1. Risiko knyttet til klima og miljø
Temaet reiser en rekke ulike typer av spørsmål:
-
Finansiering av klima- og miljørisiko, dvs. forholdet mellom statlige erstatningsordninger og private forsikringer og forholdet mellom ordinær frivillig tingsforsikring og obligatorisk naturskadeforsikring (individuell premieberegning eller samme premiesats).
-
Utformingen av de forskjellige ordningene, dvs. spørsmål om hvem/hva som er forsikret, hvilke tap som skal erstattes, nyverdi eller aldersfradrag, dekning for redningskostnader, samordning av dekningene osv.
-
Forebygging av naturskader og forsikringsselskapenes rolle i slikt forebyggende arbeid. Forebyggelse kan skje på makroplan hos NVE, kommunene etc. og på mikroplan hos den enkelte forbruker/bedrift. Selskapenes forebyggende arbeid kan skje på makroplan gjennom f.eks. medvirkning til kartlegging av hvor skader inntrer og hva de skyldes og gjennom den individuelle avtalen ved forhåndstiltak som premie, rabatter, sikkerhetsforskrifter, unntak/ikke-dekning, eller ved etterfølgende tiltak som redusert erstatning og regress mot skadevolder. Sentrale grunnleggende spørsmål er om det er mest hensiktsmessig med konkurranse eller solidaritet og om regress mot kommuner er et hensiktsmessig tiltak, eller en «gave» til selskapene (tingsforsikring og ansvarsforsikring).
-
Det internasjonale perspektivet; finnes det hensiktsmessige forebyggelses-, erstatnings- og forsikringsordninger i andre land?
2. Den nordiske dimensjonen av forsikringsretten.
De nordiske landene hadde felles nordisk forsikringsavtalelov fra 1930. Denne ble på 1990/2000 tallet avløst av nasjonal regulering i hvert enkelt land. Samtidig er selskapene langt på vei «nordiske», og dette tilsier at man burde gå tilbake til felles regulering. Det er også store likheter i de nasjonale reglene. Spørsmålet er derfor om det er mulig og hensiktsmessig med felles nordisk regulering. Et eksempel på at dette er gjennomført er sjøforsikring. De involverte selskapene har her funnet det hensiktsmessig å holde på tradisjonelle nordiske materielle løsninger, nordisk bakgrunnsrett og nordisk rettslig metode og kultur fremfor å la seg påvirke av løsninger fra det dominerende Anglo Amerikanske markedet. Den nordiske sjøforsikringsplanen selges internasjonalt og regnes som en vellykket nordisk kontrakt. Spørsmålet er om felles nordisk forsikringsregulering på tilsvarende måte kan styrke de nordiske landenes påvirkning i EUs diskusjoner om reguleringen av forsikringsrettslige spørsmål. I dette perspektivet ville en komparativ fremstilling av sentrale nordiske løsninger med sikte på å vende tilbake til en felles nordisk forsikringsrett vil ha stor interesse.
3. Spørsmål knyttet til EUs regulering av forsikringssektoren
Herunder:
- EUs nye forsikringsdistribusjonsdirektiv IDD er i ferd med å bli implementert i norsk rett. Dette vil føre til en omredigering av fal og nye regler om selskapenes informasjonsplikt og erstatningsansvar for utilstrekkelig informasjon. Det følger av avtalens punkt II nr. 5 at fakultetet forplikter seg til å etablere et undervisningstilbud som kan oppfylle kravet om 15 timers etterutdanning som følge av IDD. En fremstilling av disse reglene er derfor nødvendig både for undervisning og som grunnlag for videre forskning.
- De nye reglene om person vern og hvilke krav disse stiller til selskapenes innhenting, oppbevaring og bruk av informasjon.
- Solvens II reglene
- Avtalelovens § 37 anvendt på forsikringskontrakter.