EØS-retten har de senere år fått noe plass i generelle kontraktsrettslige fremstillinger. I hovedsak avgrenses imidlertid EØS-rettens betydning til forbrukerrettens positivrettslige regulering. Det synes å være en utbredt oppfatning at EØS-retten har relativt liten betydning for kontrakter inngått mellom profesjonelle parter. Riktignok behandles deler av gjennomført sekundærrett av betydning for offentlige avtaler i enkelte spesialdisipliner, men hovedinntrykket er at EØS-retten ikke gis noen sentral plass i fremstillinger av kontraktsretten som gjelder mellom profesjonelle parter.
Utgangspunktet for prosjektet er at når offentlige myndigheter inngår avtaler i markedet, vil EØS-retten kunne ha større betydning for besvarelsen av kontraktsrettslige spørsmål enn det alminnelig kontraktsrettslige fremstillinger kan gi inntrykk av. Det skyldes at der offentlige organer inngår kontrakter i markedet, vil EØS-avtalens regler om fri bevegelighet, statsstøtte og en del sekundærlovgivning kunne få betydning for besvarelsen av flere grunnleggende kontraktsrettslige spørsmål.
Det er til nå ikke gjort noen systematisk analyse av EØS-rettens betydning for norsk kontraktsrett som sådan. Avhandlingen tar sikte på å gi et bidrag til en slik fremstilling ved at det skal gjøres en systematisk og rettsdogmatisk analyse av EØS-rettens betydning for besvarelsen av grunnleggende kontraktsrettslige spørsmål i de tilfeller offentlige myndigheter er avtalepart. For det første vil avhandlingen analysere EØS-rettens betydning for spørsmål om hvordan partenes forpliktelser etter kontrakten skal fastlegges. For det andre vil avhandlingen analysere hvilken betydning EØS-retten har for spørsmål om avtalerevisjon, og for det tredje vil EØS-rettens betydning for spørsmål om sanksjonering av kontraktsbrudd bli analysert. Et gjennomgående siktemål med avhandlingen vil være å analysere og vurdere hvordan EØS-retten kan integreres i den kontraktsrettslige metoden som må anvendes for offentlige kontrakter.