Forskningsprosjektet «Radikalisering og motstand» bestod av fem delprosjekter:
Motstand mot ekstremisme
Prosjektet undersøkte holdninger til islam og motstanden mot ekstremisme blant unge muslimer. Det viktigste resultatet var å vise hvordan motstanden ble uttrykt gjennom fortolkning av islamske begreper og narrative strategier som ignorering, latterliggjøring og emosjonelle uttrykk. Vi intervjuet 90 unge muslimer som fortalte om kampen mellom moderate og mer ekstreme strømninger i islam. Studiene viser hvordan voldelig jihadisme forhandles og bekjempes daglig i muslimske miljøer.
Les mer
Vi studerte hvordan unge muslimer praktiserer sin tro, hvor de får sin religiøse kunnskap fra, og hvilke meninger de har om muslimske trosretninger. Det viktigste var at vi viste hvordan unge muslimer avviser voldelig ekstremisme gjennom deres forståelse av islam.
Voldelig ekstremisme har i de siste årene fått mye oppmerksomhet, både i offentligheten og i forskningen. Dette har skapt et skjevt bilde av islam og muslimer. I dette prosjektet spurte vi ikke hvorfor noen blir tiltrukket av ekstreme grupper, men hvorfor de aller fleste unge muslimer ikke blir det. På denne måten ønsket vi å framheve og anerkjenne den motstanden de gjør mot religiøs ekstremisme.
Metode
Vi har gjennomført 90 kvalitative intervjuer med unge muslimer i Norge. Deltakerne var mellom 18 og 30 år, både menn og kvinner. De hadde forskjellige muslimske, etniske og sosiale bakgrunner, og deres religiøse forståelse og meninger varierte mye.
Resultater
Intervjuene viste at unge muslimer har et stort repertoar av fortellinger for å avvise religiøs ekstremisme. Noen av disse hadde bakgrunn i grunnleggende islamske begreper og fortellinger, mens andre avviste jihadisme med mer allmenne argumenter. Prosjektet tok også for seg internetts rolle, sekterisme og årsaker til radikalisering. Vår forskning viser hvor viktig «hverdagstroen» er for å forstå islams rolle i samfunnet.
Medieomtale
- Muslimer gjør en viktig jobb mot ekstremisme
- Tro er privat for unge norske muslimer
- – Muslimer gjør den viktigste jobben mot ekstremisme
- Unge, norske muslimer driver «hverdagsmotstand» mot ekstremisme
Publikasjoner
- Unge muslimske stemmer: Om tro og ekstremisme
- ‘ISIS is not Islam’: Epistemic injustice, everyday religion, and young Muslims’ narrative resistance
- Opposing violent extremism through counternarratives: Four forms of narrative resistance
- Salafisme i Norge: Historien om Islam Net og Profetens Ummah
- A farewell to the lone hero researcher: Team research and writing
- Sunni–Shia identities among young Norwegian Muslims: The remaking of Islamic boundaries
Kontakt Sveinung Sandberg for tekster som ikke er publisert eller er bak betalingsmur.
Diskriminering og reaksjoner
Prosjektet undersøkte muslimhets og rasisme og la spesielt vekt på hvordan unge etniske minoriteter gjorde motstand mot hat og diskriminering. Ved hjelp av ytterligere 40 intervjuer med unge med etnisk minoritetsbakgrunn utforsket vi samspillet mellom ulike former for diskriminering og nye former for sosial mobilisering (BLM - Black Lives Matter). Vi viser at de blant annet bagatelliserer, går i dialog, utfordrer, bruker humor og mobiliserer til sosial protest som respons på hets og rasisme.
Les mer
Forskningen viser utbredt skepsis til IsIam og muslimer i Norge og i Europa forøvrig. Muslimhat, hets, og anti-islamisme preger også hverdagen til rundt 200 000 norske muslimer. Skjeve blikk på gata, fiendtlige kommentarer og mer formell diskriminering er uttrykk for skepsis og fordommer mot islam. Det er få samfunnsforskere som har undersøkt hvordan muslimer og minoriteter reagerer på slike ubehagelige opplevelser. Dette prosjektet undersøkte derfor hvilke strategier unge muslimer og minoriteter har i møte med hat og stereotypier.
