Ledige Ph.D. emner vår 2016

Foreslåtte temaer for Ph.D.-avhandlinger. Temaene er foreslått av fakultetets faglærere. Forslagstiller er angitt som kontaktperson, du kan ta kontakt hvis du ønsker videre diskusjon om temaet.

Temaene er angitt innenfor både prioriterte og ikke-prioriterte fagområder:

Prioriterte: Dynamisk tingsrett, statisk tingsrett, familie- og arverett, skatterett, alminnelig forvaltningsrett, sivilprosess.

Øvrige: Gjenopprettende prosess og menneskerettigheter, selskapsrett, velferdsrett, konstitusjonell rett/statsrett, EØS- og folkerett, strafferett og sjørett.

Tema	Kontakt
Prioritert fagfelt: Tingsrett/dynamisk tingsrett	Kontaktperson
Godtroekstingsjon og forholdet til kontraktsrettslig lojalitetsplikt	Trond Solvang
Det funksjonelle eiendomsrettsbegrep - en rettsteoretisk og komparativ studie	Trond Solvang
Panterett over landgrenser Sikring av krav er viktig for handel og andre transaksjonar over landegrenser. Reglane varierer mykje frå land til land. Både lovvalsreglane og dei materielle reglane er i liten grad harmoniserte. EUs insolvensforordning (ny versjon frå 2017, 2015/848) løyser nokre samordningsproblem, men ikkje alle, og forordninga er ikkje omfatta av EØS-avtalen. Det er pant og liknande sikringsrettar i andre formuesgode enn fast eigedom som er mest aktuelle for samordning og harmonisering. UNCITRAL arbeider med modellreglar som kan tene som grunnlag for harmonisering av reglane internasjonalt. Også den amerikanske UCC Article 9 har vore framheva som mønster, og liknande modellreglar finst i Draft Common Frame of Reference. For rettar i fly er Cape Town-konvensjonen svært viktig. Emnet kan reise fleire forskingsspørsmål. Utgangspunktet kan vera situasjonen for norske verksemder som stille eller få pant i internasjonale transaksjonar, men det kan og vera ei drøfting av modellar som er lanserte for samordning og harmonisering. Både internasjonal privatrett og materiell panterett bør trekkjast inn.
Restrukturering av føretak Store delar av Europa har fått ny lovgjeving om restrukturering av føretak dei seinare åra. EU legg vekt på at medlemsstatane skal utvikle rammeverk for tidleg restrukturering for å hindre insolvens (COM(2014) 1500 final Commission Recommendation of 12.3.2014 on a new approach to business failure and insolvency). Den norsk konkurslova er frå 1984 og har vore endra berre lite etter vedtakinga. Gjeldsforhandlingar etter denne lova har vist seg å vera upraktiske, og vi har ikkje mange eksempel på større vellykka gjeldordningar. Departementet har så langt bestilt ei einpersonsutgreiing om spørsmålet. Ei avhandling bør gå nærare inn på modellar for restrukturering og undersøkje nærare kva faktorar som er avgjerande for å nå fram med restrukturering.
Europeisk tingsrett Tingsretten – også det som hos oss blir kalla dynamisk tingsrett – er sterkt prega av nasjonale tradisjonar, og reglane varierer mykje frå land til land. Tingsrett blir her oppfatta i vid tyding, som reglane om forholdet mellom fleire rettar i same formuesgode. I EU er det så langt nokså lite av lovgjeving som gjeld tingsretten. Likevel blir tingsrettslege spørsmål berre viktigare for samkvem over landegrensene og for den indre marknaden. Transaksjonar som inneber flytting av formuesgode over landegrensene er det opplagde dømet. Men også transaksjonar som gjeld fast eigedom er viktig. Dels gjeld det kjøp eller leige av eigedom i andre land – forretningseigedommar, men bustader, anten det er fritidsbustader eller bustader for arbeidstakarar eller pensjonistar som flyttar. Dels gjeld det bruk av fast eigedom som sikring av lån; ulike regime for pant i fast eigedom kan hemme långjeving over landegrensene. Ei avhandling kan til dømes ta opp modellar for harmonisering. Ei funksjonell tilnærming med reglar som er avgrensa til visse rettar og visse formuesgode kan vera eit utgangspunkt. Cape Town-konvensjonen viser korleis genuint internasjonale rettar kan definerast og sikrast med verknad over landegrensene.
