Vil ha slutt på grønnvasking av selskaper

Et nytt forskningsprosjekt ser nå på muligheten for å motivere styrene i aksjeselskaper til å ta hensyn til miljøet i jaget etter profitt. Målet er at styremedlemmer skal ta samfunnsansvar og om nødvendig legge om produksjonen i selskapene til det beste for miljøet. Virkemidlet er å endre selskapslovgivningen.

Forskningsprosjektet "Sustainable Companies" skal se på hvordan målet om bærekraftig utvikling kan integreres som styrende verdi hos beslutningstagere i selskaper. Foto: Stock.xhng

Er du lei vaskemaskiner som ryker etter få år og må kastes?  Klær som krymper til barnestørrelse etter første vask? Eller at fiskefileter fraktes ”jorda rundt” før de havner på ditt middagsbord?

Det er du ikke alene om.

Varene som tilbys oss forbrukere er i stor grad resultater av selskapers jakt på profitt. Miljøhensyn og bærekraftig produksjon er i de aller fleste styrerom problemstillinger som er underordnet målet om høyest mulig avkastning.

Dette ønsker Beate Sjåfjell, som er forsker ved Institutt for privatrett ved Det juridiske fakultet ved UiO, å gjøre noe med!

Bærekraftig utvikling som styrende verdi

Sjåfjell leder forskningsprosjektet ”Sustainable  Companies”, som på godt norsk betyr ”Bærekraftige selskaper”. Forskningsprosjektet har fått tilsagn om finansiering ut 2012 fra Norges Forskningsråd for å finne ut hvordan målet om bærekraftig utvikling kan integreres som styrende verdi hos beslutningstagere i selskaper.

Målet er å komme med konkrete forslag til endringer i selskapslovgivningen både i Norge og Norden, og i EU.

- Vi tenker oss at nøkkelen til å få beslutningstakere til å tenke bærekraftig produksjon ligger i å endre selskapsrettens regler om selskapers formål og styrets rolle. Vi har som arbeidshypotese at selskapers formål må defineres klarere og på en annen måte, og at styrets rolle må presiseres slik at styret får en plikt til å sørge for at beslutningstakerne søker profitt innenfor rammene for hva som er bærekraftig for miljøet.

Foto: Stock.xhng

Miljøvennlige produkter fra tegnebrettet

- Hva definerer et bærekraftig selskap?

- Bærekraftige selskaper er selskaper som bevisst søker profitt på en slik måte at det også varetar miljøet. Beslutningstakerne tenker miljø fra første produktskisse er laget, frem til produktet eventuelt skal kastes eller resirkuleres.

Dette kan i praksis bety at et selskap må velge andre typer prosjekter å gå inn i, at de må legge om produksjonen eller i ytterste konsekvens avvikle virksomheten dersom denne er skadelig for miljøet.

- Dette kan høres veldig radikalt ut, men det er snakk om hensyn som vil tvinge seg inn i styrerommene med tiden uansett. Vi ønsker å få inn fokuset på miljøhensyn og bærekraftighet mens det ennå er mulig å gjøre noe med utviklingen av miljøet. Vi trenger en ny giv i industrien hvor vi satser nytt, miljøvennlig og bærekraftig!

Dess styggere selskap, dess mer sminke

Foreløpig har næringslivet både i Norge og EU i stor grad fått gjennomslag for at det skal være frivillig for selskaper å ta samfunnsansvar. Dette holder ikke, mener Sjåfjell.

– Så lenge dette er frivillig er det fare for at de selskapene som ikke tar ansvar får et konkurransefortrinn, for eksempel ved at de kan produsere billigere varer. Det ligger en viss reklameeffekt i å være miljøbevisst. Men det er ikke uvanlig at det er de selskapene som ikke tar ansvar, og som i praksis er miljøsvin, som fremstår som miljøansvarlige. Dette kaller vi grønnvasking. Dess styggere selskapet er, dess mer sminke bruker det i sin markedsføring. Internasjonal forskning viser at grønnvasking er et problem.

Skille seriøse fra useriøse

Selskapers miljøansvar diskuteres ofte under betegnelsen CSR , som står for Corporate Social Responsibility. Mange selskaper har i dag en egen CSR-policy som de offentligjør på sine nettsider.

- Hvordan kan man skille selskapene som er seriøse i sitt samfunnsansvar fra de som ikke er det? 

- Dette er i dag vanskelig ettersom vi ofte bare har markedsføringen deres å basere oss på. Selv om vi nå har en lov som gir også privatpersoner krav på miljøinformasjon fra bedrifter, krever det jo at noen spør, at de greier å vurdere sannshetsgehalten i svaret, og at svaret blir kjent. Noen selskaper er sitt samfunnsansvar bevisst – bildet er på ingen måte svart/hvitt. Men den vanlige forbruker som ønsker å velge miljøvennlige varer har en stor utfordring, både når det gjelder utvalg og tilgjengelighet og i å skille mellom grønnvasking og ekte miljøvennlige varer. Merkeordningene vi har i dag er av flere grunner til begrenset hjelp.

