English version of this page

Øystein Flø Baste

Stipendiat - Institutt for offentlig rett

E-post o.f.baste@jus.uio.no

Mobiltelefon 948 90 242

Treffetider Etter avtale

Brukernavn

Besøksadresse Domus Bibliotheca Karl Johans gt. 47

Postadresse Postboks 6706 St. Olavs plass 0130 OSLO

Last ned visittkort

Mine faglige interesser

Jeg er opptatt av regulering av digital teknologi som har direkte påvirkning på mennesker. For tiden er jeg ansatt som stipendiat på prosjektet Digital velferdsstat. Jeg forsker på regulering av individtilpasset teknologi i skolen og i Nav sin kontrollvirksomhet. Hvordan ivaretar reguleringen den enkeltes autonomi i møte med det offentliges bruk av digitale verktøy?

Jeg forsker også på tilgang til rettsavgjørelser og anonymisering av avgjørelser (knyttet til NFR-prosjektet CLEANUP). Hvordan regulerer vi publiseringen av rettsavgjørelser? Hvordan avveier reguleringen hensynet til offentlighet og personvern? Og hvordan tar publiseringsmåten høyde for farer som kan oppstå ved at rettsavgjørelser blir gjenbrukt til å profilere?

I tillegg er jeg opptatt av rettsteknologi. Dette handler om hvordan vi kan utvikle og bruke teknologi på måter som kan gjøre juss mer rettferdig, tilgjengelig og forbedre juridisk oppgaveløsning. Jeg var med å arrangere Oslo Legal Hackathon 2024 og vært mentor under Europarådets hackathon Digital Future of Justice (2023-2024).

Ikke nøl med å ta kontakt hvis du vil ta en prat.

Undervisning

Forvaltningsrett, JUS2211 (Kurs)
Legal Technology: Artificial Intelligence and Law, JUS5671/JUR1671 (Forelesninger og seminarer)
Digital forvaltning, FINF1001 (Forelesninger og seminarer)

Jeg veileder også studenter som skriver masteroppgave.

Bakgrunn

Master i rettsvitenskap fra UiO (2022), og bachelor i arabisk fra UiB (2020). Tidligere har jeg vært vitenskapelig assistent ved Senter for rettsinformatikk (SERI) og ansatt som vitenskapelig assistent og forsker hos CELL (Senter for erfaringsbasert juridisk læring) 2022-2024.

Jeg var en del av sekretariatet til NOU 2023: 19 «Læring, hvor ble det av deg i alt mylderet?». Dette er den første NOU-en om læring og teknologi som drøfter pedagogiske, rettslige og etiske utfordringer i sammenheng.

Google Scholar — LinkedIn

Emneord: Utdanningsrett, kunstig intelligens, digital forvaltning, personvern, jus og teknologi, læringsanalyse

Sjursen, Thorstein Ole Paal Sollien & Baste, Øystein Flø (2025). Personvern i juridisk forskning. Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(8), s. 525–549. doi: 10.18261/lor.64.8.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artikkelen diskuterer hvordan juridisk forskning på rettsavgjørelser må forholde seg til personvernreglene. Juridisk forskning er i utgangspunktet omfattet av personvernreglene på samme måte som all annen forskning. På grunn av personvernforordningen artikkel 11 kan mye juridisk forskning se bort fra en av de kanskje mest arbeidskrevende sidene ved personvernregelverket – oppfølging av de registrertes rettigheter. Likevel innebærer personvernreglene at dommer som benyttes i juridisk forskning, som utgangspunkt skal avidentifiseres med mindre forskeren har et reelt behov for å identifisere de omtalte. Forskere og institusjoner må også forholde seg til den særnorske rådføringsplikten og forordningens bestemmelser om personvernkonsekvensvurdering. Artikkelen understreker viktigheten av å finne en praktisk tilnærming som verner om personopplysninger uten å hindre forskningen.
Baste, Øystein Flø (2025). EUs personvernregulering og behandling av personopplysninger i domstolene – er rettspleieunntaket EØS-stridig? Lov og Rett. ISSN 0024-6980. 64(7), s. 451–470. doi: 10.18261/lor.64.7.3. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Personopplysningsloven § 2 inneholder det såkalte rettspleieunntaket. Bestemmelsen fastsetter at verken personopplysningsloven eller personvernforordningen gjelder for behandling av personopplysninger som skjer «for saker som behandles eller avgjøres i medhold av rettspleielovene (domstolloven, straffeprosessloven, tvisteloven og tvangsfullbyrdelsesloven mv.)». Denne artikkelen undersøker det europeiske personvernregelverkets virkeområde for domstolenes bruk av personopplysninger. Er det grunnlag i EØS-retten for at personvernregelverket ikke skal gjelde når domstolene behandler personopplysninger? Artikkelen argumenterer for at Norge på sviktende grunnlag har tviholdt på et EØS-rettslig handlingsrom som har gått på bekostning av personvernet i domstolene. På bakgrunn av dette foreslår artikkelen en mer helhetlig regulering av personvernet i norske domstoler.