Godtruerverv og kreditorekstinksjon av rett til pengar Pengar er i dag først og fremst krav mot bankar, men diskusjonane om godtruerverv og kreditor ekstinksjon har ein tendens til å henge att i oppfatninga av pengar som setlar og myntar. Spørsmålet om godtruerverv av pengar og om separatistrett til pengar i konkurs dukkar opp no og da, og ei fullstendig drøfting av rettsreglane om pengar som formuesgode kan det vera rom for. Ei avhandling vil sjølvsagt måtte ha eit internasjonalt perspektiv.
Grunnprinsippa for kreditorekstinksjon Reglane om rettsvern overfor kreditorbeslag er utvikla over lang tid, og dei er til dels ikkje lovfesta (som kjøpars vern overfor seljars kreditorar). I nokon grad er reglane uklåre, og dei kan synast usystematiske på det viset at det ikkje alltid er lett å vise samanhengen mellom den einskilde regelen og dei omsyna som blir rekna å liggje bak. Kor stort er problemet med kreditorsvik? Kan notoritetsomsynet gje tilstrekkeleg grunngjeving for dei reglane vi har? Kan det finnast andre retningsliner for avveginga mellom separatistrett og dividende? Nye former for formuesgode (oppdrettskonsesjonar, fiskerikonsesjonar, el-sertifikat, domenenamn) byr på nye spørsmål, både for etablering av rettsvern og omfanget av vernet. Særleg i Sverige har vi hatt fleire avhandlingar om grunnleggjande spørsmål i «sakrätten», og slike avhandlingar er det rom for også hos oss.
Pant og sikkerhetsretter i immaterielle rettigheter Mange bedrifter har i dag det vesentlige av sin kapital i immaterielle verdier, som patentrettigheter, opphavsrettigheter, særlig til dataprogrammer, eller i varemerkeporteføljer. Rettighetene har i begrenset grad vært tilgjengelige som kredittobjekter, og da kun for særlige kredittyper som driftstilbehørspant. I 2014 ble det åpnet for adgang til individuell pantsettelse av patenter. Mulighetene for bedriftene til å få tilgang til kapital mot sikkerhet i ulike typer immaterielle rettigheter har vært lite utredet i juridisk teori. Det er mange ulike forskningsspørsmål innenfor emnet. Blant annet i hvilke rettigheter sikkerhetsretter kan etableres, hvordan og med hvilke rettsvirkninger. De immaterielle rettighetenes særlige karakter viser seg også ved realisasjon av pantet. Særlige spørsmål oppstår også for rettigheter som følge av kontrakter, typisk lisensavtaler.
Overlevering Overlevering spiller en stor rolle som rettsvernakt og i andre sammenhenger i dynamisk tingsrett. Særlig på bakgrunn av forslaget om å endre disse reglene i Sverige kan det være grunn til å undersøke hvordan overleveringsreglene henger sammen, hvordan de kan begrunnes og om de bør endres.	Erik Røsæg
En rettspolitisk/rettsøkonomisk analyse av pant Hva kan begrunne at to parter kan avtale pant til skade for kreditorfellesskapet? Og spiller det noen rolle om pantsetteren har blitt tilført et formuesgode i forbindelse med pantsettelsen (versio in rem)?	Erik Røsæg
Grunnbokas positive troverdighet En rekke ekstinksjonsspørsmål avgjøres ved analogi fra tingl. § 27. Er dette en god måte å løse disse ekstinksjonsspørsmålene på, og hvilke prinsipper bør ligge til grunn for når analogibetrakninger bør brukes?	Erik Røsæg
Pantsettelse av enkle ikke-pengekrav Av enkle krav kan bare pengekrav pantsettes etter panteloven. Likefullt skjer det stadig pantsettelse, eller sikringscesjon av andre enkle krav, som fraktkrav og krav etter veifraktbrev. Hvor går grensen for hva som er tillatt, og hvor bør den gå?	Erik Røsæg
Speditøren og varen Det finnes en rekke dommer, både i Norge og utlandet, der speditøren ønsker å tilbakeholde varen han frakter til sikkerhet for forskjellige krav, ekstingvere andres rett til varen etc. Her trengs rettspraksis å sammenfattes og analyseres.	Erik Røsæg
Pant i varer under transport Store godsmengder pantsettes under transport, f.eks. under remburs, eller kommer fra eller til et pantsatt varelager. Hvilke regler gjelder for pant i slike varer?	Erik Røsæg
Leasing Grensen mellom operasjonell og finansiell leasing etter panteloven, og grensen mellom finansielle leasingformer som regnes som salgspant og de som ikke gjør det. Her er kontraktspraksis endret etter panteloven, og skriker på analyse.	Erik Røsæg
