Aktuelle saker

Et stort antall dyktige og hardtarbeidende nye agenter inntar arbeidslivet og samfunnet i årene som kommer. Samarbeider de logisk kan de finne på å bestille en leiemorder.

Forfølgelse på grunn av seksuell orientering kan gi rett til asyl. Men bare om du anses troverdig. Også den som er ærlig, risikerer å fortelle historien sin feil.

Faren for vold mot lærere har økt og elevers rettssikkerhet er svekket. Endringer i opplæringsloven drar skolen i autoritær retning, advarer jurist.

Unge har en umulig oppgave når de daglig skal vurdere flommen av innhold og aktører de møter på nett kritisk. Forskere mener unge stilles overfor en kildekritisk oppgave som ingen egentlig kan mestre.

Barneloven er blant de mest brukte lovene i rettssystemet. Framtiden kan by på enda høyere konfliktnivå og flere rettssaker, frykter forskere.

Surrogati er ulovlig i Norge. Samtidig ligger antallet norske barn født ved surrogati an til å øke. Jurist advarer mot konsekvensene.

Omstillingen til et nullutslippssamfunn vil kreve tiltak i et omfang vi aldri tidligere har sett. – Norge må få på plass et tydelig og mer ambisiøst klimamål raskt.

– Det er ingen som ser det som ideelt at stater tyr til selvtekt når en annen stat bryter en avtale. Men mottiltak er likevel et viktig prinsipp i folkeretten og kan vanskelig forbys, forteller Jørgen Sørgard Skjold.

Russlands invasjon av Ukraina har utløst en ny flyktningstrøm i Europa, med over 12 millioner mennesker drevet på flukt.

I dag byggjer vi bustader og infrastruktur utan å ta omsyn til ein av våre aller viktigaste ressursar, ifølgje ein ny doktorgradsavhandling.

Norge topper jevnlig internasjonale rangeringer over hvilke land det er best å være barn i. Likevel får Norge kritikk av FNs Barnekomité.

Hva er fred, og hva slags fred fremmer vi gjennom dagens rettslige og politiske institusjoner, og gjennom utdanningen av nye jurister? Hvordan henger fred sammen med bærekraftig utvikling, cybersikkerhet, kjønnslikestilling og atomnedrustning? Dette er noen av spørsmålene som utforskes i den ferske antologien «Research Handbook on International Law and Peace», som har som mål å fremme en ny fredstankegang og endre juridisk forskning.

Diagnostisering av en psykisk lidelse kan være inngangsporten til behandling, rett til ytelser og utbetalinger. En diagnose kan også være en hemsko for den som ønsker å gå videre etter en sykdomsperiode, for den som mener at diagnosen er feil, eller når det skal skrives testamente.

På Tjøme blåser vinden sterkt. Ikke bare rundt hytthjørnene i strandsonen, men også i kommunens byggesaksavdeling.

Siden 2016 trenger ingen å gjennomgå sterilisering for å kunne bytte juridisk kjønn. Likevel møter transpersoner stadig strukturer, praksiser og lover som bygger på en tokjønnsmodell – som barn, på skolen, i helsevesenet og når de blir foreldre.

Juridisk litteratur er en viktig kilde til kunnskap, men når dommeren i Den internasjonale domstolen avgjør en sak kommer spørsmålet – hvilken vekt kan hun legge på juridisk litteratur som rettskildefaktor?

Kvinnelige fremmedkrigere blir omtalt som villedede emosjonelt ustabile personer og som naive jihad-bruder på jakt etter en ektemann. Det kan være farlig, ifølge Ester Strømmen ved PluriCourts.

Forskere fra Universitetet i Oslo er de første til å kartlegge et omfattende nettverk av internasjonale advokater som også jobber som dommere. Studien belyser et svært omstridt tema innenfor internasjonal investeringsrett, investor-stat tvisteløsninger.

På tross av håndfaste bevis på alvorlige forbrytelser i Syria fremstår det internasjonale systemet som maktesløst. Har ikke internasjonal strafferett lenger noen betydning?

Norske utlendingsmyndigheter jakter på skam, tabu og stigma når de skal vurdere asylsøkeres seksuelle orientering. Denne praksisen er problematisk og kan være i strid med menneskerettighetene, sier jurist.

Internasjonale menneskerettighetsorganer benytter i stor grad et voksenperspektiv når de behandler rettighetene til personer med interkjønn. – Det er på tide å se dette fra barnas perspektiv, sier forsker.

Hvordan kan vi sikre at internasjonale domstoler er politisk uavhengige og tilgjengelig for alle?

Har vi for mange eller for få rettigheter? Rettigheter kan være et uttrykk for politiske prioriteringer og verdivalg, mener forskere.

Kjersti Lohne forsker på internasjonale domstoler, og ville se hva som foregår i den militære domstolen på Guantanamo. Det viste seg å ikke være like enkelt.

Næringslivet ivaretar ikke menneskerettigheter godt nok. Det viser den første vitenskapelige oversikten over de internasjonale standardene for næringslivet.