Digitalisering av DNA

DNA-analyser har blitt en del av standardprosedyren i de fleste politistyrker i verden. Imidlertid har kriminaltekniske og rettsmedisinske innsamlings- og analysemetoder gått fra reagensrør, gelé og streker på en skjerm til kompliserte algoritmer og digital teknologi. Hva har skjedd? Mareile Kaufmann har mottatt et stipend fra Det europeiske forskningsråd (ERC) for å finne svar på dette.

Bildet kan inneholde: person, hår, blond, skulder, skjønnhet.

Mennesker, datamaskiner og software samlet produserer kunnskap om DNA. Det skaper nye problemstillinger og felt som enda ikke er utforsket. Foto: UiO.

For bare få tiår siden sendte norsk politi DNA-spor fra bare de mest alvorlige forbrytelsene for analyse. Etter DNA-reformen i 2008 ble det vanlig å sende inn DNA-spor fra de fleste åsteder der en kunne sikre slike spor. De kriminaltekniske hjelpemidlene og laboratorieutstyret har i årenes løp blitt stadig mer digitale. 

I prosjektet "Digital DNA - The changing relationships between digital technologies, DNA and evidence” vil Kaufmann forske på hva som skjer når biologi, teknologi og bevis møtes. 

Teknologiens påvirkning på kriminaltekniske bevis

Kaufmann’s prosjekt vil analysere hvordan digital hardware, databaser, software og syntetisk biologi påvirker produksjonen av DNA-bevis.

-Vi trenger å få en grundigere forståelse av den påvirkningen, samt de politiske konsekvensene digitaliseringen har på samfunnet, mener Mareile Kaufmann. 

Hun arbeider ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi og er en av de ledende forskerne på kontrollkulturer i digitale samfunn. Hennes bakgrunn fra kriminologi, sosiologi og kulturstudier gjør at hun kombinerer ukonvensjonelle perspektiver med konkrete empiriske studier for å forstå teknologiens rolle i samfunnet.

Bildet kan inneholde: skrift, utklipp.
Vi kan i dag forandre DNA. Hva gjør dette med vår forståelse av DNA-bevis?
Illustrasjon: Shutterstock.

  - Tidligere forskning har sett på sosiale, juridiske og etiske sider ved slike nyvinninger. Prosjektet mitt ser mer grunnleggende på hvordan teknologi er med på å skape bevis. Den digitale revolusjonen innen naturvitenskapen skjer raskt. Vi har i for liten grad tatt oss tid til å reflektere over teknologiens rolle innen vitenskapelige prosedyrer. Mennesker, datamaskiner og software produserer kunnskap om DNA. Det skaper nye problemstillinger og felt som enda ikke er utforsket. Jeg kommer til å bruke mye tid i laboratorier, med IT-utviklere og politiet i de neste årene for å finne svar på disse praktiske, men også eksistensielle spørsmålene forteller Kaufmann. 

Det er en rekke institusjoner og samfunnsaktører som har etterspurt kunnskap om dette. I Norge har blant annet Riksadvokaten anbefalt at flere sider ved bruk av DNA i straffesaker bør utredes.  

DNAs påvirkning på teknologi 

Kaufmann’s prosjekt tar også for seg hvordan DNA, bevis og biologi er med på å forme digital innovasjon. 

-I sammensmeltningen av teknologi og biologi går ikke påvirkningen bare en vei. Jeg har spurt meg selv om det kan tenkes at DNA, og prosessene som er med på å lage DNA-bevis, også påvirker andre digitale oppfinnelser. Og det skjer! For eksempel har vi begynt å bruke DNA som modell for programmering, som er ett av fenomenene jeg kommer til å forske på. Jeg vil også ta for meg mer grunnleggende spørsmål. Jeg er spesielt interessert i hvordan digitale beregningsprosesser ofte blir gitt status som “nøytral”. Vi må ikke glemme at disse prosessene er et resultat av beslutninger - av menneskeskapte valg. Mitt ERC prosjekt vil fortsette utforskingen av  forholdet mellom bevis, vitenskapelig kunnskap og dens status som upartisk og entydig. 

Et prestisjefylt stipend

ERC gir stipend til de beste forskerne i Europa basert på deres idéer og vitenskapelige dyktighet. ERC stipend er blant de mest prestisjefylte stipendene i verden. Det er andre gang at en forsker ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi (IKRS) har fått en slik anerkjennelse fra Det europeiske forskningsrådet.

Leder for institutt for kriminologi og rettssosiologi May-Len Skilbrei, har fulgt prosessen fra Kaufmann søkte til hun på første forsøk fikk finansiering fra ERC:

- Jeg er mektig imponert over Mareiles innsats og intellektuelle kapasitet. Jeg ser fram til å følge dette prosjektet framover, sier Skilbrei, som legger til at dette prosjektet vil være med på å forme utviklingen til både instituttet og kriminologien som fag.

- Jeg vil gratulere Mareile for det arbeidet hun gjør og vet at hun er på rett sted til rett tid for å være med på å sette agendaen for kriminologisk forskning på teknologi.

IKRS er et av fem institutt ved Det juridiske fakultet i Oslo.

- Det er en lang tradisjon ved fakultetet som strekker seg tilbake til 1970-tallet å forske på temaer som kobler teknologisk utvikling, informasjonsteknologi og rettsvitenskap. Vi er stolte og glade for at forskere som Mareile Kaufmann ikke bare fortsetter denne tradisjonen, men at vårt fakultet fortsetter være i forskningsfronten ikke kun nasjonalt, men i verden. Jeg er sikker på at Kaufmanns forskning ikke kun vil være til stor nytte og glede for den digitale kriminologien og kriminalvitenskapen, men også et viktig bidrag til pågående forskning ved fakultetet om forholdet mellom juss og teknologi, sier dekan Ragnhild Hennum.

Prosjektet “Digital DNA - The changing relationships between digital technologies, DNA and evidence” er planlagt å begynne våren 2021.

Av Per Jørgen Ystehede
Publisert 3. sep. 2020 12:47 - Sist endra 4. sep. 2020 13:56