Grunnboka i en ny tid Siden tinglysingsloven har verden forandret seg: Bruk av data, bruk av grunnen i flere nivåer, nøyaktigere kart og nøyaktigere stedfesting. Kan systemet utformes bedre utfra dagens situasjon?	Erik Røsæg
Generalisering av ektinksjonsreglene Ekstinksjonreglene fremstår i dag som en konglomerat av tradisjonelle regler, spredt på en rekke lover. kunne det være mulig å lage mer generelle og enklere prinsipper, som kunne få et systematisk bedre uttrykk i lovverket?	Erik Røsæg
Realitetsargumentet I tredjemannsvern viser en ofte til at realitet går foran form. Men hva ligger i at en forståelse av faktum er nærmere realiteten enn en annen, og går det an å lage regler for hvordan faktum skal oppfattes mest mulig realistisk? Dette vil ha betydning i en rekke sammenhenger, men spesielt ved vurderinger av om komplekse disposisjoner skal omstøtes.	Erik Røsæg
Konkurs i konsern Økonomien i konsernselskaper er ofte tett sammenvevd, med tilbakeståelseserklæringer, felles kassekreditt mv.. Hvordan skal dette løses opp ved konkurs? Bør man ha en felles konsernkonkurs?	Erik Røsæg
Sikkerhet i betalingsstrømmer En rekke panteformer søker å skape sikkerhet i verdistrømmer, såsom betalingsstrømmer, f.eks. kundefordringer. Men ofte er det huller i sikkerheten, f.eks. i forbindelse med at kundefordringer betales inn på en bankkonto. Hvordan kan det skapes helhetlige systemer? Og hvordan avgrenses verdistrømmene mot konkursboets rett – utfra når (eller hvordan) verdiene opptjenes, skapes, forfaller, overføres eller annet?	Erik Røsæg
Pant i foretaket som sådant – prioriterte fordringer Et alternativ til pant, som en finner i flere land, kan være forskjellige varianter av registrerte fortrinnsrettigheter i formuen til et selskap som sådan. Dette kan være kombinert med restriksjoner i adgangen til å pantsette de enkelte formuesgjenstander. Bør slike regler innføres i Norge, og i tilfelle hvordan bør de utformes?	Erik Røsæg
Gjeldsforhandling Det norske gjeldsforhandlingsinstituttet ble aldri like populært som de tilsvarende ordninger i f.eks. USA. Hva kan årsakene være til dette, og bør de norske reglene endres?	Erik Røsæg
Gjeldsordning Gjeldsordningsreglene har aldri blitt analysert i et større, vitenskapelig arbeid. Fungerer de som de skal? Ivaretas hensyn som i f.eks. konkurs anses som fundamentale? Her kan med fordel rettspraksis om sentrale skjønnskriterier – som strøtendekriteriet – gjennomgås og diskuteres.	Erik Røsæg
Tvangssalg Med få unntak (som bl.a. gjelder luftfartøy) er tvangssalg i Norge dommerstyrt. I utlandet er det ofte kreditorene som styrer dette. Er det grunn til å opprettholde systemet vi har i Norge, og hvordan kunne det eventuelt forenkles og forbedres?	Erik Røsæg
Closing Overføring av skip mellom forskjellige lands registre innebærer ofte en del risikomomenter for kreditorene. Hvilke risikoer er dette, og hvordan kan risikoen reduseres? Bør det innføres et felles, internasjonalt register for skip, slik som for luftfartøyer?	Erik Røsæg
Tvangssalg av formuesgoder med tilknytning til flere land Ved tvangssalg av skip og andre formuesgoder med tilknytning til flere land kan tvangssalgsjurisdiksjonen bygge på hvor formuesgodet befinner seg, hvor det er registrert, hvor eieren er e.l. Hva er de beste tilknytningskriterier, og hvilken rolle bør det spille for anerkjennelsen av tvangssalget at tvangssalgsjurisdiksjonen bygger på et annet kriterium enn det som brukes i den anerkjennende stat? Hvordan håndterer internasjonale konvensjoner og EU-forordningen slike problemer?	Erik Røsæg
Arbeidstakere i konkurs En komparativ sammenlikning av ivaretakelsen av arbeidstakere (og evt. andre ikke-kreditorhensyn) i konkurs. Hvordan påvirker disse hensynene prosessen og resultatet?	Erik Røsæg
Arrest En sammenlikning av arrest i common law og svilrett, særlig i skip	Erik Røsæg
Pant i rørledninger - Pant i rørledninger og annet som går over mange eiendommer og evt flere land. Hvordan kan man sikre at slikt kan pantsettes, og at pantet realiseres som en enhet? Forskjellige lands teknikker.	Erik Røsæg

