelt i FNs bærekraftsmål 16.4. Antakelsen som ligger til grunn for dette målet, er at organisert kriminalitet undergraver fred, sikkerhet og utvikling, og at det derfor er nødvendig å bekjempe organisert kriminalitet for å muliggjøre fred, sikkerhet og utvikling. Denne antakelsen har det imidlertid blitt stilt spørsmålstegn ved av empirisk forskning fra (post)konflikt- og høynivåvoldskontekster verden over: På den ene siden fører kriger mot organisert kriminalitet sjelden til reell kriminalitetsreduksjon, samtidig som de ofte har mange skadelige bieffekter som økt vold og væpnet konflikt, overbefolkede fengsler og en «ballongeffekt» – det vil si at smuglingsruter flyttes til nye steder og regioner i stedet for å forsvinne. På den andre siden fører ikke kriminaliserte økonomier alltid til vold og konflikt, men kan også ha fredsfremmende, stabiliserende og utviklingsmessige effekter – for eksempel ved å gi viktige levebrød til marginaliserte grupper eller fungere som et forhandlingskort i fredsavtaler.
Prosjektet «Criminalized Peace» har, gjennom åtte måneders feltarbeid i Colombia og Mali, undersøkt hvordan, når og hvorfor transnasjonal kriminalitetsbekjempelse noen ganger undergraver fredsprosesser, men andre ganger kan øve et press som fremtviner forhandlede løsninger mellom stridende parter. Ett funn fra prosjektet er hvordan volds- og konfliktdynamikker knyttet til kriminaliserte økonomier påvirkes gjennom formelle og uformelle avtaler og fredsavtaler mellom væpnede grupper, stater og internasjonale aktører. Prosjektet har observert ulike dynamikker som utfordrer rådende årsaksantakelser, med store implikasjoner for politikk innen sikkerhet, kriminalitet og fred. For eksempel fant prosjektet at «narkotikasmuglere» noen ganger kan spille en sentral meglerrolle i formelle og uformelle fredsavtaler, og at smuglingsruter kan bli fortrengt snarere enn tiltrukket av væpnet konflikt, noe som dermed utfordrer den etablerte idéen om sammenhengen mellom kriminalitet og konflikt. Kriger mot kriminalitet, utleveringsavtaler og narkotikapolitisk diplomati kan på den annen side undergrave og til og med sabotere fredsprosesser fullstendig.
Aktivitet
Workshop om kriminaliserte økonomier, væpnet konflikt og fredsprosesser
Tid og sted: 15.–16. mai 2025, Nils Christies hjørne 8113, Domus Juridica, Universitetet i Oslo
Workshopen samlet forskere fra ulike fagdisipliner for å diskutere hvilken rolle kriminaliserte økonomier spiller i væpnet konflikt og vold, og hvordan de kan håndteres for å skape fred.
Tema for workshopen
Å «bekjempe alle former for organisert kriminalitet» har vært en prioritet i internasjonal politikk, nedfelt i FNs bærekraftsmål 16.4. Antakelsen som ligger til grunn for dette målet er at organisert kriminalitet er en hindring for fred, sikkerhet og utvikling, og at bekjempelse av organisert kriminalitet derfor er nødvendig for å muliggjøre fred, sikkerhet og utvikling.
Denne antakelsen har imidlertid blitt utfordret av empirisk forskning fra (post)konflikt- og høyvolds-kontekster over hele verden: På den ene siden fører kriger mot organisert kriminalitet sjelden til faktisk reduksjon i kriminalitet, samtidig som de har mange skadelige bivirkninger, som økning i vold og væpnet konflikt, overfylte fengsler og den såkalte «ballongeffekten», det vil si spredning av smuglingsruter til nye steder og regioner.
På den andre siden fører ikke kriminaliserte økonomier alltid til vold og konflikt, men kan også ha fredsskapende, stabiliserende og utviklingsfremmende effekter – for eksempel ved å gi avgjørende levebrød til marginaliserte grupper eller fungere som et forhandlingskort i fredsavtaler.
Wokrshopen diskuterte rollen til kriminaliserte økonomier i væpnet konflikt, utvikling og fredsbygging i ulike regioner i verden. Målet var å samle forskere fra ulike disipliner som kriminologi og freds- og konfliktstudier, samt andre relevante fagfelt.
Diskusjonen på workshopen skulle resultere i et temanummer i et vitenskapelig tidsskrift.
