Disputasen vil bli strømmet og kan følges via zoom.
Tid og sted for prøveforelesning
Bedømmelseskomité
-
Professor (Dr juris) Harald Irgens Jensen, Universitetet i Oslo (leder)
-
Professor II (Dr. juris) Kristina Siig, Syddansk universitet (1. opponent)
-
Advokat (Dr. juris) Paula Backdén, Vinge advokatfirma (2. opponent)
Leder av disputas
Dekan Ragnhild Hennum
Veiledere
- Professor Erik Røsæg
- Professor Ivar Alvik
Sammendrag
Temaet for avhandlingen er båtpassasjerrettigheter. Hvordan og hvor effektivt har EUs maritime passasjerrettigheter blitt gjennomført i norsk rett?
Bakgrunn
EU/EØS har ti passasjerrettigheter for transportformene fly, båt, tog og buss. To av disse rettighetene er rettet mot personer med nedsatt bevegelsesevne og er ment å sikre at de har samme tilgang til å reise som alle andre. De andre rettighetene er felles for alle og er i utgangspunktet utformet for å beskytte passasjeren når reisen ikke går som planlagt. Når det gjelder sjøpassasjerer, har man forsøkt å gjennomføre («effektivisere») disse rettighetene i to EU-forordninger: Aten-forordningen og båtpassasjererforordningen. Målet er å rettsliggjøre passasjerens behov for beskyttelse.
Undersøkelsene i avhandlingen er basert på en rettsdogmatisk gjennomgang av de to forordningene og enkelte regler i sjøloven. I tillegg er enkelte nasjonale regler om offentligrettslig håndhevelse spesielt inkludert. Hindringer for et effektivt rettighetsvern undersøkes ved å analysere utvalgte problemstillinger. Mulige forbedringer søkes identifisert ved å sammenligne reglene med bakgrunnsretten.
Første forskningsspørsmål
Som første forskningsspørsmål undersøker avhandlingen om og hvordan de åtte rettighetene som er felles for alle båtpassasjerer, er gjennomført i norsk rett. Fokuset er effektivisering i et reguleringsperspektiv. I denne sammenheng vises det hvordan reglene henger sammen, og det vurderes om samspillet med bakgrunnsretten i Norge virker mot rettighetene. «Bakgrunnsretten» er her grunnleggende kontraktsrett og annen lovgivning som påvirker rettsforholdet mellom passasjer og transportør (uavhengig av om slike regler har dette rettsforholdet i tankene). Avhandlingen belyser også om de nevnte passasjerreglene gir passasjerene et ekstra vern, det vil si muligheter som de ikke har etter bakgrunnsretten.
Besvarelsen av det første forskningsspørsmålet danner grunnlaget for å besvare det andre forskningsspørsmålet.
Andre forskningsspørsmål
Avhandlingens andre forskningsspørsmål er å kritisk vurdere om rettsreglene som de åtte passasjerrettighetene har resultert i, er egnet til å gi passasjerene et effektivt rettsvern dersom reisen ikke blir gjennomført som planlagt. Med utgangspunkt i passasjerens behov for rettslig beskyttelse vurderes det om dette er tilfellet. Dette innebærer en evaluering av reglene basert på den rettsdogmatiske analysen som er nevnt ovenfor. I denne sammenheng tas det hensyn til den mobiliseringsevnen som kan tilskrives de to partstypene, passasjeren og transportøren. Med dette menes viljen og evnen til å hevde sine rettigheter, herunder retten til ikke å godta motpartens krav.
Konklusjon
Det påvises at båtpassasjerrettigheter har blitt implementert av lovgiver og hvordan dette har blitt gjort. Samlet sett anses effektiviseringen av passasjerrettighetene å være vellykket og sammenhengende. Reglene oppfyller alle de overordnede målene og tar opp i seg de aller fleste spesifikke problemstillinger. Noen få mangler er identifisert, særlig når det gjelder praktisk etterlevelse av reglene i situasjoner der den teknologiske utviklingen innen kommunikasjonsmedier har overhalet reguleringen. Samtidig ser det ikke ut til å være noen vesentlige hindringer i bakgrunnsretten for at alle reglene skal fungere effektivt. Som effektiviseringen har skjedd, kan noen av rettighetene beskrives som sterke, mens andre er svake. Svakheten tilskrives mangelen på håndhevingsmuligheter eller konsekvenser dersom transportøren ikke overholder reglene, og fordi det trolig skal lovbrudd av en viss alvorlighetsgrad til før tilsynsmyndigheten, Sjøfartsdirektoratet, griper inn.
I mange tilfeller gir rettighetene passasjeren bedre beskyttelse enn bakgrunnsretten. Man kan snakke om en merverdi. Mange av passasjerrettighetene var allerede etablert i ulike lovbestemmelser i norsk rett, men samlet sett forbedrer de to forordningene passasjerens stilling. Særlig båtpassasjerforordningen har introdusert løsninger som enten ikke fantes fra før, eller som hadde et mer usikkert grunnlag. Læren om partenes plikt til at handle lojalt i kontraktsforhold («lojalitetsprinsippet») vil være det juridiske multiverktøyet som passasjeren ellers måtte ty til.
Det konkluderes at gjennomføringen av passasjerrettighetene i form av de rettsreglene som de har resultert i, samlet sett er egnet til å gi passasjeren et effektivt rettsvern. Dette fordi de gir passasjeren det meste av den beskyttelsen som trengs, og forbedrer passasjerens rettsstilling. Svakheten ved systemet ligger i håndhevelsen, fordi passasjeren selv må ta initiativ til konflikten hvis transportøren ikke overholder reglene.