Prioritert fagfelt: Statisk tingsrett	Eventuell kontaktperson
Bruk og vern av mineralressurser er et meget aktuelt tema -- både pga ny minerallov og pga en offensiv holdning hos myndigheter og næringsliv vedr. nye prosjekter. Et prosjekt kan gjerne ta utgangspunkt i avtaler med grunneier om utnyttelse av hans grunn ifbm gruvedrift. Også andre temaer kan tenkes, bl. a. ekspropriasjon.	Endre Stavang
Tomtefeste er et annet aktuelt tema. Blant mulige prosjekter her er A. Avvikling av tomtefesteforhold og B. Tolkning av tomtefesteavtaler.	Endre Stavang
Servitutter: Norsk rett om fastlegging av servitutters innhold ved tolkning, evt. i komparativ belysning.	Endre Stavang
Sameie: Flertallsvedtak i sameieforhold, basert bl.a. på et innsamlet empirisk materiale.	Endre Stavang
Er det spor av Numerus Clausus-prinsippet i norsk tingsrett? En studie av rettspraksis og Kartverkets myndighetspraksis, mot bakgrunn av internasjonal teori.	Endre Stavang
Grannelova § 10, bl.a. i komparativ og rettsøkonomisk belysning.	Endre Stavang

Prioritert fagfelt: Familie og arverett	Eventuell kontaktperson
Sammensatt skifte.	John Asland
Forholdet mellom EUs arverettsforordning, den nordiske konvensjonen om arv og dødsboskifte og norske internasjonal-privatrettslige regler på arverettens område.	John Asland
Avtaleinngåelse og avtalemekanismer i parforhold	Tone Sverdrup
Det økonomiske oppgjøret i ekteskap og samboerforhold - en analyse av underrettspraksis (Hva tvistes det om, og hvem går til sak? Hvorfor blir det sak - tvist om faktum og juss. Skjønnsmessige eller faste regler. Utfallet i typiske saker. Lovgivningsmessige konsekvenser osv.)	Tone Sverdrup
Skjevdeling av formue ved ekteskapets opphør – en komparativ studie	Tone Sverdrup
Behandlingen av gjeld i familieretten – under ekteskapet og ved opphør	Tone Sverdrup
Deling av pensjonsrettigheter ved ekteskapets opphør – et komparativt perspektiv	Tone Sverdrup
Tvisteløsningen mellom samboere og ektefeller (prosessreglene)	Tone Sverdrup

