Kronikker

Vi har ikke tid til å vente en generasjon eller to for å se hvor dette bærer vei sier Beate Sjåfjell  i denne kronikken i Dagsavisen.

Erna Solberg, hvor er Norges plan for omstilling til bærekraft? Professor Beate Sjåfjell stiller spørsmålet i denne kronikken i Dagsavisen.

Også den juridiske standen sviktet jødene under okkupasjonen, skriver professor Hans Petter Graver i Morgenbladet.

I pressen og på sosiale media verserer diskusjon om begrepet doping i idretten - et tema i krysningen mellom jus og semantikk. Temaet kommer gjerne på spissen ved tilfelle av uaktsomt inntak av forbudsstoff, som i Johaug-saken. Er det her tale om «doping»?

Siden finanskrisen har EU jobbet med å styrke europeiske banker. Bankene har imidlertid vært kritiske til virkningene EUs forslag til et «Chapter 11» vil kunne ha for misligholdte banklån. 

Mange amerikanere har et feilaktig positivt bilde av Norge, skriver professor Beate Sjåfjell i Dagsavisen.

EU jobber med regler som kan gi et norsk «Chapter 11» i konkursloven. Men avtalebaserte restruktureringer har også sine fordeler, ikke minst i internasjonale forhold.

Skipsautomasjon er i rask utvikling, og Norge er verdensledende.

Rett før fotball-VM ble det kjent at den peruianske fotballspilleren og lagkapteinen Paolo Guerrero hadde fått medhold av sveitsisk høyesterett i å få utsatt utestengelsen på 14 måneder idømt etter idrettens domssystem, slik at han fikk med seg VM-deltakelse.

Det er på tide å komplisere debatten om framtida, skriver professor Beate Sjåfjell og stipendiat Hanna Ahlström ved Det juridiske fakultet i Dagsavisen.

Innlemmes EUs brexit-vedtak i EØS-avtalen, vil de samme reglene gjelde for Norge som for EU og britene.

EU har innsett at effektive restruktureringsverktøy er en nødvendig del av en konkurransedyktig næringslovgivning. Det kan gi oss et norsk «Chapter 11».

Frifinnelsen av Alexander Legkov og 27 andre russiske utøvere i forbindelse med OL i Sotsji viser at CAS fylte sin tiltenkte rolle som uavhengig domsorgan.

Er Norges Skiforbund (NSF) umoralsk ved å prøve å kontraktsfeste dopingklausul med nyansert innhold i forhandlinger om langtidskontrakt med sin hovedsponsor?

Det idrettsjuridiske epos rundt russiske utøveres deltakelse i OL synes å ha nådd sin slutt med CAS’ to avgjørelser fredag, hvor et utvalg ikke-inviterte russiske utøvere fikk avslag på sin begjæring til CAS om å bli tilkjent deltakerstatus.

Temaet rundt russiske utøveres deltakelse i OL er komplisert, med behov for å holde tungen rett i munnen. Temaet har hatt en merkelig dreining i det offentlige ordskiftet.

Ingemar Stenmark uttaler til svenske Expressen om Johaug-saken: «Hun stolte på legen sin, og det synes jeg man må kunne ha lov til.»

Så kom nyheten om at Chris Froome har testet positivt på stoffet salbutamol, det samme stoffet Sundby ble dømt for, med to måneders utestengelse, i august 2016.  Parallellen mellom sakene foranlediger enkelte betraktninger rundt hvordan dopingreglene her er bygd opp, noe som igjen berører et overordnet tema  rundt utøveres rettssikkerhet.

Menneskerettsdebatten i DN i sommer gir foranledning til et idrettslig sideblikk, rundt doping og utestengelse av russisk idrett fra sentrale arrangementer, som OL og VM.

I media er CAS-dommen i Johaug-saken framstilt som om den var enstemmig, på 18 måneders utestengelse. Men det er den ikke.

Friidretts-VM i London er over. Mange vil huske episoden da tidligere dopingdømte Justin Gatlin tok gull på 100 meter og detroniserte sprintlegenden Usain Bolt.

Innlegget er fra et debattinnlegg i Aftenposten 28. juli 2017.

Johaug-saken blir nå prøvet for CAS, etter ankeforhandlinger som fant sted tirsdag. I realiteten er det ikke bare hennes sak som skal prøves men også CAS og idrettens regelverk.

Som kjent skal Johaug-saken behandles i NIFs domsutvalg førstkommende onsdag til fredag. Påtalenemnda har innstilt på 14 måneders utestengelse, mens Johaugs advokat har varslet påstand om frifinnelse. 

Dersom UiOs nye strategi skal ha bærekraft som en del av strategiens overordnede ramme, trengs det mer enn henvisning til FNs bærekraftsmål, skriver Uniforum-skribent, professor Beate Sjåfjell og stipendiat Hanna Ahlström ved Det juridiske fakultet.