Bakgrunn

CELL ble opprettet for å samle innovative undervisningskrefter og for å gi kraft og retning til en satsning på undervisning ved Det juridiske fakultet. 

Opprettelse av CELL

I 2018 ble CELL opprettet etter initiativ fra fakultets ansatte. Det var et resultat av engasjerte ansatte og studenter, samtidig et svar på samfunnsendringer og endringer i juristers roller. CELL ville gi juristutdanningen en retning som møter nåtidens og fremtidens krav. Oppstarten av CELL kan også beskrives som en forlengelse av fakultetets satsing på studiekvalitet. 

CELL har samlet engasjerte lærere og studenter i et ressurssenter for utvikling av nye undervisningsformer, eksperimentering med teknologi i læring og samarbeid med arbeidsliv og akademia. CELL har ikke myndighet til å fatte vedtak, men rådgir, tar initiativ, gir forslag til endring, går opp stier og bidrar til delingskultur.

Forventninger utenfra

Stortingsmelding 16 (kvalitet i høyere utdanning) gir klare forventninger om at studentaktive læringsformer bør brukes i større grad. Meldingen har også et fokus på arbeidslivsrelevans og digitalisering.

Arbeidslivet har også nye forventninger. Richard Susskind skriver i The Future of the Professions at arbeidsmarkedet for jurister er i endring, og det er påpekt at framtidens jurister må ha grunnleggende digitale ferdigheter for å håndtere lovverket og rettslige prosesser preget av nye teknologier. Profesjonen i seg selv er også i endring, med mer fokus på mekling og preventive tiltak, risikostyring, tverrfaglig samarbeid og internasjonalisering.

CELL er et direkte svar på disse forventningene. Vi vet at det blant arbeidsgivere og studenter i dag er stor etterspørsel etter yrkesrelevante ferdigheter, og vi vil komme denne etterspørselen i møte.

Vi får stadig flere lover og forskrifter - vårt samfunn blir i økende grad rettsliggjort. Som borger vil du oftere forholde deg til jus. Samtidig gjør digitaliseringen sitt inntog, med betydning for lovutforming, tilgjengelighet til rettsbistand og hvilke juridiske spørsmål vi befatter oss med.

Dette har skapt et behov for at jusstudenter utvikler praktiske jurist-ferdigheter som muntlig presentasjon, forhandling og megling, formidling og evne til å forholde seg til ikke-jurister. Studenter må også ha forståelse for hvilke muligheter og utfordringer digitalisering og ny teknologi gir i rettsutøvelsen.

Erfaringsbasert undervisning 

Erfaringsbasert læring - også kalt studentaktiv undervisning - er særlig egnet til å utvikle juridiske ferdigheter og gir dypere forståelse av jussens rolle i samfunnet. Erfaringsbaserte undervisningsformer kan bygges inn i den ordinære undervisningen uten at det går på bekostning av innlæring av teori.

Erfaringsbasert læring er kort fortalt å lære gjennom å gjøre: studentene gjør seg erfaringer gjennom for eksempel rollespill, arbeid med caser, praksis eller reelle oppdrag for eksterne partnere. I en ramme som gir rom for refleksjon og eksperimentering vil studentene i større grad motiveres til å søke, forstå og mestre ny kunnskap.

Erfaringsbasert undervisning har den fordelen at den bidrar både til å gjøre studier mer arbeidslivsrelevante, og til at studentene i større grad motiveres til å søke, forstå og mestre ny kunnskap.

Det er et underbruk av erfaringsbasert undervisning i jusstudier, på tross av etterspørsel fra arbeidslivet etter studenter med yrkesrelevante ferdigheter. Så langt man vet har det kun blitt utført sporadiske eksperimenter rundt slike undervisningsformer i USA og Europa.

På tross av dette, er jussen et studie hvor erfaringsbasert undervisning vil være særlig gunstig. Det er tre grunner til det:

  • Juristene jobber med mange varierte oppgaver
  • Profesjonen er i endring, på grunn av ny teknologi og nye tilnærminger til konflikthåndtering og tvisteløsning
  • Rettsvitenskapen blir mer preget av tverrfaglighet, internasjonalisering, empiri og computerbaserte metoder.

Flere innslag av ferdighetstrening gjør et studieprogram mer arbeidslivsrelevant. I tillegg gir erfaringsbasert læring en dypere innlæring og bedre rolleforståelse.

Men det gir også andre fordeler: med mer satsing på ferdighetstrening, sammen med varierte vurderingsformer, kan vi redusere karakterpress og negativ konkurransekultur. Som student får du et bredere spekter av kompetanser du kan utvikle.

Kriterier

Studentaktive læringsformer fører ikke automatisk til god studiekvalitet. De må tilpasses fagområdets karakter og det aktuelle emnets formål i et studieprogram.

CELL har utviklet en modell med følgende kriterier for nye erfaringsbaserte læringsformer som skal utvikles og prøves ut:

  1. Aktiviteter må ha et definert pedagogisk formål
  2. Må kreve aktiv deltagelse av studentene, eller gi mulighet til reelle jurist-oppdrag eller oppgaver.
  3. Aktiviteten må evalueres og telle ved karaktersetting.
  4. Må kunne gjentas og må dokumenteres.

CELLs aktiviteter

CELLs aktiviteter kan oppsummeres slik;    

  • Innføre og spre: Vi skal videreutvikle eksisterende undervisningsopplegg, og tilrettelegge for at flere emner og programmer ved fakultetet vil ta i bruk studentaktiviserende undervisningsformer
  • Eksperimentere: Egnede valgemner skal være "sandkasse" for utprøving av blant annet ny teknologi og nye former for rollespill
  • Forskning på undervisning: Vi skal gi tilgang til å forske på våre undervisningsformer og invitere forskere til senteret
  • Formidle og dele: Vi skal dokumentere det vi allerede gjør bra og dele og spre ny kunnskap fra prosjekter vi gjennomfører  

Det CELL utarbeider av forslag, aktiviteter og nye undervisningsopplegg legges frem for fakultetets vedtaksorganer.

" The education of future lawyers who are better equipped for the workforce and have a deeper, relevant and critical understanding of law and its place in society "

    Publisert 2. okt. 2020 12:23 - Sist endret 11. nov. 2020 07:40