Prioritert fagfelt: Skatterett	Eventuell kontaktperson
Grønne skatter	Endre Stavang Frederik Zimmer
Konsernbeskatning	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen

Prioritert fagfelt: (Alminnelig) forvaltningsrett	Eventuell kontaktperson
Avgjørelser i forvaltningsretten. Avgjørelse som prosess og resultat; formelle og uformelle avgjørelser; ulike typer organisering av beslutningsprosesser; kategorisere avgjørelser etter innhold og virkning mv. (herunder "vedtak", "forskrift" og prosessledende avgjørelser"); yttergrensene for hva som kan regnes som avgjørelse; manuelle versus automatiserte avgjørelser osv.)	Dag W. Schartum

Prioritert fagfelt: Sivilprosess	Eventuell kontaktperson
Maksimen «Rettssetningene kjenner domstolen» (jura novit curia), herunder om behovet for kontradiksjon	Anne Robberstad
Reelle hensyn i sivilprosessen	Anne Robberstad
Europeisering av sivilprosessen?	Anne Robberstad
Koster det for mye? Sammenligning og vurdering av reglene om saksomkostninger i en del utvalgte land	Anne Robberstad
Tvistelovens regler om søksmålsadgang (§§ 1-3 og 1-4) i europeisk belysning	Anne Robberstad
Forholdet mellom lovgiver og domstoler på sivilprosessens område	Anne Robberstad
Bevisbyrdeproblemet	Anne Robberstad
Dommers rettskraft for andre enn sakens parter	Anne Robberstad
Fungerer aktiv saksstyring?	Anne Robberstad
Norske domstolers prøving av menneskerettslige spørsmål, herunder adgang og plikt til prøving, omfanget av prøvingen og formen på prøvingen	Anne Robberstad
Norske forvaltningsklageorganer - uavhengige instanser for prøving av menneskerettigheter, jfr EMK art 13?	Anne Robberstad
Menneskerettslige krav til bevisføring, bedømmelse og bevisenes styrke (for norske domstoler)	Anne Robberstad
«Rettferdig rettergang» på norsk – innholdet i Grunnloven § 95	Anne Robberstad
Evaluering av tvisteloven – svakheter og endringsbehov. Den forholdsvis nye tvisteloven er under evaluering, og det er behov for å analysere de enkelte prosessuelle virkemidler og i hvilken grad lovgivningen med tilhørende praksis bidrar til å nå generelle mål for domstolsprosessen. Prosjektets mål er å bidra til å klarlegge endringsbehov og svakheter ved tvisteloven.	Sverre Blandhol
Advokathonorarer og etikk – interessekonflikter mellom advokater og klienter. Prosjektet tar sikte på å studere organisatoriske rammer for advokatvirksomhet (eierskapsmodeller, inntjeningskrav, regler og rutiner for rekruttering og forfremmelser, bonusordninger, firmakultur, etc), samt individuelle forhold ved profesjonsutøveres bedømmelser og beslutninger, og hvordan slike forhold påvirker valg av honorarmodeller, og bruk av disse i praksis ved dimensjonering av oppdrag, timeføring og fakturering. Forskningsmetoder vil kunne være for eksempel empirisk kartlegging av organisatoriske rammer, eksperimentell forskning på bedømmelser og beslutninger, samt annen empirisk rettsforskning. Også kartlegging og utlegning av relevant etisk og rettslig regelverk nasjonalt og internasjonalt (komparativt) vil kunne utgjøre mulig metodisk tilgang.	Sverre Blandhol