Metode
Vi gjennomførte 90 kvalitative intervjuer med unge muslimer i Norge om deres egne erfaringer med diskriminering og muslimhets, og hvordan de reagerte i møte med slike negative erfaringer. Vi bruker begrepet muslimhets om det intervjupersonene selv forstod og hadde opplevd som direkte og personrettet hets som tydelig var knyttet til at de var muslimer.
Vi intervjuet ytterligere 40 unge med etnisk minoritetsbakgrunn og utvidet dermed prosjektets opprinnelige fokus på religion, radikalisering og motstand mot ekstremisme, til også å inkludere rasisme, mobilisering mot rasisme og diskriminering av muslimer og etniske minoriteter.
Resultater
Vi har kartlagt unge minoriteters opplevelse av muslimhets og rasisme. Studiene har hatt et spesielt fokus på hvordan unge minoriteter reagerte på, prøvde å leve med, og øvet motstand mot hets, hat og fordommer. En del muslimer gikk inn i diskusjoner for å “forsvare” islam, noen ganger prøvde de å forstå eller prate ned hetserne for å gjøre dem mindre viktige. Mest slående var det hvor ofte de beskrev at det var viktig for dem å møte hets med åpenhet og forståelse. Rasisme ble møtt på lignende måter, men her var også sosial protest viktig. Studiene våre utforsket samspillet mellom muslimhets, rasisme og nye former for sosial mobilisering (gjennom Black Lives Matter).
Medieomtale
- Hvordan møter unge muslimer hets?
- Hvordan møter muslimer religiøs hets?
- BLM i Norge skapte ny bølge med aktivister
- Muslimhets og hverdagsmotstand (podcast)
- Muslimhets og motstand mot muslimhets (video)
Publikasjoner
- "Jævla terrorist!" Muslimhets og hverdagsmotstand
- A repertoire of everyday resistance: Young Muslims’ responses to anti-Muslim hostility
- Black Lives Matter: The role of emotions in political engagement
- Resisting racism in everyday life: From ignoring it to confrontation and protest
- The cultural consequences of Black Lives Matter
- Rasisme og motstand: Minoritetsungdom slår tilbake
Kontakt Sveinung Sandberg for tekster som ikke er publisert eller er bak betalingsmur.
Masteroppgaver
- "Personlig hadde jeg uten tvil ikke greid det uten min religion": En studie av unge muslimers mestring av hets og diskriminering i Norge
- Rasismen under ytan: Norska Black Lives Matter-demonstranters upplevelser av rasism i vardagen, och rättens möjligheter att bemöta dessa
- «Black Lives Matter: motivasjon, identitet og retten si rolle» Ein rettssosiologisk studie av Black Lives Matter demonstrasjonane i Noreg
Gatekultur og jihadisme
Prosjektet tok for seg forholdet mellom jihadisme og gatekultur. Det ble benyttet en rekke data, men det viktigste var ett års feltarbeid blant unge kriminelle muslimer i Oslo. I motsetning til den dominerende litteraturen på feltet, viser funn fra dette prosjektet stor motstand mot jihadisme blant unge marginaliserte etniske minoriteter. Motstanden var blant annet basert på at de anså terrorister som feige og lite mandige, noe som ble sett ned på i gatekulturen. Samtidig beskriver vi også hvorfor noen i disse miljøene trekkes mot ekstremisme.
Les mer
Mange religiøse ekstremister har bakgrunn fra kriminelle miljø, med rusbruk og vold. Noen tiltrekkes ekstremisme på grunn av en fascinasjon for den kulturelle og opposisjonelle stilen. Andre ser muligheter for spenning, vennskap, renselse for gamle synder eller «legitim» voldsbruk.
Vi undersøkte grunner til at marginaliserte kriminelle og rusbrukere både ble tiltrukket av og avviste religiøs ekstremisme.
Metode
Prosjektet var basert et års feltarbeid i Oslo sentrum, samt intervjuer med 54 tidligere og aktive kriminelle med muslimsk bakgrunn. Forskerne tilbragte mye tid i områder og miljøer preget av kriminalitet og gatekultur hvor mange var involvert i salg og bruk av illegale rusmidler.
