Om prosjektet
Å forstå desistance er en viktig oppgave for kriminologien, fordi det innebærer å forstå hvordan, når og hvorfor mennesker slutter å begå uønskede eller kriminelle handlinger. Kunnskap om desistance er også relevant for de som selv er involvert i kriminalitet, og kan bidra til å beskytte nåværende og fremtidige ofre. Fordi samfunnet vårt har et mål om rehabilitering av de som straffes for kriminalitet har kunnskap om desistance betydning for kriminalomsorg og friomsorg, og i ytterste konsekvens for folks tillit til at straffesystemet virker som det skal.
I dette prosjektet studerer jeg opplevelsene til personer som har sluttet å begå seksuallovbrudd, og de som jobber for å støtte dem i slike prosesser. Målet er å utvikle kriminologisk kunnskap om desistance fra seksuallovbrudd i Norge, et område som hittil har vært lite utforsket.
Metode
Prosjektet benytter primært kvalitative metoder som intervjuer, i tillegg til etnografisk feltarbeid.
Mål
Prosjektet undersøker hvordan desistance fra seksuallovbrudd påvirkes av den sosiale konteksten slike prosesser skjer innenfor. Målet er å identifisere hvilke faktorer som kan støtte eller hindre desistance. Et område av spesiell interesse er å undersøke eventuelle sammenhenger mellom individuelle desistance-prosesser og likestillingsidealer, seksuell autonomi og normer for maskulinitet i Norge.