«Lawyers predictions of case outcomes – a comparative study». The purpose of this proposed research is to assess the accuracy of party and attorney predictions of case outcomes, costs and time to resolution in Australia, the European Union and the United States. A related purpose is to assess the existence, extent, timing, persistence, and sources of optimistic overconfidence among parties and attorneys in those regions. Prosjektet er et samarbeid med forskere i USA og Australia, og ledes fra juridisk fakultet av professor Sverre Blandhol. Det vil kunne være behov for en ph.d.-stipendiat med kompetanse i kvantitative forskningsmetoder til å utføre deler av undersøkelsen, som også vil kunne danne tema for en doktoravhandling.	Sverre Blandhol
Mediation Research in the Nordic countries - where are we now and where are we going? Prosjektet utgår fra Det Juridiske Fakultet, Københavns Universitet, og er der ledet av lektor Lin Adrian (Ph.d.). Det vil være behov for forskerrekruttering til prosjektet også fra Det juridiske fakultet, UiO, som vil kunne slutte seg til samarbeidet. Prosjektet tar sikte på skape et tverrvitenskapelig nettverk av nordiske forskere som arbeider med ulike former for megling, og å etablere megling som en sterkt og selvstendig forskningsfelt.	Sverre Blandhol
Voldgiftsdomstoler anvendelse av bakgrunnsretten – kilder til transnasjonal rett? Hovedspørsmålet som undersøkes er hvorvidt voldgiftstribunaler tolker kontrakter og anvender bakgrunnsretten på samme måte som domstoler, eller om de utvikler en egen, parallell forståelse av sin egen funksjon. Det finnes en del teorier om at internasjonal voldgift ikke kan sammenlignes med vanlige domstoler, og at den heller utgjør et eget system som gir uttrykk for praksis og behovene i "the business community". En analyse av tilgjengelig material viser imidlertid at voldgiftstribunaler ikke har en enhetlig tilnærming til kontrakter og kilder (se for eksempel G. Cordero-Moss, International commercial contracts, Cambridge University Press 2014). Derfor er det i beste fall en forenkling å definere voldgift som et eget system som er uttrykk for behovene i næringslivet. Forskningsmetoder vil blant annet kunne innebære empiriske analyser for å forstå hvordan voldgiftsdommere oppfatter sin egen funksjon og forholder seg til kontraktene og kilder.	Sverre Blandhol
Voldgift som tvisteløsningsmekanisme ved bruk av bilaterale handelsavtaler. Dette er et annet svært aktuelt felt, som har stor både vitenskapelig og samfunnsmessig betydning.	Sverre Blandhol

Fagfelt: Gjenopprettende prosess/restorative justice og menneskerettigheter	Eventuell kontaktperson
- Barnekonvensjonens regler om ikke-diskriminering (artikkel 2) contra regelen om at ungdomsstraff bare kan idømmes lovbrytere med bopel i landet	Morten Holmboe
- Grunnloven § 100 og EMK art 10 om ytringsfrihet satt opp mot prinsippet om at en lovbryter må "erkjenne ansvar" for å få gjennomført en sak om ungdomsstraff eller ungdomsoppfølging - også når han har nektet seg skyldig	Morten Holmboe
- EMK artikkel 6 jf. SP artikkel 14 nr 5 (ankerett) og reglene om at det er ungdomsstormøtet som reelt fastlegger innholdet i reaksjonen. I saker om ungdomsoppfølging er det ikke anledning til å ha med advokat. Ungdommen kan ikke klage over utkastet til ungdomsplan, og kan dermed måtte finne seg i tyngende vilkår hvis han ikke vil avsone en subsidiær fengselsstraff.	Morten Holmboe

