Strategi for forskning

Strategi 1: Vi skal øke omfanget av og kvaliteten i forskningen

Det er vår oppfatning at flere områder innenfor samfunnslivet i dag er dårlig eller ikke dekket av juridisk forskning og samfunnsvitenskapelig forskning som er relevant for å bygge rettssamfunnet. Justisdepartementet har understreket dette gjennom sitt initiativ ”Krafttak for juridisk forskning” fra 2004. Fakultetet bør derfor bør øke omfanget av sin forskning vesentlig. En slik økning forutsetter både en økning av eksternfinansierte, midlertidige stillinger og en økning av antallet faste stillinger.
Fakultetet vil, som et virkemiddel for å oppnå mer forskning av høy kvalitet, ta initiativ og gi støtte til opprettelse av forskergrupper. Gruppenes aktivitet skal evalueres mot slutten av planperioden. Vi skal også utvikle tiltak for å stimulere andre typer forskningssamarbeid, som faggrupper og prosjekter. Fakultetet understreker betydningen av at forskningsinitiativene må komme fra fagmiljøene selv. Gode initiativer og resultater skal verdsettes. Grupper med suksess, det vil si grupper som i særlig grad har produsert forskning av høy kvalitet, vil bli belønnet med ytterligere støtte.

Selv om fakultetet i perioden særlig vil satse på utvikling av forskningssamarbeid, vil fakultetet respektere den enkelte forskers valg av arbeidsform, enten det er i et tett samarbeid med andre eller alene.

Undersøkelser har vist at den største hinderet for den enkelte vitenskapelige ansattes forskning er mangel på sammenhengende tid. Vi vil derfor sørge for at de vitenskapelige ansatte får mest mulig sammenhengende tid til aktiv forskning. Vi vil vurdere enda sterkere konsentrasjon av den enkeltes undervisning, slik at det er mulig for de vitenskapelige ansatte å utvide de undervisningsfrie periodene. Fakultetet vil også vurdere å innføre forskningsprofessorater, hvor enkelte godt kvalifiserte ansatte fristilles fra undervisnings- og eksamensforpliktelser i en avgrenset tidsperiode, for å kunne vie all sin tid til forskning.

For medarbeidere som deltar i eksternt finansierte prosjekter, vil vi vurdere bedre ordninger for frikjøp fra undervisningsplikten.
Noen institutter utarbeider særskilte forskningsstrategier for sine fagområder. Fakultetet vil fremme instituttenes arbeid med slike strategier, men vil vurdere om dette arbeidet bør systematiseres og integreres bedre i fakultetets forskningsstrategi

Strategi 2: Vi skal arbeide aktivt for å øke eksternfinansieringen og for å få opprettet et juridisk forskningsprogram i Forskningsrådet

Vår oppfatning er at Det juridiske fakultet ikke fullt ut får utnyttet det potensialet som ligger i eksterne finansieringskilder. Store deler av ekspansjonen som ligger i fakultetets overordnede målsetting om mer forskning må dekkes inn ved tilførsel av nye eksternt finansierte stillinger. Økt andel eksternfinansiering fører også med seg utfordringer for det etablerte miljø. Fakultetet vil søke å finne en balanse mellom antallet faste og midlertidige vitenskapelige ansatte. I tillegg er det høye studenttallet i forhold til vitenskapelig ansatte en faktor som virker begrensende på muligheten til å sette av tid til forskning. Det er derfor en målsetting å øke antallet fast ansatte, og å forbedre forholdstallet mellom lærere og studenter, slik at dette kommer mer på linje med det som er vanlig ved andre, sammenlignbare fakulteter.

Med tanke på eksternfinansiering vil fakultetet følge opp Justisdepartementets initiativ ”Krafttak for juridisk forskning”, et initiativ som innebærer at mer ressurser til juridisk forskning vil bli kanalisert gjennom Norges forskningsråd, og gjøre en innsats for at det opprettes et eget juridisk forskningsprogram. Vi skal i tillegg sørge for at fakultetet utnytter mulighetene til å skaffe finansiering gjennom EUs rammeprogrammer for forskning på en bedre måte.

Vi skal gi støtte til de forskergrupper og fagmiljøer som søker om ekstern finansiering. Fakultetsadministrasjonen skal gi bedre informasjon om søknadsmuligheter til institutter og fagmiljøer. Fakultetsdirektøren skal i tilknytning til dette vurdere mulighetene for å styrke den forskningsadministrative støtten på fakultetsnivå og/eller instituttnivå. For å høyne fremtidige ansattes kompetanse i å søke om ekstern finansiering av forskning vil vi vurdere å inkludere opplæring i søknadsutforming som et eget element i forskerutdanningen.