Se alle arbeider i NVA

Røsvoll, Tarjei Ellingsen & Baste, Øystein Flø (2026). Tillit og lovbrudd i KI-begrunnelsenes tid. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Det er i utgangspunktet betryggende at UiA vurderer sine løsninger som et ikke-automatisk system. Det er den nærmere begrunnelsen for denne vurderingen er ikke helt overbevisende, skriver Røsvoll og Baste i et svar til UiA.
Røsvoll, Tarjei Ellingsen & Baste, Øystein Flø (2026). Kan sensurbegrunnelser automatiseres? Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Det er noen rettslige utfordringer når offentlige organer automatiserer lovpålagte oppgaver. Vi ønsker derfor å stille UiA noen spørsmål om verktøyets lovlighet og hvilke vurderinger som ligger til grunn for valgene som har blitt tatt.
Arnesen, Lars Andre Strøm; Baste, Øystein Flø; Esayas, Samson Yoseph; Hjort, Live Sunniva; Langford, Malcolm & Mahler, Tobias (2025). Høringssvar - utkast til ny lov om kunstig intelligens (KI-loven). doi: https:/www.regjeringen.no/contentassets/d3c954ab2fe045e6a0498fe88bd4e04d/universitetet-i-oslo.pdf?uid=Lars_Arnesen%2C_%C3%98ystein_Fl%C3%B8_Baste%2C_Samson_Esayas%2C_Live_Sunniva_Hjort%2C_Malcolm_Langford%2C_Tobias_Mahler. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø; Halbryt, Alicja; Peña, Edoardo; Errando, Aina & Elbi, Abdullah (2025). AI Sandboxes: Between Promises and Perils. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Artificial Intelligence (AI) regulatory sandboxes, as introduced by the EU AI Act, are regulatory learning instruments designed to support responsible AI innovation while safeguarding safety, health and fundamental rights. They promise a supervised safe space for AI developers to test and validate systems, providing legal certainty and reducing regulatory burdens. In this piece, we argue that several unknowns remain regarding AI sandbox functioning and implementation, making it unclear whether its current form will be able to deliver on its intended purpose. To fully capture the potential benefits, sandbox design and implementation must address significant challenges, including an unclear participation scope, uneven resources, potential bureaucratic obstacles, and transparency concerns. We urge regulators to address these issues through the sandboxes’ awaited implementing acts, or, where appropriate, within the Digital Omnibus initiative currently aimed at closing gaps in EU digital regulation.
Baste, Øystein Flø (2025). Forsker kritiserer overvåking på eksamen: — Svært inngripende. [Internet]. Khrono. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Forsker Øystein Flø Baste er i tvil om høgskolens nye ordning med overvåking på hjemmeeksamen har godt nok juridisk grunnlag. Malthe-Sørenssen-utvalgets første delrapport inneholder en vurdering av nettopp slike problemstillinger.
Haram, Åse & Baste, Øystein Flø (2025). Algoritmisk beslutningsstøtte. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2025). Gir EØS-retten grunnlag for å begrense personvernforordningens (GDPR) sitt anvendelsesområde overfor domstolene? Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2025). Publisering og tilgjengeliggjøring av rettsavgjørelser. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø; Ericson, Ingvild & Kvalø, Kirsten Kolstad (2025). Høring om: Representantforslag om å ta kommersielle aktører ut av skolen. doi: https:/www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/visning-av-skriftlig-innspill/?dnid=56175&h=10005329. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Utdannings- og forskningskomiteen 26.03.2025
Haram, Åse & Baste, Øystein Flø (2025). Algoritmisk beslutningsstøtte — svarer forvaltningsretten på utfordringer ved saksbehandlernes bruk av prediksjoner? Fulltekst i vitenarkiv
Haram, Åse & Baste, Øystein Flø (2025). Algoritmisk beslutningsstøtte — svarer forvaltningsretten på utfordringer ved saksbehandlernes bruk av prediksjoner? Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø & Haram, Åse (2025). Algorithmic decision support in public administration – How does the law address the challenge of automation bias? Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2025). Adolescents’ techno-legal consciousness in schools. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2025). Understanding law and technology: Perspectives in the digital welfare state. Fulltekst i vitenarkiv
Haram, Åse & Baste, Øystein Flø (2025). Hva er datadrevet beslutningsstøtte og hvilke krav stiller lovgivningen? Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2025). Elevers teknologiske rettsbevissthet. Fulltekst i vitenarkiv
Haram, Åse & Baste, Øystein Flø (2025). Simple decision-support – not that simple? Regulating interpretability in human-machine interaction in public decision-making. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø; Ericson, Ingvild & Kvalø, Kirsten Kolstad (2024). Høringsuttalelse som svar på Justis- og beredskapsdepartementets anmodning om innspill til etterkontroll av personopplysningsloven, datert 2. juli 2024. www.regjeringen.no. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
Høringsuttalelsen adresserer barns manglende forutsetninger for å ivareta eget personvern i møte med tekselskaper, skole eller andre. Dagens personopplysningsregelverk forutsetter at den enkelte selv påklager personvernbrudd til Datatilsynet. Dette er for barn en helt teoretisk mulighet – både fordi de er barn, men også fordi personvernbruddene ofte skjer i komplekse digitale systemer som rammer et svært stort antall brukere samtidig. Forfatterne oppfordrer her norske myndigheter til å åpne for at organer og ideelle organisasjoner kan påklage personvernbrudd på barns vegne, i medhold av personvernforordningen art. 80 nr. 2.
