Millioner av mennesker er til enhver tid på flukt fra krig, konflikt, forfølgelse og klima- og humanitære kriser. Samtidig er spørsmål om flyktningevern og internasjonalt ansvar gjenstand for økende debatt både i Norge og internasjonalt.
– Regionene som bærer de tyngste byrdene i dagens globale flyktningsituasjon, har hittil vært oversett i de juridiske debattene, sier professor Maja Janmyr, leder for ERC-prosjektet BEYOND.
Til uka er hun vert for den internasjonale forskningskonferansen «The Refugee Convention at 75: Perspectives Within and Beyond». Konferansen markerer at Flyktningkonvensjonen runder 75 år, og er samtidig den offisielle avslutningen av BEYOND.
Prosjektet har resultert i en rekke funn som har vakt oppsikt i det internasjonale fagmiljøet.
Delte meninger om relevans
FNs flyktningkonvensjon er fremdeles det viktigste internasjonale rammeverket for beskyttelse av flyktninger.
Men har den også en framtid?
Konferansen blir en anledning til å diskutere brennaktuelle spørsmål knyttet til Flyktningkonvensjonens faktiske rolle nå som den fyller 75 år. Meningene er delte om dens relevans for dagens migrasjonsutfordringer, og dette vil stå sentralt i de faglige samtalene, beskriver Janmyr.
– Er flyktningkonvensjonen fremdeles viktig, eller er dens storhetstid forbi? Her mener vi det er viktig å ha en forskningsbasert debatt, sier professoren med henvisning til det økende politiske presset mot det internasjonale flyktningeregimet.
Sluttkonferanse for BEYOND 22.–23. juni 2026
Dette er BEYOND:
- «Protection without Ratification? International Refugee Law beyond States Parties to the 1951 Refugee Convention» (BEYOND) undersøker hvordan FNs flyktningkonvensjon påvirker og formes av stater som ikke har sluttet seg til avtalen.
- Består av seks delprosjekt og inkluderer casestudier av Bangladesh, Libanon, Pakistan og Tyrkia.
- Finansiert av det Europeiske forskingsrådet (ERC) for perioden 2020–2026.
- Ledes av professor Maja Janmyr.
- Deltakere: Postdoktor Arjumand Bano Kazmi, postdoktor Özlem Gürakar Skribeland, Stipendiat Naureen Rahim, forsker M Sanjeeb Hussain og vitenskapelig assistent Hanna Gjelsvik Berg.
- Ved å kombinere juridisk analyse med feltarbeid og arkivstudier, har prosjektet dokumentert at FNs flyktningkonvensjon fungerer som en viktig rettslig «benchmark» for nasjonale domstoler og myndigheter også i land som ikke har ratifisert den.
Konferanse: «The Refugee Convention at 75: Perspectives Within and Beyond»
- Finner sted i Domus Bibliotheca den 22. og 23. juni 2026.
- Over 60 nasjonale og internasjonale bidragsytere og ti parallelle paneler.
- Hovedforedrag ved Daniel Ghezelbsh (University of New South Wales): «The Refugee Convention at 75: Still Sound, Still Relevant, Sabotaged in Practice» og Cecilia Bailliet (Universitetet i Oslo): «Moving beyond the 1951 Convention: International Solidarity as a Corrective Protection Framework for Refugees and Migrants».
- Åpnes av rektor Ragnhild Hennum og professor Maja Janmyr.
- Se hele programmet
Ny antologi:
Non-signatory States in International Refugee Law (Brill, 2025). Redigert av Maja Janmyr, Özlem Gürakar Skribeland og Arjumand Bano Kazmi
– Nysgjerrige og ganske sinna
Gjennom seks år har ERC-finansierte BEYOND undersøkt hvordan Flyktningkonvensjonen av 1951 utøver rettslig innflytelse i land som formelt har valgt å stå utenfor. Dette gjelder om lag 45 land, der de fleste er nokså geografisk samlet.
I et belte fra Midtøsten til Sørøst-Asia ligger de fleste landene som ikke er part i konvensjonen, samtidig som de huser millioner av verdens flyktninger. Herfra har BEYOND valgt seg ut landene Pakistan, Bangladesh, Libanon og Tyrkia.
En ringvirkning av at landene ikke har ratifisert konvensjonen, er at flyktningerettens litteratur omtrent heller ikke forholder seg til dem, forklarer Janmyr. Dette beskriver hun som flyktningrettens «svarte hull»:
– Det er som at disse landene ikke eksisterer. Nesten alt av domstolspraksis og doktriner er fra Nord-Amerika, Vest-Europa og Australia og New Zealand.
– Dette store, svarte hullet gjorde oss både veldig nysgjerrige, og ganske sinna, sier hun.
