Kronikker

Hvordan kan det ha vært mulig for eieren å dumpe et skip med mannskap og farlig last i en fremmed havn, uten noen rettslige konsekvenser?

Dette er en kronikk, som første gang ble publisert på forskersonen.no 12. september 2021. 

Den norske tilnærmingen til Segway får nok mange til fortsatt å trekke på smilebåndet.

Dette sier Øystein Foros, professor, NHH, og Erling J. Hjelmeng, professor, Institutt for privatrett, UiO og NHH til E24.

I vår ga USAs høyesterett grønt lys for å prøve abortspørsmålet på nytt. Saken vil bli prosedert i sin fulle bredde nå i høst.

Vi kan nå få langtidsvirkningene av Trumps dommerutnevnelser.

Dette uttaler professor Geir Stenseth i sitt innlegg i Aftenposten.

Dette går ut over deg, meg og alle europeiske borgere.

Det sier Giske Ursin, Direktør, Kreftregisteret, og Heidi Beate Bentzen, forsker, Det juridiske fakultet, UiO, i sitt innlegg i Aftenposten.

Problemene knyttet til produksjon og fordeling av vaksinene er til dels en konsekvens av regler som skal oppmuntre til utvikling av vaksiner. Vi trenger ny lovgivning for patenter som er utviklet med støtte fra det offentlige.

Dette sier Inger Berg Ørstavik, professor ved Institutt for privatrett, UiO, i Dagens Næringsliv.

Et godt, forskningsbasert grunnlag for arbeidet med bærekraft er viktig for å forstå risiko, og for at norsk næringsliv «treffer» med sine løsninger og produkter i omstillingen til bærekraft, skriver Karoline Bakka Hjertø, Bærekraftsansvarlig i Sparebank 1 Østlandet, professor Beate Sjåfjell, Universitetet i Oslo og postdoktor Hanna Ahlström ved Kungliga Vetenskapsakademien.

UEFAs Sopranos-metoder for å stoppe den nye konkurrenten strider med EUs konkurranseregler. Dette sier Øystein Foros, professor, NHH, og Erling J. Hjelmeng, professor, institutt for privatrett, UiO og NHH til VG.

Klima- og miljøproblemer utfordrer de tradisjonelle rettsstatsprinsippene. Håndteringen vil kreve utvikling av nye juridiske virkemidler, og fornyet grenseoppgang mellom politikk og rett. Dette skriver preses Hans Petter Graver i Det Norske Videnskaps-Akademi og Nils Chr. Stenseth som leder Akademiets utvalg for klima, miljø og ressursbruk i en kronikk i Uniforum.

Det gir ikke mening å betrakte EØS-retten som et eget rettsområde, den er også en dimensjon ved nær sagt alle øvrige rettsområder.

Dette er en kronikk. Meninger i teksten står for skribentens regning. Den ble første gang publisert i Aftenposten 4. august 2020. 

Negativ utslippsteknologi er helt avgjørende for å nå målene i Parisavtalen. Norsk industri kan lede an, men Norge mangler en tydelig strategi. 

Dette er en kronikk. Den ble første gang publisert i e24 tirsdag 23. mars 2021. Kronikken gir uttrykk for skribentenes holdninger.

Donald Trump må utlevere selvangivelsen sin. USAs tidligere president er ikke immun mot kriminaletterforskning. Dette sier professor dr. juris Geir Stenseth i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Regjeringen har sendt på høring et forslag om portforbud. Portforbud er forbud mot å forlate sitt hjem. Av flere grunner er vi uenige med regjeringens forslag, skriver ni professorer i denne kronikken.

Av Katja Franko, Hans Petter Graver, Vidar Halvorsen,  Mette Kalager, Peter Scharff Smith, Nils Chr. Stenseth, Kristine Beate Walhovd, Universitetet i Oslo, Ørjan Olsvik, Norges Arktiske Universitetet og Einar Øverenget, Høgskolen i Innlandet.

Kriminalreform blir valgkamptema i USA med Harris som visepresidentkandidat. Bakgrunn fra salongradikalisme i Berkeley og realitetsorientering fra Oaklands røffe gater gir henne et godt grunnlag sier professor dr. juris Geir Stenseth i Dagens Næringsliv.

Ti etikkforskere fra Universitetet i Oslo advarer nå mot å bruke høyrisikostudier på mennesker i Covid-19-sammenheng.  Dette er forskning som bryter med grunnleggende prinsipper i forskningsetikken, skriver de i denne kronikken.

Av Jan Helge Solbakk, Heidi Beate Bentzen, Søren Holm, Anne Kari Tolo Heggestad, Bjørn Hofmann, Annette Robertsen, Anne Hambro Alnæs, Shereen Cox, Reidar Pedersen og Rose Bernabe, Senter for medisinsk etikk, UiO.

Amerika står i flammer. Demokratiets funksjonsevne står på spill sier Geir Stenseth i denne kronikken i Dagens Næringsliv.

Han starter i beste fall i oppoverbakke. I verste fall har han alt tapt all troverdighet sier Beate Sjåfjell  i denne kronikken i Aftenposten.

Skal tidligere dopingdom ekskludere idrettsutøvere fra hjemlige idrettspriser?

Det internasjonale antidopingbyrået WADA har besluttet sanksjoner mot russisk idrett på grunn av mangelfullt innsyn i russisk dopinghistorikk. Krav om utlevering av autentisk datamateriale, er formelt rettet mot det russiske antidopingbyrået RUSADA, mens sanksjonene er rettet mot "russiske myndighetspersoner" som har vært i besittelse av det aktuelle datamaterialet, gjennom å utelukke disse myndighetspersonene fra idrettslige verv og begivenheter.

Løpersken Caster Semenya får ikke delta i VM i friidrett. Hennes muskelmasse og oksygenopptak fordrer hormonbehandling – p-piller – for at hun skal kunne delta i kvinneklassen. Urimelig?

Russiske Mutko vant i CAS-dom

Det er likevel ikke mer enn en papirseier om IOC står fast ved sine intensjoner. Den russiske sportsministeren, Mutko, blir nok ikke å se ved framtidige OL.

I desember 2017 besluttet IOC å utestenge den daværende russiske sportsminister - og nåværende visestatsminister - Vitalij Mutko fra samtlige fremtidige OL.

Hvem har myndighet til å frafalle tiltale, når de som var tillagt slik myndighet ikke lenger er der?

I debatten rundt Forfatterforeningens æresrett fra 1945, gir Foreningens leder, Heidi Marie Kriznik, i et innlegg i Aftenposten 6. april, en kortfattet begrunnelse for hvorfor Foreningens styre har funnet det riktig å rette en unnskyldning til de etterlatte av 17 forfattere som av æresretten ble ilagt disiplinærstraffer  - en unnskyldning som førte til at Kjartan Fløgstad senere meldte seg ut av Foreningen i protest.

Norge står ved et veivalg, som også er juridisk: Skal vi være klimaforkjemper eller oljeeksportør?

Dommer avsagt av CAS er sveitsiske voldgiftsdommer.

Det betyr at sveitsisk rett regulerer adgangen til overprøving av CAS-dommer for sivile domstoler, dvs. for sveitsisk høyesterett.

Målet må være faktisk bærekraft og ikke litt mindre ikke-bærekraftig sier Beate Sjåfjell  i denne kronikken i Dagsavisen.