Fra 2014 og inn i fremtiden
Ti år etter at Grunnloven fikk nye rettigheter og en språklig oppgradering den 13. mai 2014, ble dagen markert av Institutt for offentlig rett og Konstitusjonell faggruppe med et heldagsseminar i Professorboligen i strålende sommervær.
F.v.: Anine Kierulf, Benedikte M. Høgberg og Eirik Holmøyvik. Foto: Jon Wessel-Aas.
Dekan Ragnhild Hennum åpnet med å ønske en fullsatt sal velkommen til Det juridiske fakultet. Arrangørene ved Anine Kierulf, Benedikte M. Høgberg og Eirik Holmøyvik (UiB) holdt deretter seminarets innledningsforedrag i fellesskap. Kierulf snakket om 2014-reformen og pekte blant annet på utfordringene med å få på plass domstolsprøving i Grunnloven i 2015. Høgberg reiste spørsmål om hvordan det hadde gått med rettighetene og understreket blant annet betydningen av å skille mellom rettsliggjøring i form av myndighetenes regulering av innbyggernes adferd og rettsliggjøring som potensiell motmakt til myndighetenes styring. Holmøyvik løftet frem demokratiske og rettsstatlige utfordringer for Europa i vår tid og fremhevet særskilt betydning av å ha sterke institusjoner med god konstitusjonell forankring for å demme opp mot autoritære krefter.
«Halvgjort arbeid»
Første panelsesjon hadde «grunnlovsreformen og den juridiske metode» som tema med Benedikte Høgberg som ordstyrer. Tomas M. Tobiassen satte standarden med å tegne opp tre viktige metodiske utgangspunkter fra Holship-saken i 2016. Hans hovedkonklusjon om at Høyesterett hadde lagt seg på en «konservativ» linje, ble fulgt opp av NIM-direktør Adele M. Mestad. Hun pekte på at Høyesterett ikke hadde utnyttet muligheten til å ta et selvstendig tolkningsansvar for rettighetene. Dette ble illustrert ved at hun omtalte EMK som gulvet (et minimumsvern) og Grunnloven som taket, der Grunnloven foreløpig var blitt liggende på gulvet med EMK.
F.v.: Adele M. Mestad, Christoffer C. Eriksen og Jørn Jacobsen. Foto: Alf Petter Høgberg
Christoffer C. Eriksen valgte å vise hvordan rettighetsreformen hadde påvirket tolkningen av rettighetsvernet på tre ulike nivåer. På strafferettens område understreket Jørn Jacobsen at variasjonene i metode var svært avhengig av faktum og av tolkningen av lovskravet. Knut Bergo rundet av sesjonen med flere refleksjoner til ettertanke. En gjennomgangsmelodi hos ham og Adele Mestad var at det er forvaltningen, ikke domstolene, som må være førstelinjeforsvaret av menneskerettighetene. Bergos utsagn om at grunnlovsreformen i 2014 bare ble «halvgjort arbeid» fordi begrensningshjemmel mangler, ble kanskje ble sesjonens sterkeste øyeblikk.
«Å rette baker for smed»
I andre panelsesjon var det duket for temaet «grunnlovsreformen og Høyesterett» ledet an av Eirik Holmøyvik. Ane Sydnes Egeland åpnet med å brette ut klimadommen på en tankevekkende måte, blant annet med linjer til EMDs siste avgjørelse mot Sveits. Hans Petter Graver fulgte opp med en generell oversikt over hvor mange saker som omhandlet rettigheter domstolene hadde behandlet før og nå, der tendensen syntes å være en nedgang i rettighetsrelaterte saker for domstolene. Alf Petter Høgberg viste deretter hvordan lovskravet i strafferetten i § 96 ikke hadde latt seg påvirke av EMK, men at Høyesterett lenge før EMK var påtenkt hadde utviklet et klarhetskrav.
F.v.: Hans Petter Graver, Alf Petter Høgberg, Jens Edvin A. Skoghøy og Kirsten Kolstad Kvalø. Foto: Benedikte M. Høgberg.
En gjennomgang av høyesterettsavgjørelser i perioden 2014-2024 med tanke på hvilken betydning EMK hadde fått for tolkningen av grunnlovsrettigheter var tema for Jens Edvin A. Skoghøy. Han trakk også frem at en gammel rettighet som tilbakevirkningsforbudet i § 97 var blitt påvirket av EMK, blant annet i stortingspensjonsdommen til Carl I. Hagen fra 2016. Munter stemning ble det da Skoghøy refererte til diktet om «å rette baker for smed», hvor bakeren ble sendt til galgen for noe smeden hadde gjort. Kritikken var rettet mot Høyesteretts avgjørelse av 3. mai, der flertallet overraskende kom til at man ikke kan få fastsettelsesdom for krenkelse av grunnlovsrettigheter (bare EMK-rettigheter) blant annet begrunnet med at det ikke finnes en uttrykkelig bestemmelse i Grunnloven om «effective remedy».