Resultater
Feltarbeidet og intervjuene viste at muslimer som er involvert i kriminalitet stort sett er motstandere av religiøs ekstremisme. Terrorister blir ofte ansett som onde, dårlige muslimer, ‘feige’ og lite maskuline. Vi undersøkte også årsaker til at personer i gatekulturen trekkes mot ekstremisme. En grundigere forståelse av hvorfor unge marginaliserte mennesker trekkes mot, men også avviser politisk og religiøs ekstremisme, kan bidra til å forebygge voldelig ekstremisme.
Medieomtale
- Gangstere blir jihadister
- Å be moderate muslimer ta avstand fra ekstremisme er en avsporing
- How Gangsters Become Jihadists (And Why Most Don’t): Bourdieu, Criminology, and the Crime-Terror Nexus (podcast)
Publikasjoner
- Street culture meets extremism: How Muslims involved in street life and crime oppose jihadism
- How 'gangsters' become jihadists: Bourdieu, criminology and the crime-terrorism nexus
- Narrative ethnography under pressure: Researching storytelling on the street
- Muslim narratives of desistance among Norwegian street criminals: Stories of reconciliation, purification and exclusion
- Confluences of street culture and jihadism: The spatial, bodily and narrative dimensions of radicalization
- The street-jihadi spectrum: Marginality, radicalization, and resistance to extremism
- Street-level counter-terrorism: An ethnographic study of the nexus between crime and violent jihadism
- What good can stories do?
Kontakt Sveinung Sandberg for tekster som ikke er publisert eller er bak betalingsmur.
Radikalisering på nett
Prosjektet utforsket jihadistiske organisasjoners bruk av internett og sosiale medier. Her ble blant annet den tette symbolske forbindelsen mellom gatekultur og vestlig ekstremistisk kultur utforsket. Mye tyder på at det har utviklet seg en ny hybrid street-jihadi kultur, med spesiell appell til unge marginaliserte, spenningssøkende og voldsforherligende unge menn.
Les mer
Internett, sosiale medier og populærkultur er sentralt for ekstreme religiøse grupper. Det brukes til innsamling av penger, opplæring og planlegging, samt cyber-krigføring. Nettsider og sosiale medier er også en viktig sosial arena hvor disse kan komme i kontakt med ungdommer i faresonen for radikalisering.
I dette prosjektet gikk vi spesielt i dybden på retorikken som anvendes av jihadistiske nettmagasiner, samt ‘jihadi rap’, og analyserte hvordan slike kulturelle uttrykksformer appellerte til potensielle støttespillere.
Metode
Prosjektet ble basert på en kvalitativ studie av tekster publisert av al-Qaida og Den islamske stat (IS) og lignende grupper på internett. En analyse av deres nettmagasiner, nettsider og propagandavideoer, viser det visuelle særtrekket og de grunnleggende fortellingene som preger retorikken.
Resultater
Våre studier viste at voldelige jihadistiske organisasjoner spiller på muslimske utopier og rettferdiggjør vold ved å framheve muslimers lidelse. En slik retorikk har bred appell i muslimske miljøer. Parallelt med dette finnes det også en smalere retorikk og symbolikk, hvor det skapes sensasjonalistiske ‘spectacles of violence’. Denne type subkulturelle provokasjoner appellerer til en mye mindre gruppe av voldsforherligende og spenningssøkende unge menn. Vi utforsket også forskjellige kulturelle utrykk for «jihadi cool», forholdet mellom jihadistisk og høyreekstrem propaganda på nett og dekningen av terrorisme i massemedia.
Publikasjoner
- Islamic State propaganda: Between social movement framing and subcultural provocation
- A cultural criminology of ‘New’ jihad: Insights from propaganda magazines
- Rap, Islam and Jihadi Cool: The attractions of the Western jihadi subculture
Kontakt Sveinung Sandberg for tekster som ikke er publisert eller er bak betalingsmur.
Masteroppgaver
- "Be prepared for bad news": Framing terrorism in Norwegian news media
- The chosen few: A comparative study of The Prophet’s Ummah and The Nordic Resistance Movement’s language and visual communication
- Et innblikk i Den islamske stats propaganda - Er IS en sosial bevegelse eller en subkultur? Dabiq, propaganda og terrorisme
- Stories, style & radicalization: A cultural and narrative criminological study of jihadi propaganda magazines
- The visualized story of martyrdom: Exploring jihadist mythology through suicide farewell videos
Forebygging av ekstremisme
Prosjektet undersøkte muslimers erfaringer med forebyggende tiltak mot ekstremisme. Vi studerte også myndigheters tiltak for å håndtere jihadisme. Funnene viser at den viktigste forebyggingen av ekstremisme kommer fra nærmiljø, venner og familie og at politi og myndigheter spiller en mindre rolle. Vi viser også hvordan det nye policy-feltet for forebygging av radikalisering vokste fram som respons på økt aktivitet i norske jihadistiske miljøer.
