English version of this page
Jorunn Kanestrøm
Senior kommunikasjonsrådgiver - direktørens stab
Oppgaver:
- Programleder i UiOs podkastserie "Universitetsplassen"
- Skriver forskningsnyhetssaker til UiO og Forskning.no m.m.
- Medlem i UiOs sentrale redaksjon for forskningsformidling
- Analyse
- Research og utvikling av manus
- Promotering av podkastepisoder og forskningsnyhetssaker
Tidligere oppgaver:
- Kommunikasjonsfaglig rådgivning, analyse og veiledning
- Nettredaktør for Det juridiske fakultet og leder av fakultetets nettredaksjon
- Opplæring og oppfølging av instituttenes nettredaktører og fakultetets publisister
- Faglig oppfølgingsansvar for forskningsformidlingen seksjonen bistår med
- Kommunikasjonsfaglig støtte til ph.d.-studenter
- Kommunikasjonsfaglig støtte til søknader om ekstern finansiering av forskning til EU og NFR
- Prosessleder i prosjekt "Gjennomgang av administrative tjenester"
- Kursutvikling innen kommunikasjon og forskningsformidling
- Redaksjonell produksjon
Bakgrunn
- Prosjektleder-kurs fra UiO
- Master i medievitenskap fra Institutt for medier og kommunikasjon, UiO.
- Har skrevet masteroppgave om forskningskommunikasjon
- Cand. mag. fra Universitetet i Bergen
- Mellomfag i administrasjons- og organisasjonsvitenskap, UiB
- Journalist-utdanning med fordypning i radio fra Høgskulen i Volda
- Mediestudier fra Gimlekollen Mediesenter
Tidligere erfaring:
- Var med på å bygge opp A-pressens digitale nettaviser Romerikes Blad, Indre Akershus Blad, Glåmdalen og Hadeland Blad.
- Var med på å bygge opp og driftet nettsidene for Kjelle vgs.
- Har jobbet som journalist i NRK Hordaland, NRK P2, NRK OL-radioen, samt i nærradio.
- Kommunikasjonskonsulent, lærer m.m.
Emneord:
Podkast,
Podkastvert,
Forskningsformidling,
Redaksjonell produksjon,
Analyse
Publikasjoner
-
Kanestrøm, Jorunn & Wedemeyer, Sven
(2026).
Derfor trenger vi et nasjonalt romværvarsel
- Forskningsnytt.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Kanestrøm, Jorunn & Wedemeyer, Sven
(2026).
Kraftige soleksplosjoner kan frigjøre energi tilsvarende Norges strømforbruk i millioner av år
- Titan.uio.no.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Kanestrøm, Jorunn; Røe, Per Gunnar; Böcker, Lars & Solli, Hilde
(2026).
Hva skal til for at vi lar bilen stå? - Universitetet i Oslo.
doi:
https:/www.uio.no/om/aktuelt/universitetsplassen/podkast/episoder/hva-skal-til-for-at-vi-lar-bilen-staa.wav?vrtx=view-as-webpage.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Let’s face it - det er ikke så mye som er rettferdig her i verden, og noen er mer privilegerte enn andre. Slik er det også når det gjelder våre hverdagslige reiser og krav til at vi velger klimavennlige måter å forflytte oss på. Økt satsing på grønne reiser kan bidra til bærekraftige byregioner, men tilgangen til sykkelveier, tog og bane er ulikt fordelt. Noen har god tilgang, mens andre har betydelig dårligere tilbud.
Rettferdighet er derfor et viktig stikkord i byutviklingen, når bilen skal erstattes av klimavennlige reisemåter. Men er dette et hensiktsmessig mål?
-
-
Kanestrøm, Jorunn; Houge, Anette Bringedal; Kruse, Anja Emilie & Eggebø, Helga
(2025).
Vi må snakke mer om etisk ubehag [Podkast].
[Radio].
Universitetsplassen.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Sundet, Vilde Schanke; Kanestrøm, Jorunn & Lüders, Marika
(2025).
Universitetspodden: Er dagens tenåringer en tapt generasjon for norske medier?
[Radio].
Universitetspodden.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Ungdom bruker helst globale plattformer som Youtube og Tiktok. Det får konsekvenser for den norske mediebransjen, som kjemper for å gjøre seg relevant. I samtalen: Medieviterne og forskerne Vilde Schanke Sundet fra Oslo Met og Marika Lüders fra Universitetet i Oslo. Programleder er Jorunn Kanestrøm.
-
Skjelsbæk, Inger & Kanestrøm, Jorunn
(2025).
Hvordan former hat og sttigma livene til krigsbarn?
[Internet].
Universitetsplassen - en podcast fra UiO.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Forskning viser at mange krigsbarn utstøtes, hates og stigmatiseres. Ifølge fortellinger og forskning på norske krigsbarn etter 2. verdenskrig ble de sett som sikkerhetsrisiko, bærere av sine fedres synder, som genetisk underlegne og som mindre verdt. Mange ble utstøtt og vokste opp under svært tøffe kår. Hvordan har livene deres blitt formet av stigmaet samfunnet la på dem?