Langford, Malcolm & Baste, Øystein Flø (2024). Data Licensing for the Reuse of Judgments. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø & Haram, Åse (2024). Enkel beslutningsstøtte – ikke så enkelt. Hvordan bidrar regulering til forståelige systemløsninger for saksbehandler og innbygger? Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2024). Digital læringsanalyse som grunnlag for individuelt tilrettelagt opplæring. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2024). Analyse av individdata for tilrettelegging og kontroll i velferdsstaten. Fulltekst i vitenarkiv
Ericson, Ingvild; Baste, Øystein Flø & Kvalø, Kirsten Kolstad (2024). Barns personvern krever mer enn symbolpolitikk. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2024). Når KI bestemmer eksamenskarakteren. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2024). Rettslige utfordringer ved analyse av individdata i skolen. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2023). Juridiske muligheter og utfordringer for datadrevet utdanning. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø & Blikstad-Balas, Marte (2023). Norm for personvern i grunnopplæringen. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø; Schultz, Alexandra K. & Osberg, Jens Andresen (2023). Mens vi venter på at EU skal regulere kunstig intelligens. Stat & Styring. ISSN 0803-0103. 33(3), s. 15–20. doi: 10.18261/stat.33.3.3. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø; Langford, Malcolm; Cyndecka, Malgorzata Agnieszka & Weitzenboeck, Emily Mary (2023). Publishing Judgments in Europe: Publicity vs Privacy. Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø (2023). Personvern hos domstolene i blindsonen? Fulltekst i vitenarkiv
Baste, Øystein Flø; Cyndecka, Malgorzata Agnieszka; Esayas, Samson Yoseph; Langford, Malcolm; Lison, Pierre & Weitzenboeck, Emily Mary (2025). Open Justice Data in Europe: A Patchwork. Social Science Research Network. doi: 10.2139/ssrn.5207840. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The publication of court judgments is essential to upholding rule of law and democratic norms as well as facilitating legal research, and new legal technologies. However, many European states struggled to transition to online publication at scale. In this article we address three questions: what are the obligations of states to publish judgments; which states are making progress; and what are the challenges and solutions in ensuring greater publicity? We examine the overarching duties in the ECHR and EU law and the relevant legal requirements and practice in 12 national jurisdictions and two regional courts. Our findings show tremendous variation in duties and practice, and identify barriers to progress (legal, organisational, and budgetary) but also promising innovative solutions in certain jurisdictions. Ultimately, while this publication diversity provides a form of experimental governance, it would be timely to move towards common standards and approaches.
Baste, Øystein Flø; Esayas, Samson Yoseph & Langford, Malcolm (2024). Licensing of Reuse of Judgments: Analysis of Selected European Jurisdictions. Council of Europe. Fulltekst i vitenarkiv Vis sammendrag
The online publication of judgments by states can strengthen the rule of law and democracy, by enhancing transparency and accountability, ensuring legal consistency, and improving access to legal services through new data-driven technologies. However, it raises also significant concerns. The reuse of judgments poses risks for respect for privacy, the fair public administration of justice, and intellectual property rights – which may be complicated by the increasing use of AI. Licenses can play a crucial role in mitigating and managing these risks when judgments are made available online. This report examines how licenses are employed in selected European countries to govern the reuse of judgments published online. After charting how licences are increasing used to regulate open government data and providing and overview of relevant European legislation, the report analyses the framework and practice in five countries: UK, France, Estonia, Finlandand Norway. Drawing on desk research and interviews with key actors, we analyse each country along four main vectors: (1) requirement of a licence; (2) approval process; (3) terms and conditions for reuse; and (4) technical conditions for reuse. We also analyse the broader governance of open judgment data, including the existence of monitoring and enforcement mechanisms, and the background context in each country. The latter includes the current volume of published judgments and whether there are felt needs to encourage or restrain the emergent legal technology sector. The report finds that there are significant differences in licensing approaches among the countries, even if they share some common features. In some jurisdictions, there is almost no regulation of reuse while in others there specific licensing requirements concerning privacy and responsible AI use, while approval processes or technical restrictions govern bulk use for computational use. Based on the findings, the report presents three recommendations to advance the development of licensing practices in Europe. These are to: (1) develop national policies for licensing arrangements in line with national goals, but also legal duties and restrictions; (2) create European models for licensing of online judgments that correspond with different national interests; and (3) establish a European Working Group to share national experiences and develop model licences.