Fagfelt: Selskapsrett	Eventuell kontaktperson
Sammenligning av nye og gamle foretaksformer	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Stiftelser	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Truster: internasjonal privatrett og grenseoverskridende aktivitet	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Boligbyggelag	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Aksjelovgivningens kreditorbeskyttelsesregler (etter lovendring 2013)	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Konsoliderte regnskap	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Selskapsrett og tredjepersonsvern: samspill og konflikt	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Ikke-finansiell rapportering	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Gatekeepers (assurance service providers, including auditors, credit rating agencies)	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Aksjonærrettigheter og -plikter	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen
Ansattemedvirkning i grenseoverskridende konsern	Beate Sjåfjell og Jukka Mahönen

Fagfelt: Velferdsrett	Eventuell Kontaktperson
"Velferdsstaten og EØS". Koordinering av trygdeytelser (inkl eksport av barnetrygd og refusjon ifm helsetjenester), diskrimineringsvern (jf dommen mot Hellas om pappaperm i sommer). Senter for europarett er ikke interessert i feltet, og vi kan ikke kun lene oss på Kirsten Ketscher. Både samfunnet og fakultetet bør ha en interesse i at dette skjæringsfeltet dekkes. (Legger ved invitasjon til boklansering 4. november - betegnende at det i stor grad er det offentlige selv om skriver om dette, ikke forskere.)	Ingunn Ikdahl
"Eldres rett til helse, omsorg og selvbestemmelse". Åpner for både diskrimineringsbetraktninger (må man tåle en mindre tilfredsstillende livssituasjon fordi man har blitt gammel?), ØSK-rettigheter og analyse av velferdsrettslig regelverk. Og rydde opp i "verdighetsgarantier" etc.	Ingunn Ikdahl
"Omsorgsarbeid og yrkesaktivitet". Det ventes ny lovgivning relevant for foreldre med særlig syke/funksjonshemmede barn (to høringer ute nå). Et utvalg ser på offentlig støtte til barnefamilier generelt (Hege B med som jurist, skal levere ca neste høst). Det er vel neppe usannsynlig at eldrebølge og samfunnsøkonomien vil bety at mer av omsorgsansvaret vil ligge hos storfamilien (les: hvem passer på mine gamle foreldre mens jeg sitter her og skriver). Feltet reiser prinsipielle spørsmål også knyttet til likestilling (hvem utfører ubetalt omsorg: kjønn?) og integrering (hvem utfører ubetalt omsorg: etnisitet?). Og private løsninger - for hvem, hvordan, regulering? Statens rolle som tilrettelegger, bruk av anbud, BPA etc.	Ingunn Ikdahl

Fagfelt: Konstitusjonell rett/statsrett	Kontaktperson
Utenriksstyret (Colbans dr.avhandling om "Stortinget og utenrikspolitikken" kom i 1961 - og mye har skjedd siden da). Kan sees både fra regjeringens og Stortingets synsvinkel	Eivind Smith
Kongens grunnlovsumiddelbare kompetanser (såkalte prerogativer) - overordnet grep eller enkeltbestemmelser (kommandomyndighet, utenriksstyre ...)	Eivind Smith
Kongen/regjeringen som øverste leder av den utøvende makt (over grensen stats-/forvaltningsrett) - omfattende, trolig helst delemne"	Eivind Smith