UiOs menneskerettighetspris gikk i 2024 til Forgotten Children of War Association i Sarajevo. Hvilke likheter og ulikheter ser vi i hvordan krigsbarn har blitt behandlet i eldre og i nyere konflikter og kriger, på tvers av kulturer og kontinenter?
Vi møter Gerd Fleischer som vokste opp som krigsbarn i Norge, samt forskerne Inger Skjelsbæk fra UiO og Dag Ellingsen fra Oslo Met og Politihøgskolen.
-
Kanestrøm, Jorunn; Lintvedt, Mona Naomi & Bøhn, Einar Duenger
(2024).
Er det greit at kunstig intelligens leser følelsene dine?
[Radio].
Universitetsplassen podcast.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hvilke konsekvenser kan det få når en intelligent app eller robot med manipulerende evner leser følelsene dine, tar rollen som omsorgsarbeider eller vil være kjæreste og terapeut?
-
Kanestrøm, Jorunn; Skilbrei, May-Len & Houge, Anette Bringedal
(2024).
Skal alle voldtekter anmeldes? Universitetsplassen [UiO podkast].
[Radio].
Universitetsplassen.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Kanestrøm, Jorunn; Johansen, Sigrid Redse & Johansen, Stian Øby
(2022).
- Spillereglene i krig skal følges av begge parter.
[Internet].
Universitetsplassen (podkast).
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Hvilke spilleregler gjelder i krig, og er det «innafor» juridisk å ta livet av en krigsleder? Hvilken betydning har en krigsleders sunne fornuft, og er alle sanksjonene mot Russland lovlige? I denne episoden hører du generaladvokat Sigrid Redse Johansen og førsteamanuensis Stian Øby Johansen fortelle om betydningen av lover og regler i krig, med eksempler fra krigen i Ukraina.
-
Kanestrøm, Jorunn; Sandøy, Thomas Anton & Holmboe, Morten
(2022).
Alternative reaksjoner hjelper og straffer unge lovbrytere.
[Radio].
Universitetsplassen.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Helt unge narkotikalovbrytere blir sjeldnere registrert med nye lovbrudd når de får helse- og sosialfaglig oppfølging i stedet for bøter. Samtidig opplever de oppfølgingen som inngripende og langvarig. Støtte fra foresatte betyr mye for rehabilitering, forteller forsker Thomas A. Sandøy. Han har skrevet doktorgradsavhandling ved Det juridiske fakultet om straff og hjelp i narkotikasaker for ungdom. Hør Sandøy i dialog med professor Morten Holmboe fra Politihøgskolen.
-
Føllesdal, Andreas; Ulfstein, Geir & Kanestrøm, Jorunn
(2021).
Hvilken relevans har internasjonale domstoler for deg og meg - og for demokratiet vårt?
[Radio].
Universitetsplassen.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Mange som bor i Norge har opplevd å få saker belyst av en norsk domstol. Men hvorfor skal vi bry oss med internasjonale domstoler? Barnevernsakene hvor Norge er dømt av Den europeiske menneskerettsdomstolen for å ha lagt for lite vekt på familiegjenforening er gode eksempler på hvordan en internasjonale domstol kan bidra til økt rettssikkerhet for både barn og familier.
I denne podkastepisoden kan du høre om barnevernsakene og om internasjonale domstolers rolle og betydning for velfungerende demokratier. I podkasten deltar professor i filosofi Andreas Føllesdal og professor i jus Geir Ulfstein. Begge er direktører for PluriCourts som studerer internasjonale domstolers legitimitet. Begge ble også nylig tildelt forskningsprisen ved UiO.
Programleder er Jorunn Kanestrøm.
-
Janmyr, Maja & Kanestrøm, Jorunn
(2020).
70 år med omstridt lov: Hvilken betydning har FNs flyktningkonvensjon i stater som aldri undertegnet den?
[Internet].
Universitetet i Oslo.
Fulltekst i vitenarkiv
-
Kanestrøm, Jorunn; Platjouw, Froukje Maria & Pozdnakova, Alla
(2020).
‘Globale juridiske regler er nødvendig for å finne løsninger på plastforurensningen’,
Fulltekst i vitenarkiv
-
Ellefsen, Rune; Ystehede, Per Jørgen & Kanestrøm, Jorunn
(2018).
Kontrollen med ulovlige protestaksjoner tar stadig nye former.
[Internet].
Det juridiske fakultetet.
Fulltekst i vitenarkiv
Vis sammendrag
Ulovlige protestaksjoner kan utløse kontrolltiltak som begrenser mulighetene for å aksjonere lovlig, fordi kreative kontrolltiltak fra myndighetene har uforutsette konsekvenser, viser ny forskning.
-
Se alle arbeider i NVA
Publisert
8. jan. 2009 12:20
- Sist endret
23. nov. 2025 13:23