English version of this page

Konstitusjonelle (norske og komparative) studier

Emnet for den konstitusjonelle rett er de grunnleggende rettsreglene om staten og dens virksomhet – mellom statsorganene, overfor private og i forhold til utenverdenen. De viktigste spørsmål faget reiser, er felles for alle moderne stater. Likevel varierer svarene fra stat til stat.

Janusansiktet skal symbolisere konstitusjonens to ansikter: Den gir det rettslige grunnlaget for politisk handling. Den begrenser statsmaktenes handlefrihet - så lenge grunnloven ikke selv blir endret.

Presentasjon av området

Forskningsfeltet er tverrfaglig, og forskerne som er involvert i feltet samarbeider med miljøer som har interesse for konstitusjonelle studier både i Norge og utenlands, spesielt i Europa.

Den norske konstitusjonelle retten studeres ikke bare i sin historiske og politiske kontekst, men også i et komparativt perspektiv, nærmere bestemt i lys av andre lands konstitusjoner og av noen grunnleggende ideologiske krav til statens styre. Søkelyset rettes mot sentrale emner i forvaltningsrett, velferdsrett, rettsfilosofi og juridisk metode med videre., og i grensen mellom offentlig rett og privatrett, men da hele tiden med utgangspunkt i problemstillinger av konstitusjonell karakter.

For en best mulig belysning av mange spørsmål er det også viktig å arbeide sammen med forskere med beslektede interesser i fag som statsvitenskap og historie. Et viktig, felles utgangspunkt er begrepet ”konstitusjonelt demokrati”.

Hovedfokuset er kjernespørsmål i den konstitusjonelle rett, så som forholdet mellom rett og demokrati og mellom rettsregelhierarki og demokrati, forholdet mellom rettslige og politiske institusjoner, politisk ansvar ved fragmenteringen av forvaltningsapparatet, rettslig og annen kontroll med forvaltningen, rettigheters funksjon og virkning for politiske og rettslig ansvar.

Avsluttede prosjekter

Studieprogrammer og emner

Samarbeid og nettverk

Fremmede konstitusjoner

Publisert 23. nov. 2012 13:15 - Sist endret 1. nov. 2017 08:56