Oppstart i pandemien
Dypdykket i det «svarte hullet» har inkludert omfattende kvalitativt feltarbeid i de ulike landene. I tillegg har forskerne jobbet mye i arkiver, ikke minst i FNs flyktningeorgans arkiv i Genève. Slik har rettshistoriske dokumenter blitt kombinert med intervjuer med ulike parter. Alt fra politikere og tjenestemenn til deltakere i humanitære organisasjoner og mennesker på flukt.
Helt fra start har forskerne imidlertid møtt på hindringer:
– På grunn av alle utfordringene er jeg ekstra stolt av resultatene teamet har oppnådd, sier professoren.
Først falt oppstarten av prosjektet sammen med starten på koronapandemien. Da pandemien, og uforutsigbarheten den medførte hadde roet seg, tok andre utfordringer over.
– Det har vært usedvanlig mye væpnet konflikt å forholde seg til for alle i prosjektet, kan Janmyr fortelle.
Krig, revolusjon og arkivkrise
Prosjektets stipendiat befant seg i Bangladesh da det brøt ut revolusjon. Og kort tid etter at forskerne kom hjem fra en reise til Pakistan i fjor, brøt det ut krig mellom Pakistan og India.
Selv har Janmyr jobbet mest med Libanon, hvor forholdene har vært veldig usikre etter 7. oktober 2023. Konfliktnivået har gjort planleggingen av forskningsoppholdene der vanskelig.
– Jeg har likevel vært der i lange perioder, men dessverre mye mindre enn jeg hadde ønsket, sier hun.
På toppen av dette har prosjektet vært rammet av det Janmyr omtaler som en «humanitær arkivkrise»:
– På grunn av kraftige reduksjoner i bistand til humanitære organisasjoner, inkludert i FN-systemet, har mange organisasjoner måttet stenge eller drastisk kutte ned på arbeid med arkiver. Ikke bare på å beholde og utvikle dem, men også på å gi tilgang til forskere. Vi har vært avhengige av tilgang til arkiver, så det har påvirket oss veldig mye.
Oppsiktsvekkende funn
BEYONDs forskning viser at flyktningkonvensjonen har ringvirkninger langt utenfor landene som har forpliktet seg til den.
– I ganske høy grad preger konvensjonen flyktningebeskyttelsen i land som står utenfor avtalen, sier Janmyr.
Dette gjelder alle de fire landene de har undersøkt.
I Pakistan har forskerne funnet at domstoler har benyttet seg av flyktningkonvensjonen i rettslige avgjørelser, selv om de ikke er forpliktet til det.
Det samme har de sett i Tyrkia. Her er situasjonen likevel noe mer kompleks, forklarer professoren.
– Tyrkia er part i konvensjonen, men har beholdt en geografisk begrensning om innebærer at de kun anerkjenner personer fra Europa som flyktninger. Likevel har vi sett at domstoler har benyttet konvensjonen som en slags «benchmark» også for flyktninger fra andre deler av verden, som Syria, Iran og Afghanistan.
– Dette er et ganske stort funn, framhever Janmyr.
Slår hull på myte
Nok en tidligere antakelse som utfordres av BEYOND og Janmyrs egen forskning, er at landene som ikke er part i flyktningkonvensjonen, heller ikke har bidratt til å utvikle flyktningretten.
– Forskningen min på Libanon viser hvordan Libanon tvert imot var veldig aktive i å bidra til byggesteinene for flyktningretten på 1940-, 50-, 60-tallet, sier hun.
En fersk studie av Bangladesh utfordrer en utbredt oppfatning om at asiatiske land avviser flyktningkonvensjonen som et eurosentrisk prosjekt, forteller Janmyr videre:
– Arkivstudier uført av vår Ph.D-student viser at Bangladesh faktisk forsøkte å slutte seg til konvensjonen på 1980-tallet. Dette funnet slår hull på forestillingen om såkalt «asiatisk eksepsjonalisme», ideen om at asiatiske stater står samlet i motstand mot FNs flyktningsystem og foretrekker lokale eller regionale løsninger framfor internasjonale avtaler.
Håper på en varm og inkluderende møteplass
Konferansen neste uke er timet til å nesten sammenfalle med Verdens flyktningdag den 20. juni.
Programmet er omfattende, og spenner fra historiske og rettslige analyser til spørsmål om internasjonalt samarbeid, flyktningers egne erfaringer og behovet for reformer av dagens beskyttelsessystem. Deltakerne skal også utforske hvordan ulike fagfelt kan bidra til en bredere forståelse av flyktningvern, og hvordan forskning, politikk og praksis kan lære av hverandre.
Først og fremst er det forskere som deltar. Men Janmyr venter også deltakere fra internasjonale organisasjoner, sivilsamfunnet og departementer og direktorater.
Noen deler av programmet er lukket, mens annet er åpent for alle.
– Jeg håper konferansen vil bli en varm og inkluderende møteplass der man kan møte tidligere kjente og knytte nye kontakter. Og at vi alle går derfra med ny energi til å jobbe videre med disse viktige spørsmålene, sier Janmyr.