Hedda Giertsen

• Giertsen, Hedda (2018). Prison and Welfare in Norway: Implications for prison policy, In Massimo Pavarini & Livio Ferrari (ed.),  No prison.  EG Press.  ISBN 1911439138.  14.  s 145 - 162
• Giertsen, Hedda (2017). The Peculiar Relations between Crime and Punishment., In Knut-Erich Papendorf & Ida Nafstad (ed.),  Restorative Process from Oslo til Havana and Back. Discussions on Implementing and Strengthening Restorative Justice Processes in Cuba and Norway..  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-876-0.  kapitel.  s 143 - 171
• Giertsen, Hedda (2015). Abolitionism and reform: a possible combination? Notes on a Norwegian experiment, In Thomas Mathiesen (ed.),  The politics of abolition revisited.  Routledge.  ISBN 978-1-315-77790-0.  6.  s 286 - 296
• Giertsen, Hedda (2015). Velferdstiltak i fengsel. Ansattes erfaringer fra tre avdelinger for fanger med rusproblemer., I:  Begrunnelser for straff.  KRUS.  1.
• Giertsen, Hedda; Nylander, Per Åke; Frank, Vibeke Asmussen; Kolind, Torsten & Tourunen, Jouni (2015). Prisoners' experiences of drug treatment and punishment in four Nordic countries. Nordic Studies on Alcohol and Drugs.  ISSN 1455-0725.  32(2), s 145- 164 . doi: 10.1515/nsad-2015-0017
• Giertsen, Hedda & Kolind, Torsten (2014). Fengslenes innsats overfor innsatte med rusproblemer: ansattes perspektiv. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab.  ISSN 0029-1528.  101
• Giertsen, Hedda & Rua, Marte (2014). Møtested for straff og velferd: Rusmestringsavdelinger i fengsel, ansattes syn. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab.  ISSN 0029-1528.  101(2), s 158- 182 Vis sammendrag

  In this article we describe three drug managing units in three Norwegian prisons as seen from the staff’s perspective. The staff consists of two main groups: those educated as prison officers, who are employed by prison authorities; and those educated in social-welfare services, who are employed by ordinary authorities in these fields. Inmates housed at Norway’s fifteen drug managing units comprise 5 % of the Norwegian prison population. We identify such units as meeting places between welfare and punishment. An organizing concern of this study was as follows: How can welfare and punishment be successfully presented and performed within such small units where people, staff and inmates live in close proximity for relatively long periods of time? We identify three kinds of social rooms: one is prisonlike, another is social-educational and a third is free and unorganized. We look for how space/time is divided between punishment and welfare, and find four solutions. An overriding finding is that they are not merged, but kept distinct, and are combined, not blended, in accordance with the principles of the Norwegian import model. We are also interested in how the implementation of penal and welfare functions affect relations between staff and prisoners: What roles define their relations? Who do they become in relation to each other? These themes come directly from traditional discussions of punishment and treatment. They are therefore clearly relevant to this discussion, as well as to discussions of general policies concerning drugs and prisons.

