Arrangementer

Ole-Gunnar Nordhus vil under denne fagfrokosten gå i dybden om adgangen til å kreve oppreisning for myndighetenes brudd på EØS-retten. Det sentrale spørsmålet er: «Har ofrene for Nav-skandalen krav på oppreisning?».

I Norge, som i mange andre europeiske land, er det prioritert en rask og effektiv prosessordning for inndrivelse av forfalte pengekrav. Følgen av dette er at en stor andel av betalingskrav mot forbrukere tvangsfullbyrdes uten domstolsbehandling. Samtidig stiller EU-domstolen strengere krav til prosessuelt forbrukervern. Hvilken betydning får dette for den norske prosessordningen?

In this lecture, Minister Sandra Palmen-Schlangen reflects on her transition from lawyer to politician, drawing on her involvement in the Dutch childcare benefits scandal.

Hvor går grensen for hva som regnes som «økonomisk aktivitet» i EØS-retten? Vetle Magne Seierstad (NIM) drøfter vilkåret og betydningen det har for staters handlingsrom.

Professor Stian Øby Johansen presenterer forskningen på forholdet mellom EU- og EØS-retten – en av EURNORs arbeidspakker.

Professor emeritus Geir Ulfstein og professor Kjetil Mujezinovic Larsen innleder om en av EURNORs arbeidspakker, knyttet til metodeutfordringer når norsk rett skal tolkes i samsvar med EØS-retten.

Trygdeskandalen illustrerer at de lærde ofte strides om hvorvidt et bestemt rettsspørsmål må finne sin løsning i EU-forordninger og -direktiver eller i reglene om likebehandling og fri bevegelighet i EØS-avtalens hoveddel. Finnes det måter å analysere problemstillingen på som reduserer graden av tvil?

Professor Vibeke Blaker Strand og professor Christoffer Conrad Eriksen innleder om en av EURNORs «arbeidspakker», forskningen på EØS-avtalens betydning for styring og rettigheter.

Innledning om Veglovutvalgets arbeid med EØS‑rett som grunnlag for ny veglov. Diskusjon om lovutvalgenes rolle i EØS-arbeidet.

Da Stortinget den 5. februar 2026 debatterte forslaget om å stanse den videre elektrifiseringen av Melkøya-anlegget, uttalte statsråd Terje Aasland: «Melkøya har fått reservert kapasitet i nettet fra Statnett, og det finnes ikke noe juridisk grunnlag for å trekke denne reservasjonen tilbake." Hadde Aasland rett? Var det ikke noe juridisk grunnlag for å trekke tilbake den kapasiteten som var reservert Melkøya?

Førsteamanuensis Stian Øby Johansen innleder om presumsjonsprinsippets innhold i lys av de kravene som særlig EU-/EØS-retten stiller til nasjonal rettskildelære.

Sivilombudet har siden 2022 hatt en egen ressursgruppe for EØS-rett. I dette foredraget belyses hvilke typer EØS-saker ombudet møter, hvilke blindsoner som fortsatt finnes i forvaltningen, og hvordan kontrollorganet arbeider for å løfte disse problemstillingene.

I november 2025 besluttet Gjenopptakelseskommisjonen enstemmig å gjenåpne Eltek-saken fra 2014, hvor en investor ble dømt til 120 dagers ubetinget fengsel for innsidehandel. Kommisjonen fant at verken lagmannsretten eller Høyesteretts ankeutvalg hadde vurdert forholdet til markedsmisbruksdirektivet (MAD), og at det var tvilsomt om domfellelsen var forenlig med EØS-retten.

Professor Knut Bergo (BI) innleder om EFTA‑domstolens dom mot Norge i saken om norske eierprøvingsregler for banker og forsikringsselskaper. 

Sammen med Norsk forening for europarett inviterer vi til et faglig seminar hvor underdirektør Linn Edvartsen og fagdirektør Marlene Larsen‑Hakkebo (Utenriksdepartementet) innleder om et høyst aktuelt tema: EUs beskyttelsestiltak på ferrolegeringer — med særlig fokus på forholdet mellom WTO‑reglene og EØS‑avtalen og om vilkårene i artikkel 112 er oppfylt.

Gir EØS-retten grunnlag for å begrense personvernforordningens (GDPR) sitt anvendelsesområde overfor domstolene?

EØS-tilsynet ESA, EURNOR og Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo har gleden av å invitere til ESA-dagen 2025.

Lovrådgiver Marthe Dystland fra Lovavdelingen gir en oversikt over føringene for hvordan EØS-rett skal gjennomføres i norsk rett.

Vitenskapelig assistent Maren Sundve presenterer sin masteroppgave som undersøker hvordan oppdateringen av Brusselforordningen fra 2012 påvirker tolkningen av Luganokonvensjonen i norsk rett, sett i lys av målsetningen om ensartet tolkning.

Vitenskapelig assistent Ingeborg Johanne Killingstad presenterer sitt masterprosjekt «Klimakvoter som formuesgode? - I lys av TOSL-2023-3969 Norwegian».

Hvor kommer vår forestilling om handlingsrommet i EØS-retten fra?

Miljødirektoratet har uttrykt bekymring for at mangelfull gjennomføring av et EU-direktiv om avløpsrensing har ført til utfordringer med oksygennivå og miljøgifter, spesielt i Oslofjorden. Professor Christoffer Conrad Eriksen vil innlede om gjennomføringen av EØS-reglene om kommunale renseanlegg og Oslofjordens miljøutfordringer.

De mange krisene som har rammet EU det siste tiåret har ledet til en endret tilnærming til reguleringen av unionens indre marked. EU etterstreber «strategisk autonomi» og bruker det indre marked for å oppnå dette. For EFTA-landene som er knyttet til det indre marked gjennom EØS-avtalen er det et økende problem at avtalen ikke omfatter EUs tollunion og handelspolitikk overfor omverdenen.