Om prosjektet
Konsekvensene av fysisk og seksuell vold kan være ødeleggende og langvarige, både for ofrene og deres familier. Slik vold kan prege hverdagsliv, relasjoner og muligheten til å delta fullt ut i samfunnet. Konsekvensene kan være vedvarende og omfatte både fysisk og mental helse, utdanning, sysselsetting og bruk av velferdstjenester. Vold og overgrepserfaringer kan få betydning for hele livsløpet.
Strafferettssystemet anses som en viktig del av offerets gjenopprettingsprosess. Likevel finnes det svært begrenset forskning på hvorvidt strafferettslige prosesser faktisk hjelper, eller om de ytterligere forverrer ofrenes liv. Mer kunnskap på dette området er sterkt etterspurt fra miljøer som jobber med ofre og deres pårørende.
Det er dette kunnskapsbehovet forskningsprosjektet «Fortellinger om (u)rettferdighet: Hvordan kontakt med politi og rettsvesen kan transformere livshistoriene til kvinner og menn som har blitt utsatt for fysisk eller seksuell vold?» ser nærmere på.
Prosjektet undersøker hvordan kontakt med rettsvesenet påvirker ofre for vold og overgrep. Spørsmålet er om retten kan gjenopprette noe av den ubalansen som offererfaringen har skapt. Bidrar retten til å forverre eller forbedre ofrenes situasjon på kort og lang sikt? Opplever de at retten har en positiv eller negativ kraft på deres liv, eller begge deler? Får den rettslige prosessen avgjørende betydning i hvordan de ser på seg selv og sin situasjon i dag?
Prosjektet er en del av forskningsprosjektet «Hjelpsomt eller skadelig: Effektene av kontakt med rettssystemet på ofre for seksuell og fysisk vold» som ledes av Maja Weemes Grøtting ved Folkehelseinstituttet (FHI). Solveig Laugerud er ansvarlig for ett av delprosjektene.
Metode
For å få kunnskap om hvordan ofre opplever kontakt med politi og rettsvesen, vil prosjektet bruke kvalitative intervjuer som gir deltakerne anledning til å fortelle om sine opplevelser med egne ord. Narrative intervjuer tar utgangspunkt i at folk bruker historier til å fortelle om egne opplevelser og at en fortelling strukturerer disse opplevelsene. En fortelling bidrar både til å gi mening til egne opplevelser og til å binde sammen hendelser og deres konsekvenser. Gjennom livshistorier kan deltakere fokusere på hva de mener er betydningsfullt i deres liv, og binde sammen fortid, nåtid og fremtid. På den måten kan narrative intervjuer gi oss innsikt i hvordan ofre selv opplever at politi og rettsvesen har formet og transformert deres liv.
Disse intervjuene vil suppleres med kvalitative intervjuer av bistandsadvokater som har bistått ofre i retten. Kvalitative intervjuer anses som mest hensiktsmessig for å få innsikt i bistandsadvokatenes erfaringer med hvordan de oppfatter at retten er med på å forme deres klienters liv.
Mål
Målet er å få kunnskap om hvordan rettslige prosesser former offeropplevelsen og påvirker livshistorien til de som har opplevd fysisk eller seksuell vold.
Vil du delta i prosjektet?
For deltakere:
Formålet med prosjektet
Formålet med prosjektet er å få kunnskap om hvordan rettslige prosesser former offeropplevelsen og påvirker livshistorien til de som har opplevd seksuell vold.
Hvem kan delta?
Har du opplevd en voldtekt og anmeldt saken til politiet og eventuelt vært i retten, kan du delta i undersøkelsen.
Hvem er ansvarlig for forskningsprosjektet?
Universitet i Oslo er ansvarlig for personopplysningene som blir behandlet i prosjektet. Prosjektleder Solveig Laugerud ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi er ansvarlig for å gjennomføre datainnsamlingen og ivareta personvernet i prosjektet. Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.
Det er frivillig å delta
Det er frivillig å delta i prosjektet. Det vil ikke ha noen negative konsekvenser for deg hvis du ikke vil delta, eller hvis du senere velger å be om å få dine opplysninger slettet.
Hva innebærer det for deg å delta?
Hvis du ønsker å delta i studien, kan du registrere deg ved å følge lenken under.
Intervjuet kan gjennomføres på forskerens kontor eller et annet sted du foretrekker, hvor vi kan sitte i ro og snakke sammen. Jeg vil be deg fortelle om det du har opplevd, hvordan hverdagen din var før og etter hendelsen, hvilken hjelp du har fått, og hvordan du har opplevd politiet og rettsvesenet. Du bestemmer selv hva du vil fortelle om, og hvor mye du vil si om hvert tema. Hvis du samtykker til det, vil det bli tatt lydopptak av intervjuet som senere skrives ut på papir. Intervjuet vil vare i cirka 1–2 timer, avhengig av hvor mye du ønsker å fortelle.
Kort om personvern
Vi vil bare bruke opplysningene om deg til de formålene vi har beskrevet i dette skrivet. Personopplysningene blir behandlet konfidensielt og i samsvar med gjeldende personvernregelverk.
Alle som ønsker å være med kan registrerer seg her:
