Den lille snødragen snuser på norsk statskunst

26. og 27. september besøkte en delegasjon fra Det koreanske lovgivningsforskningsinstitutt Oslo. Bakgrunnen for besøket er at Sør-Korea ser mot Norge for å videreutvikle egen lovgivning og lovgivningsprosess. Instituttet ønsker et samarbeid med oss.

Delegasjonen fra Det koreanske lovgivningsforskningsinstitutt (Hyo-Young Kong, dr. Ok-Sun Baek,  dr. Gun-Yee Bae, dr. Gye-Hyeong Yun og dr. Hyun-Sook Cha)  og undertegnede universitetsplassen. Foto: Arnulf Tverberg

Det koreanske lovgivningsforskningsinstitutt

Korea Legislation Research Insitute er et statlig finansiert og frittstående forskningsinstitutt som har til formål å gi råd, assistanse og forskning for å forbedre lovgivningsprosesser og lovgivning. Instituttet er opprettet ved egen lov. Instituttet har 120 ansatte og er det største fagmiljø jeg kjenner til innenfor anvendt lovgivningslære og reguleringsteori. Instituttet fremstår som svært ambisiøse og ser ut til å være helt i front innen flere felt. Et eksempel blant flere er forskningsprosjektene og lovgivningsforslag knyttet til fremtidige(!) industrier. (Instituttet har blant annet har gjort studier på regulering av dronebruk.)

Sør-Korea er et svært viktig samarbeidsland for Norge

Det er kanskje ikke alle som er klar over hvor viktig Sør-Korea er for Norge. Sør-Korea er Norges nest viktigste handelspartner i Asia, importen er stadig mer omfattende og landet er det tredje viktigste eksportmarkedet utenfor EU (etter USA og Kina). Samhandelen er sterkt økende. Noe av forklaringen på dette er handelsavtalen som ble inngått mellom EFTA og Sør-Korea i 2006. (Se for en nærmere beskrivelse av avtalen St.prp. nr. 55 (2005-2006) Om samtykke til ratifikasjon av en frihandelsavtale mellom EFTA-statene og Republikken Korea.). Statsminister Erna Solberg besøkte Sør-Korea i april 2016. Solberg fremhevet at Sør-Korea er en svært interessant samarbeidspartner innen innovasjon, forskning og grønn teknologi.

Foredrag og workshop

MItt foredrag om evaluering i den norske lovgivningsprosessen

Mandag 26. september tilbrakte delegasjonen i Justisdepartementet. Temaet var bruken og betydningen av forarbeider i norsk lovgivningspraksis. Tirsdag 27. september besøkte delegasjonen det juridiske fakultet. Jeg var vertskap  for denne delen av besøket og foreleste for delegasjonen over  temaet "The Norwegian approach to ex ante and ex post evaluation of legsislation". Deretter hadde vi en workshop der vi drøftet forhold ved det norske systemet sammenlignet med det sør-koreanske og andre systemer. (En viktig forskjell mellom det norske og mange andre systemer er at den norske utredningsprosessen er åpen for - og påvirket av - berørte interesser i en tidlig fase, f.eks. gjennom representasjon i lovutvalg. Prosessen er også i svært stor grad tilrettelagt og koordinert av departementer og regjering. I en del andre systemer - herunder det sør-koreanske - er lovgivningsinitativene dominert av parlamentet. Disse forskjellene har stor betydning for saksutredningen.) Delegasjonen var velforberedte og hadde åpenbart satt seg inn i nordisk og norsk statsorganisering og lovgivning. (Instituttet er blant annet i ferd med å oversette norske lovproposisjoner til koreansk for å ha eksempler å studere nærmere.)

Menn i dress beretter om barnehagelevering og pappaperm på Theaterkafeen

Det er ikke bare finans eller "den nye vinen" som diskuteres på Theaterkafeen, det hender at munterheten skyldes småbarnsanekdoter fra hverdagen. (Hyo-Young Kong og Jon Christian Fløysvik Nordrum på Theaterkafeen).  Foto: Arnulf Tverberg

Besøket ble avsluttet på Teaterkafeen der den koreanske delegasjonen inviterte på lunsj. Et av temaene som vekket engasjement og munterhet var småbarnsfedre og -mødres utfordringer i hverdagen og norsk barnehage- og foreldrepermisjonspolitikk. "Hvorfor er det så mange småbarnsfamilier å se i Oslo?"

 

 

 

 

 

 

Polarnasjonen Sør-Korea - Snødragen våkner

Sør-Korea ligger nærmere Norge enn man skulle tro. Sør-Korea har interesser i den arktiske sonen og har siden ministermøtet i Kiruna 2013 hatt observatørstatus i Arktisk råd. Direktør ved Norsk polarinstitutt Jan-Gunnar Winther sin beretning om Sør-Koreas ambisjoner i nord er talende. At Sør-Korea har en forskningsstasjon på Svalbard - DASAN i Ny-Ålesund som ble etablert i 2002 - er nok kanskje ikke alle kjent med. Sør Korea bruker mer  ressurser på polarforskning enn USA. Dersom man endrer vårt sedvanlig perspektiv på jordkloden og setter sentrum mer mot nord så ser man straks at Sør-Korea ikke nødvendigvis best betraktes som fjerne østen.