Strategi 3: Vi skal stimulere samarbeid på tvers av fag- og landegrenser

Det foregår en omfattende europeisering og internasjonalisering av retten, som reiser store forskingsmessige utfordringer. Nordisk rettskultur kan yte viktige bidrag her. Fakultetet vil legge atskillig større vekt på å fremme deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid ut over Norden. Økte krav til tverrfaglighet er et annet viktig utviklingstrekk innen juridisk forskning.

Vi skal gi økonomisk støtte til initiativer fra fagmiljøer som innebærer samarbeid med andre. Dette inkluderer både fakultets- og instituttnivået. Vi skal ta initiativ og gi støtte til opprettelse av forskergrupper som innebærer samarbeid på tvers av fag- og instituttgrenser, nasjonalt og internasjonalt. Vi skal i størst mulig grad sikre fagmiljøer og enkeltforskere tilstrekkelige midler til relevante internasjonaliseringstiltak (utenlandsreiser, forskningsopphold i utlandet, invitasjon av gjesteforskere, etc.).

Strategi 4: Vi skal øke både nasjonal og internasjonal publisering

Fakultetet skal stimulere bruk av kvalitetsfremmende publiseringskanaler og vurdere, og eventuelt utvikle, et resultatbasert incentivsystem for fordeling av midler internt på fakultetet. Det er en målsetting at alle vitenskapelige medarbeidere (med unntak av ph.d.-stipendiater) i gjennomsnitt skal produsere minst ett vitenskapelig arbeid av høy kvalitet per år.

Vi vil legge særlig vekt på å stimulere de ansatte til mer internasjonal publisering. Fakultetet vil arbeide for at de vitenskapelig ansatte får tilbud om kursopplegg i akademisk engelsk. Vi vil også vurdere å innføre støtteordninger for ansatte som trenger språkkonsulenttjenester i forbindelse med internasjonal publisering.
Men internasjonal publisering kan ikke være et det eneste målet. Fakultetet vil også legge vekt på at mange juridiske fagområder primært har nasjonal karakter, og at rettsvitenskapen har oppgaver som samfunnsbyggende fag.

Strategi 5: Vi skal arbeide for en mer aktiv og systematisk forskningsledelse

Med større grad av samarbeid mellom enkeltforskere og på tvers av fag- og instituttgrenser, oppstår et behov for en mer aktiv og systematisk forskningsledelse. Vi skal utpeke forskningsledere for de forskergrupper det er aktuelt for, og vi skal utvikle et system for utarbeidelse og oppfølging av forskningsplaner for forskergrupper og institutter.
Forskningsledelse innebærer et ansvar for å innenfor rammen av prinsippet om "forskningens frihet" å fastlegge langsiktige mål og å foreta faglige prioriteringer, å sikre gode rammevilkår for forskning, å legge til rette de organisatoriske forhold, å stimulere til samarbeid, faglige satsninger og gode kollegiale forhold, å koordinere aktiviteter og søke å skape synergier, å synliggjøre gode prestasjoner og å håndtere svikt både i forhold kvalitetsstandarder og produktivitet, samt å sørge for dokumentasjon og oppfølgning av forskningsresultater. I planperioden skal vi ta initiativ til en debatt om fakultetsledelsens, instituttledernes og forskningsledernes rolle som forskningsledere, og søke å klargjøre ansvarsfordelingen mellom nivåene.

Strategi 6: Vi skal rette oppmerksomheten mot forskerutdanningen og inkludere stipendiatene i den aktive og aktuelle forskningen ved fakultetet

Stipendiatene er morgendagens vitenskapelige ansatte. Det er derfor er viktig at disse forskerne inkluderes i den aktuelle og aktive forskningen ved fakultetet, og at flest mulig tilbys tilknytning til et forskningsmiljø med flere samarbeidende forskere. Det er et særlig ansvar for alle etablerte forskere å hjelpe yngre forskere frem, gjennom aktiv veiledning, oppfølgning og inkludering i fagmiljøene, og ved å gi yngre forskere tilstrekkelig rom for utfoldelse innenfor både forsknings- og undervisningsvirksomhet.

Vi skal søke å tilby flest mulig av nytilsatte stipendiater tilknytning til en forskergruppe eller en annen form for aktivt fagmiljø. Vi skal også ta initiativet til en debatt om veilederrollen og rollen som personalleder. Vi skal fortløpende vurdere hva som er den beste løsning for plassering av personallederansvaret for stipendiatene.

Ettersom undersøkelser på fakultetet viser at spesielt kvinnelige stipendiater har behov for nettverk og tettere samarbeidsformer, skal vi i særlig grad sørge for at kvinnelige stipendiater blir inkludert i fagmiljøene og får god oppfølging. Dette vil både skje gjennom etablering av forskergrupper og innføring av mentorordninger for kvinnelige stipendiater. For øvrig vises det til strategi 16 nedenfor.

Publisert 13. nov. 2009 11:09 - Sist endret 15. nov. 2009 11:46