Muntert ble det også da Kirsten Kolstad Kvalø rundet av sesjonen med barns rettigheter og stilte spørsmål til publikum om hvor ofte vi tenker på Romerriket. Visstnok skal det være signifikante kjønnsforskjeller, ble vi fortalt, hvor enkelte menn tenker på Romerriket opptil flere ganger om dagen! Hun viste deretter hvordan barns rettigheter i de fleste saker benyttes som «shield», dvs. til å begrunne de inngrep som gjøres i andres rettigheter, mens det er færre saker hvor barns rettigheter benyttes som «sword», dvs. som en primærrettighet for barnet selv.
“Stand up, speak up, shut up”
I den avsluttende sesjonen ble de lange linjer trukket og blikket løftet høyt. Sesjonens tema var grunnlov, rettigheter og demokrati. Ola Mestad innledet om demokratiets utvikling fra 1814 og frem til dagens møte med rettsstat og rettsliggjøring. Han ble etterfulgt av et sterkt innlegg fra Jette F. Christensen, som var saksordfører for en av rettighetsinnstillingene i 2014. «Fremtiden er her nå,» proklamerte hun. Riktignok var man i 2014 klar over klimaendringene og muligheten for at demokrati og rettsstat igjen kunne bli satt under press i Europa, men at vi bare ti å senere skulle stå midt oppi disse krisene, var ikke forventet i 2014.
Foto: Eirik Holmøyvik
Ola Mestad og Jette F. Christensen
Mestad og Christensens innledninger ble etterfulgt av en god og fengende panelsamtale med topptunge politikere, stødig styrt av Kierulf.
Fra Stortinget hadde flere tatt veien til Professorboligen, til tross for at saker sto i kø for behandling i salen.
Foto: Alf Petter Høgberg
Masud Gharakhani
Stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) var tydelig på Grunnlovens rettslige, ikke bare symbolske, betydning. Han understreket hvor viktig Grunnloven var for Norges stabilitet og presenterte et håp for fremtiden gjennom å fortelle om oppvakte skoleelever som gjerne vil lære mer om ytringsfrihet og hvordan demokratiet fungerer. Ingvild W. Thorsvik (V) fra justiskomiteen var særlig opptatt av å styrke de gode menneskerettslige vurderinger i forkant av lovforarbeid og at det er behov for bredere vurderinger.
Carl I. Hagen (FrP) fra kontroll- og konstitusjonskomiteen fikk endelig ordet etter å ha fulgt seminaret hele dagen. Han advarte mot å gå fra den ene grøftekanten (ingen rettigheter) til den andre grøftekanten (mye rettigheter), og siktet særlig til den tidvis ukritiske strømmen av mer eller mindre originale grunnlovsforslag for å fremme ulike politiske interesser.
Foto: Alf Petter Høgberg
Peter C. Frølich
Leder for kontroll- og konstitusjonskomiteen, Peter C. Frølich, understreket at grunnlovsforslag bør tas mer på alvor. Han håpet å få på plass en bedre prosess og behandling av grunnlovsforslag i Stortinget. Han håpet også å få ut en innstilling i løpet av morgendagen vedrørende revidering av Grunnlovens kapittel D som vil kunne bidra til en mer solid forankring av den norske rettsstaten, basert på Domstolskommisjonens arbeid. For øvrig siterte Frølich et kjent sitat:
Frølich poengterte med dette sitatet at en folkevalgts arbeid ikke alltid er en takknemlig jobb. Han var imidlertid selv i fullt firsprang tilbake til stortingssalen og arbeidets byrder før arrangører og publikum fikk uttrykt sin takknemlighet for hans deltagelse på seminaret – og uten å få med seg den tiltenkte blomsterkvasten.
«Den viktigste av alle konstitusjonelle aktører!»
Seminaret ble rundet av med en overraskende hedersdiplom til Carl I. Hagen som nylig fylte 80 år. Diplomet ble tildelt for lang og trofast tjeneste for den norske konstitusjonen, fra han foreslo åpne kontrollhøringer for 50 år siden til arbeidet i Domstolskommisjonen i 2021.
F.v: Carl I. Hagen, Ola Mestad og Anine Kierulf. Foto: Vidar Strømme.
Der andre gjennom seminaret hadde snakket om både grunnlovsmødre og grunnlovsfedre, ble diplomet tildelt Grunnlovens fetter. Diplomet var signert arrangørene Kierulf, Høgberg og Holmøyvik og var stemplet med seglet til offentligretterne med vekten og boken, samt inskripsjonen «Ductus Grunnlovibus» (Følg Grunnloven):
Tusen takk til alle som innledet og deltok på seminaret, og vel møtt til nytt grunnlovsseminar i 2029!