Sammenligning av skipsleden fra London til Seoul via Suez og via nordøstpassasjen
Kilde: Wikimedia/Collin Knopp-Schwyn and Turkish Flame

Klimaendringene og teknologisk utvikling fører til at nordøstpassasjen - som har vært og fortsatt er en risikabel skipsled - ser ut til å bli en mer realistisk led i nær fremtid. Allerede er det gjennomført flere seilinger. (Les mer om noen av disse og om noen utfordringer her.) Det skaper utfordringer og muligheter som Norge og Sør-Korea vil være blant de viktigste aktørene til å håndtere. Det innebærer også at Sør-Korea nærmer seg kraftig i tid og rom. Norges Rederiforbund beskriver i dets nordområdestrategi at seilingstiden til Sør-Korea omtrent vil halveres med seiling i nordøstpassasjen sammenlignet med Suez-fart.

Rederiforbundets nordområdestrategi.

Sør-Korea er verdensmestre i å bygge en velfungerende stat

Tysklands "Wirtschaftswunder" eller mirakelet ved Rhinen - som betegner den fenomenale tyske økonomiske gjenreisningen etter andre verdenskrig - er velkjent for nordmenn. Men mirakelet ved Han-elven er ikke mindre imponerende. Sør-Koreas økonomiske utvikling siden Korea-krigen har vært enestående. Sør-Korea har etter hvert også klart å kombinere den økonomiske utviklingen med utvikling av et moderne demokrati og menneskerettigheter. Sør-Korea skårer i dag gjennomgående godt på demokrati-, frihets- og rettstatsindikatorer, f.eks. er Korea nr. 19 på Rule of Law Index 2016 og er også vurdert godt i Democracy Index 2015.  I Human Development Index 2015 er Sør-Korea 17. plass rett bak Sverige og Island, men foran f.eks. Finland.  

Det er ikke bare miraklene Tyskland og Sør-Korea har felles. Det er fellesnevnere i tysk og koreansk statskunst etter andre verdenskrig. Sør-Korea bygde på 1950-tallet opp rettssystemet nær fra grunnen av med utgangspunkt i det tyske rettssystemet og lovgivning som modell. På det koreanske lovgivningsinstituttet er det adskillige hyllemetere med tysk rettsteori og lovgivning oversatt til koreansk. I tillegg har koreansk økonomisk organisering trekk som minner om tysk ordoliberalisme. Det er selvsagt forskjeller som følge av at Sør-Korea var et utviklingsland og har enn annen kultur. (Les mer om koreansk økonomisk organisering her.) 

Sør-Koreas økonomiske utvikling siden den annen verdenskrig og Koreakrigen har vært formidabel.

Nå ser Sør-Korea til Norden for å videreutvikle offentlig sektor og lovgivning

Men nå ser sørkoreanerne mot Norge og Norden for å ytterligere videreutvikle lovgivningsprosesser, reguleringsstat og velferdsstat. Sør-Korea fremstår systematiske og ambisiøse i sin tilnærming til statsbygging. Det koreanske lovforskningsinstituttet arranger flere internasjonale konferanser om lovgivningspørsmål. I 2015 deltok avdelingsdirektør i Justisdepartements lovavdeling Arnulf Tverberg og holdt foredraget "The Norwegian legal system – lawmaking and regulatory policy between tradition and dynamism: Basic structures, and current trends in the fields of better regulation and regulatory reform in Norway".

Instituttet er svært interessert i et forskningssamarbeid. Hvilken form et slikt samarbeid kan ha vil tiden vise. Men bare det at vi kommuniserer på epost og har møtt hverandre er en start. Det er mange rettsområder - utover lovgivningslære - som er interessante samarbeidsområder. Sør-Korea står overfor mange av de samme utfordringene som Norge. Det er en kystnasjon der fiskeri og akvakultur er viktig. Flere av forskerne som besøkte Norge har arbeidet med miljø- og fiskerirett. Dr. Yun Gye Hyeong - som ledet delegasjonen - har for eksempel skrevet doktorgrad om miljørettslige problemstillinger ved opprydding av fiskeredskaper. Sør-Korea og Norge har en samarbeidsavtale om fiskeri (MoU) fra 2002 og har de siste årene inngått en rekke mer spesifikke avtaler blant annet om fiskehelsediagnostikk i 2015.  I april 2016 inngikk Sør-Korea og Norge en samarbeidsavtale om skipssikkerhet og skipsteknologi. Flere delegasjoner har de siste årene vært tilstede på konferanser for å studere norsk fiskeri og fiskeriregulering. Sør-Korea ønsker å videreutvikle samarbeidet med Norge innenfor blant annet moderne fiskeutstyr og fartøy, fiskerireguleringer, lisensiering, sikkerhet samt akvakultur.

Et annet område er regulering av ny teknologi og virksomhet. Sør-Korea og Norge har felles at landene er svært teknologisk utviklede. Det innebærer at begge landene tidlig må konfrontere reguleringsutfordringer knyttet til ny teknologi. Det kan være rettslige spørsmål ved alt fra nanoteknologiske gjennombrudd, matproduksjon på åpent hav til bruk av omsorgsroboter i helsesektoren.

 

 

Emneord: Sør-Korea, forskningssamarbeid, Lovgivningslære Av Jon Christian Fløysvik Nordrum
Publisert 24. okt. 2016 10:07 - Sist endret 6. aug. 2019 09:28
Legg til kommentar

Logg inn for å kommentere

Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for å kommentere