Konstitusjonell sedvanerett	Benedikte Høgberg
Konstitusjonen som rettslig og politisk dokument, konstitusjonalisme, konstitusjonell identitet	Benedikte Høgberg
Forarbeidene til Grunnloven	Benedikte Høgberg
Kongelige prerogativer	Benedikte Høgberg
Borgernes plikter etter Grunnloven	Benedikte Høgberg
Statsborgerskapet	Benedikte Høgberg
Stortingets forretningsorden	Benedikte Høgberg
Derogasjon og nødrett	Benedikte Høgberg
Begrensning av rettigheter	Benedikte Høgberg
Grl § 1 suverenitetsprinsippet	Benedikte Høgberg
Grl § 2 formålsbestemmelse	Benedikte Høgberg
Grl § 12 Regjeringens avgang og utnevnelse	Benedikte Høgberg
Grl § 15 Mistillitsvotum	Benedikte Høgberg
Grl § 16 Lik understøttelse til trossamfunn	Benedikte Høgberg
Grl § 17 Provisoriske anordninger	Benedikte Høgberg
Grl § 26 Utenriksstyre	Benedikte Høgberg
Grl § 75 l) Sivilombudsmannen	Benedikte Høgberg
Grl §§ 82 og 86 Regjeringens opplysningsplikt og Riksrett	Benedikte Høgberg
Grl §§ 89 og 95 Uavhengige domstoler	Benedikte Høgberg
Grl § 93 Rett til liv og forbud mot tortur	Benedikte Høgberg
Grl § 95 Rettferdig rettergang	Benedikte Høgberg
Grl § 96 Uskyldspresumsjonen	Benedikte Høgberg
Grl § 98 Usaklig forskjellsbehandling/diskriminering	Benedikte Høgberg
Grl § 101 Forenings- og forsamlingsfrihet	Benedikte Høgberg
Grl § 102 Personopplysningsvern m.v.	Benedikte Høgberg
Grl § 104 Barns rettigheter	Benedikte Høgberg
Grl § 106 Bevegelsesfrihet	Benedikte Høgberg
Grl § 109 Rett til utdannelse	Benedikte Høgberg
Grl § 110 Velferdsstaten	Benedikte Høgberg
Grl § 112 Miljøbestemmelsen	Benedikte Høgberg
Grl § 113 Legalitetsprinsippet	Benedikte Høgberg
Grl § 115 (tidl § 93) Myndighetsoverdragelse	Benedikte Høgberg

Fagfelt: EØS- og folkerett	Kontaktperson:

Coherent EU state aid rules in the port sector	Alla Pozdnakova
Legal boundaries of EU competence to enter into trade agreements with third countries (a prospective PhD could choose to write about legal issues related to TTIP, or other agreements)	Alla Pozdnakova

Fagfelt: Strafferett	Eventuell kontaktperson

Tolkning av straffebud	Alf Petter Høgberg
Forberedelse og forsøk	Alf Petter Høgberg
Straffutmåling	Alf Petter Høgberg
Årsaksproblematikk i strafferetten	Alf Petter Høgberg
Medvirkning	Alf Petter Høgberg
Legalitetsprinsippet/lovkravet på strafferettens område	Alf Petter Høgberg

Fagfelt: Kontraktsrett	Eventuell kontakperson

Løpende tjenesteytelser (kontrakt). Det meste som er skrevet om kontrakter gjelder ulike former for resultatforpliktelser. Også de tjenesteytelser som oftest beskrives, som entreprise, håndverkertjenester, transport m.m. har det til felles at de forutsetter at det skal nås et resultat. Men mange tjenesteytelser har ikke et slikt resultatmål. Jeg har oftest støtt på dette i forbindelse med IT- og teletjenester. Man skal ha en databehandlingstjeneste som skal fungere kontinuerlig. Det samme gjelder teletjenester. Men vi møter det på andre områder også. Vi kan inkludere levering av strøm, i alle fall nettjenestene. Videre ulike vedlikeholdstjenester som snørydding osv. Det er en utfordring hvordan tjenestene beskrives, men i enda større grad er det en utfordring hvordan man skal regulere og håndtere mislighold, herunder erstatning.	Olav Torvund

Fagfelt: Sjørett	Eventuell kontaktperson
Det ulovfestede objektive ansvar - særlig om forholdet til det sjørettslige driftsherreansvar (sjøl. § 151).	Trond Solvang

Publisert 5. jan. 2016 14:46 - Sist endret 7. sep. 2016 14:19