Om prosjektet
Den raske utviklingen i digital teknologi og DNA krever nøye og kreative analyser av hvordan de påvirker hverandre. Digitale verktøy endrer måten genetisk informasjon brukes på, for eksempel i DNA-analyser, identifisering og etterforskning. Algoritmer utvikles for å forutse utseende og atferd, kommersielle leverandører bygger databaser for å undersøke slektskap, og eDNA-teknologier henter DNA-spor fra luften. Samtidig endrer DNA også digitale teknologier, som ved bruk i molekylær databehandling eller som lagringsmedium. Digital DNA gir banebrytende empirisk innsikt i og teoretisering av den gjensidige påvirkningen mellom digitale teknologier og DNA. Prosjektet utforsker dette nye feltet med systematiske studier av tre hovedområder:
- Endringer i maskinvare: Hvordan lav- og høyteknologisk maskinvare påvirker DNA-behandling for identifikasjon og etterforskning, og hvordan DNA brukes i databehandling.
- Endringer i databaser og analyseverktøy: Hvordan veksten av DNA-databaser og algoritmisk analyse påvirker produksjonen av DNA for identifikasjon og etterforskning, og hvorvidt disse er basert på robust og vitenskapelig resonnement.
- Endringer i informasjon i seg selv: Hvordan muligheten til å endre DNA påvirker identifikasjon og etterforskning, og hvordan DNA påvirker begrepet digitale data.
Dagens debatter fokuserer gjerne på etiske, juridiske og samfunnsmessige aspekter ved nyvinninger innen DNA-analyse. Forskningsprosjektet Digital DNA fokuserer på mer grunnleggende utviklingstrekk: Hvordan DNA endres når det integreres med digitale teknologier, på hvilke måter DNA har blitt biometriske data, hvordan nye overvåkings- og identifikasjonskulturer formes, og hvordan digitale data og teknologier omorienteres når de integreres med DNA. I prosjektet brukes en unik kombinasjon av metoder fra samfunnsvitenskap, informasjonsstudier og naturvitenskap.
I forbindelse med dette forskningsprosjektet har Maja Vestad et eget doktorgradsprosjekt. For mer informasjon, se prosjektets nettside: DNA-bevis, teknologi og kriminologiske horisonter.
Prosjektet har hovedsidene sine på engelsk
Prosjektgruppa
Prosjektet Digitalt DNA får faglig veiledning om forskningsmetodikk, teori og etikk av en rekke fagpersoner i referansegruppa. Vi er glade for å få muligheten til å diskutere arbeidet vårt med et bredt spekter av eksperter.
I tillegg har prosjektet knyttet til seg mange personer med relevant fagkunnskap. Disse er nøkkelen til empirien i Digitalt DNA. Som fagfolk på feltet introduserer de prosjektforskerne for praksis og politikk knyttet til teknologibruk. De er tilretteleggere: De gir oss tilgang til stedene vi besøker, og de gir oss en kontekst for fenomenene vi studerer.
Referansegruppe
Prof. Louise Amoore, Political Geography, Durham University.
Prof. Claudia Aradou, International Politics, Kings College London.
Prof. Geoffrey C. Bowker, Informatics, University of California, Irvine.
Prof. Niamh Nic Daeld, Forensic Science, University of Dundee.
Dr. Heather Dewey-Hagborg, Biopolitical artist.
Prof. Marianne Fyhn, Biology, University of Oslo.
Prof. Sabina Leonelli, Philosophy and History of Science, University of Exeter.
Prof. Michael E. Lynch, Social Sciences and Technology, Cornell University.
Prof. Adrien Mackenzie, Sociology, Australian National University.
Prof. Amade M'charek, Anthropology of Science, University of Amsterdam.
Dr. Mariarosaria Taddeo, Digital Ethics, University of Oxford.
Dr. Matthias Wienroth, Sociology, Northumbria University.
Dr. Dana Wilson-Kovacs, Sociology, University of Exeter.
Prof. Simon A. Cole, Criminology, Law & Society, University of California, Irvine
Involverte fagpersoner
Associate Prof. Thomas Berg, Forensic Genetics & Molecular Pathology, The Arctic University of Norway.
Dr. Ane Elida Fonneløp, Forensic Biology, Oslo University Hospital
Ane Marit Ryen, Senior Advisor, Norwegian Biotechnology Advisory Board
Truls Petersen, Market Leader, Health and Sustainability, Standard Norge.
Turid Haugen Thor, Senior Advisor, KRIPOS/ Norwegian National Criminal Investigation