Et skritt i riktig retning

- Er det i det hele tatt mulig å måle hva som er bærekraftig?

- Det er det ikke noe enkelt svar på. Men vi har knyttet kontakter med et annet prosjekt som jobber med å utvikle indikatorer for bærekraftig utvikling. Det gjenstår å se hvor konkrete disse indikatorene blir, og om vi kan bruke dem i prosjektet vårt. Men selv om det vil være vanskelige avveininger og noen grensetilfeller vil det i mange tilfeller være opplagt hva som er miljøvennlig og ikke. Om vi eventuelt i første omgang bare skulle kunne gjøre noe med alle de opplagte tilfellene, ville det være et stort skritt i riktig retning.

Morgendagens markedsledere

På sikt vil det å ta et samfunnsansvar og integrere miljøtenkningen som et styrende prinsipp være lønnsomt for de fleste, mener Sjåfjell. På lengre sikt mener hun det er tvingende nødvendig for å unngå de kostnadene og menneskelige lidelsene som et sterkt skadet globalt miljø vil føre til.

- Dersom man lovfester et samfunnsansvar for miljøet, gir man også et konkurransefortrinn til dem som allerede har tatt samfunnsansvaret. Selskaper som legger om til miljøvennlig produksjon i dag kan dessuten bli morgendagens markedsledere, tror Sjåfjell.

"Business as usual" går ikke

- Vårt prosjekt har klimaendringer som kjerneområde. Vi har grunnlag for å si at dersom vi fortsetter med ”business as usual”, vil det føre til så store klimaendringer at det vil være umulig eller ekstremt kostbart å tilpasse oss dem både i økonomisk forstand og i antall menneskeskjebner. Samtidig tenker vi at dersom vi får inn samfunnsansvar og miljøbevissthet i selskapene når det gjelder klimagassutslipp, vil det også ha en positiv effekt generelt på miljøbeskyttelse og på det å ta samfunnsansvar i videre forstand.

Selskaper har en så viktig rolle i vårt moderne samfunn at dersom vi skal få til en grunnleggende endring, så må vi få med oss disse! Så er det juristenes ansvar å se på hvordan vi kan få til dette gjennom reguleringer, når selskapers frivillige omstilling tydeligvis ikke når langt nok, slår Sjåfjell fast.

Og det er nettopp dette Sjåfjells gruppe med forskere skal gjøre.

Et internasjonalt prosjekt

- Vi har samlet en stor gruppe forskere i og utenfor EU som skal jobbe sammen for å finne gode løsninger for hvordan man kan integrere samfunnsansvaret i selskapsretten. Selv om selskapsretten er kjernen, er samspillet med andre rettsområder, for eksempel mellom selskapsrett og regnskaps-/revisjonsrett og arbeidsrett også en del av prosjektet.

Prosjektet vil heller ikke være begrenset til juridisk forskning i snever forstand – viktige bidrag i prosjektet vil komme fra andre vitenskapsområder. Målet er å komme med konkrete forslag til nødvendige endringer på to nivåer; På norsk og nordisk plan og på EU-nivå.

- Hvis EU vedtar nye regler må alle landene i EU-området endre selskapsreglene sine. Men det kan tenkes at det blir vanskelig å få dette igjennom på EU-nivå uten at det først er gjennomført i noen av medlemslandene. Derfor vil vi fremme dette også på nordisk nivå, hvor et slikt forslag bør kunne finne gjenklang. Norge er jo hjemlandet til Brundtlandskomiteens leder, og det var jo nettopp Brundtlandkomiteen som satte bærekraftig utvikling på dagsorden globalt for over 20 år siden, understreker Sjåfjell.

Utover Europas grenser

På sikt er ambisjonene at prosjektet også skal trekke seg utover Europas grenser.

 - Vi har med forskere også fra land utenfor EU, blant annet en forsker fra Asia som vil kunne komme med forslag til hvordan selskapers miljøansvar kan integreres i lovgivningen i India. Noen vil kanskje hevde at dette høres overambisiøst ut, men klimaendringer et globalt problem. Vi er glad vi kan etablere et prosjektteam som kan diskutere problemstillingene på et globalt nivå. Vi har i sikte å få til endringer i andre deler av verden også, slår Sjåfjell fast.

Så gjenstår det å se om selskapene etter hvert tar mer ansvar for miljøet, og om produktene vi kjøper får lengre levetid, er mindre forurensende og er lettere å resirkulere. Kanskje vil det også bli vanlig igjen å reparere en flere år gammel vaskemaskin når den ryker, i stedet for å kjøpe ny?

Saken er også publisert på Forskning.no

Av Jorunn Kanestrøm Westbye
Publisert 9. feb. 2010 09:12 - Sist endret 2. mars 2010 07:55