Et viktig grep for harmonisering av lovgivningen gjennom EØS, er bruken av autonome EU/EØS-rettslige begreper. Det betyr begreper som tolkes uavhengig av nasjonal lovgivning. Sentrale rettslige konsepter skal på denne måten ha samme innhold når det integreres i medlemsstatenes nasjonale lovgivning.
Metoden er egnet til å reparere det forhold at EU/EØS-retten ikke er et fullstendig rettssystem, og særlig mangelen på generelle kontraktsrettslige og formuerettslige regler og konsepter. På den annen side fører dette til at sentrale formuerettslige begreper i nasjonal rett får et spesielt og kanskje avvikende innhold i regler som gjennomfører EØS-regler.
Innlegget diskuterer konsekvensene av en slik fragmentering i nasjonal rett og måter å håndtere dette på i norsk juridisk metode.