Les mer
Etter 2010 vokste forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme fram som et nytt område for politikk, polisiær virksomhet og tverrfaglige innsatser i Norge. Global jihadisme hadde en sentral rolle i framveksten av dette nye feltet for forebygging, og muslimske trossamfunn har deltatt i en rekke forebyggende tiltak. Samtidig er det slik at den mest vanlige og effektive forebyggingen av ekstremisme er uformell og skjer i mer private sammenhenger, mellom venner og familie.
Metode
Vi gjennomførte 90 kvalitative intervjuer med unge muslimer i Norge, blant annet om deres kjennskap til og erfaringer med tiltak mot radikalisering og voldelig ekstremisme. Et mindretall av de intervjuede ble valgt ut på grunn av deres tidligere tilknytning til militante miljøer. Vi anvendte også intervjuer med personer involvert i offentlig forebyggingsarbeid om tiltakene mot jihadistiske miljøer, samt observasjon i straffesaker mot personer som var tilknyttet disse miljøene.
Resultater
Vi viser hvorfor og hvordan jihadistiske miljøer i Norge har påvirket og vært hovedmål for forebyggingen av voldelig ekstremisme. Vi har kartlagt praktikere sine erfaringer fra dette arbeidet, samt hvilke formelle tiltak som har blitt iverksatt og deres implikasjoner. Prosjektet har synliggjort den viktige rollen unge muslimer og deres familier spiller i det uformelle arbeidet for å motvirke radikalisering til voldelig ekstremisme.
Medieomtale
- Veier til ekstremisme
- Familens, venners og polities rolle i forebyggingen av radikalisering
- Violent extremism is not a uniform phenomenon
Publikasjoner
- Everyday prevention of radicalization: The impacts of family, peer and police intervention
- Prevention of radicalization as an emergent field of plural policing in Norway: The accelerating role of militant Islamists
- "Jeg kan ikke se søstre gå i den fella". Unge muslimer som forebyggere
- Countering extremism(s): Differences in local prevention of left-wing, right-wing and Islamist extremism
- Why not talk about repression? Radical activism and its responses to repression
- The causes, contents and consequences of repression: A framework for analyzing protest control in the counter-extremism era
- Resisting violent extremism through pro-social resilience: The case of Norway
- Key dilemmas in the prevention of radicalization and violent extremism
Kontakt Sveinung Sandberg for tekster som ikke er publisert eller er bak betalingsmur.
Forskningsprosjektet «Radikalisering og mostand» har resultert i 40 akademiske publikasjoner og 19 forskere fra seks land har skrevet på data fra prosjektet. Åtte masterstudenter var også tilknyttet prosjektet.
MuslimVoices – Muslimske stemmer
Hvordan er det å være ung, norsk og muslim?
Bok: Unge muslimske stemmer. Om tro og ekstremisme
De som kommer til orde i denne boka er den moderate majoriteten av unge norske muslimer. De reflekterer om deres personlige tro, religiøse praksis, gruppetilhørigheter og særlig om synet de har på ekstreme bevegelser.

Boken kan leses gratis på Universitetsforlaget sine nettsider.
Video: MuslimVoices
«MuslimVoices» var et visuelt formidlingsprosjekt hvor vi intervjuet unge muslimer mellom 18 og 30 år. De forteller sine tanker om tro, identitet, diskriminering, religiøs ekstremisme, og forklarer kjente islamske begreper som jihad og sharia.
Filmprosjektet var en del prosjektet «Radikalisering og motstand» og ble finansiert av SAMKUL-programmet ved Norges forskningsråd, prosjektnummer 283240.
Du finner oss på:
Vil du høre mer?
Har du, eller noen på din arbeidsplass, lyst til å vite mer om «Muslimske stemmer»?
Ta kontakt med Sveinung Sandberg for mer informasjon om prosjektet, eller for å avtale en presentasjon. Vi har et tilpasset foredrag for videregående skoler.