Grunnloven. Historisk kommentarutgave 1814 - 2020

Prosjektet var en del av 2014-satsningen til Forskergruppen for rett, samfunn og historisk endring ved Det juridiske fakultet i Oslo. En historisk kommentarutgave til Grunnloven gir en dypere forståelse av den norske forfatningshistorien.

Foografi av liggende bok

Kilde: Colourbox

Om prosjektet

I Grunnlovens snart 200-års historie har det aldri tidligere vært utgitt en historisk kommentarutgave. Med en historisk kommentarutgave menes her at Grunnlovens helhet og enkelte bestemmelser blir satt inn i forfatningshistoriske og andre rettshistoriske sammenhenger: Dels bakgrunnen for bestemmelsene slik de ble vedtatt i 1814, dels hovedtrekkene i deres endringshistorie etter 1814 frem til i dag. ’Historisk’ dekker med andre ord forfatningshistorien frem til gjeldende forfatningsrett.

Grunnlovens bestemmelser blir gjennomgått i kommentarartikler, som til sammen utgjør en bok på over 1500 sider.

Mål

I kommentarutgaven tas det sikte på å gi en mer detaljert historisk innføring i Grunnlovens regelverden enn det som er gjort tidligere. Slik ville prosjektet både forske frem og formidle rettslig og historisk kunnskap om Grunnloven som ellers ikke finnes på noe samlet måte. Dessuten hadde prosjektet til formål å fremme en tydeligere forståelse av forholdet mellom forfatningshistorie og gjeldende forfatningsrett i Norge.

Prosjektet gir et rettsvitenskapelig og historiefaglig bidrag til en større forståelse av Grunnlovens historiske og rettslige karakter, og formidler Grunnlovens historie på en ny måte.

Resultater

Boken ble utgitt i august 2021.

Bildet kan inneholde: gjøre, håndskrift, papir, papirprodukt, rektangel.

Bilde: Universitetsforlaget.

Bakgrunn

Prosjektet ble initiert av forskergruppen for Rett, samfunn og historisk endring ved Institutt for offentlig rett, ved Det juridiske fakultet (UiO). Prosjektets ledere er professorene Dag Michalsen og Ola Mestad.

En viktig bakgrunn for dette prosjektet er at Grunnloven av 1814 på en måte aldri er blitt ’historisk’ i den betydning at det forskningsmessige fokus først og fremst har vært forfatningshistorisk.

Finansiering

Prosjektet fikk tildelt midler av Stortingets presidentskap, samt trykkestøtte fra Forskningsrådets GRUNNLOV-program.

Samarbeid

Prosjektet bygger på et tett samarbeid med flere rettsforskere ved de tre juridiske fakultetene i Norge. En rekke eksterne forfattere har også bidratt.

Bidragsytere fra Institutt for offentlig rett har vært:

  • Anders Løvlie
  • Aslak Syse
  • Benedikte Moltumyr Høgberg
  • Bård Sverre Tuseth
  • Christoffer C. Eriksen
  • Dag Michalsen (redaktør og medforfatter)
  • Henning Jakhelln
  • Kjetil M. Larsen
  • Marit Halvorsen
  • Nora Naguib Leerberg (redaksjonssekretær og medforfatter)
  • Ole Kristian Fauchald
  • Sigrid Stokstad
Publisert 27. feb. 2012 12:40 - Sist endret 23. aug. 2021 15:17