• Giertsen, Hedda & Rua, Marte (2014). Å bli synlig - som hva? To eksempler på utstøting og integrering i det norske samfunnet: Tatere og narkotikabrukere, I: Liv Finstad & Heidi Mork Lomell (red.),  Motmæle. En antologi til Kjersti Ericsson, Cecilie Høigård og Guri Larsen.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-749-7.  Kapittel.  s 161 - 182
• Giertsen, Hedda (2012). Hvem vil være fange?, I: Yngve Hammerlin & Berit Johnsen (red.),  Festskrift til Inger Marie Fridhov.  KRUS.  ISBN 9788282570183.  kapittel.  s 59 - 74
• Giertsen, Hedda (2012). Kriminal- og ruspolitikk som kontroll og fattigdomspolitikk. Tre eksempler. Materialisten. Tidsskrift for forskning, fagkritikk og teoretisk debatt.  ISSN 0801-3055.  (4), s 29- 48
• Giertsen, Hedda (2012). Policy on drugs in Norwegian prisons: Increased control, answers to poverties and looking for a life after release. Nordic Studies on Alcohol and Drugs.  ISSN 1455-0725.  29(6), s 589- 604
• Giertsen, Hedda (2012). Straff som straff, straff som rehabilitering - eller noe annet?, I:  Kriminologiske byvandringer.  Novus Forlag.  ISBN 978-82-7099-676-6.  kapittel.  s 65 - 78
• Giertsen, Hedda (2010). Stoltenbergutvalget og dagens narkotikapolitikk - endringer eller fortsettelse?. Kritisk juss.  ISSN 0804-7375.  s 273- 284
• Christie, Nils & Giertsen, Hedda (2008). På reise med Dag, I: Håvard Nilsen (red.),  Frihet og klasse. Tekster til Dag Østerberg.  Res Publica.  ISBN 978-82-8226-006-0.  kapitel.  s 185 - 194
• Giertsen, Hedda (2006). Dommerledet narkotikaprogram, I: Liv Finstad (red.),  Norsk kriminologi 50 år. Innlegg fra fagkonferansen 22. januar 2005.  Institutt for kriminologi og rettssosiologi.  ISBN 9788281820005.  Kapittel.  s 77 - 82
• Giertsen, Hedda (2006). Meningsløs vold har mening. Materialisten. Tidsskrift for forskning, fagkritikk og teoretisk debatt.  ISSN 0801-3055.  (2/3), s 6- 39
• Giertsen, Hedda (2006). Oppdelt i småbiter og satt sammen på nytt. OASys 'Offender assessment and management system' - et lovbrytermålesystem. Materialisten. Tidsskrift for forskning, fagkritikk og teoretisk debatt.  ISSN 0801-3055.  (1), s 23- 40
• Christie, Nils & Giertsen, Hedda (2005). Tvang, I: Thorvald Steen (red.),  Asylet.  Aschehoug & Co.  ISBN 82-03-23210-8.  Kapittel.  s 198 - 220
• Giertsen, Hedda (2005). In-depth and insightful. Nordic Studies on Alcohol and Drugs.  ISSN 1455-0725.  22, s 181- 185
• Giertsen, Hedda (2003). Straff er ikke noe rensemiddel, I:  Fortsatt uferdig. Festskrift til Thomas Mathiesen.  Pax Forlag.  ISBN 82-530-2523-8.  kapittel.  s 170 - 187
• Giertsen, Hedda (2003). Voldens sosiologi. Tidsskrift for sjelesorg.  ISSN 0333-3388.  (4), s 267- 282
• Giertsen, Hedda (2002). Drap i samfunnsperspektiv - svar til en noe spesiell leser. Arr. Idéhistorisk tidsskrift.  ISSN 0802-7005.  1-2, s 98- 99
• Giertsen, Hedda (2002). Kan vi mene noe bare om det målbare?. Materialisten. Tidsskrift for forskning, fagkritikk og teoretisk debatt.  ISSN 0801-3055.  1/2, s 43- 66 Vis sammendrag

  forkortet utgave trykt i Rus og avhengighetnr. 2-2002, s. 6-8

• Giertsen, Hedda (2001). Det ugjennomtrengelige, I:  Tvers igjennom lov til seier.  Pax forlag, Oslo.  s 110 - 145
• Giertsen, Hedda (2001). Drap i samfunnsmessig perspektiv. Arr. Idéhistorisk tidsskrift.  ISSN 0802-7005.  (3), s 72- 75
• Giertsen, Hedda (2001). Forholdet mellom kriminologi og kriminalpolitikk. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab.  ISSN 0029-1528.  s 23- 41 Vis sammendrag

  Kriminologi og kriminalpolitikk er like i tema, men har forskjellige oppgaver. De tilhører hver sin type samfunnsinstitusjon: Kriminalpolitikken tilhører det politiske feltet med oppgave å komme frem til helhetlige løsninger på samfunnsmessige utfordringer og problemer. Kriminologien tilhører kulturens felt, kunstens og vitenskapens, med oppgave å ta opp grunnleggende spørsmål om kunnskap og erkjennelse. Kriminologien kan få betydning på samme måte som historie og litteraturvitenskap, ved å bidra til økt innsikt om oss selv som samfunn. Den har spesielt gode muligheter til å gi plass til personer og grupper på siden av det etablerte, med deres erfaringer og innsikter som ofte ellers ikke blir hørt, men som like fullt er en vesentlig del av fellesskap og samfunn.

• Giertsen, Hedda (2001). On bringing conflicts to the surface, In  Årsrapport 2000.   s 19 - 23
• Giertsen, Hedda (2001). Rasisme, vold og reaksjoner, I:  Årsrapport 2000.  Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo.  s 13 - 18
• Giertsen, Hedda (2000). Møter mellom tatere og det norske samfunnet, I: Bjørn Hvinden (red.),  Romanifolket og det norske samfunnet.  Fagbokforlaget, Oslo/Bergen.  ISBN 82-7674-663-2.  s 160 - 169
• Giertsen, Hedda (2000). "Pesten" av Albert Camus som utgangspunkt for kriminologiske diskusjoner. Materialisten. Tidsskrift for forskning, fagkritikk og teoretisk debatt.  ISSN 0801-3055.  (3), s 73- 96

Se alle arbeider i Cristin

• Giertsen, Hedda; Markov, Dimitar & Doichinova, Maria (2016). Drug Users in Prison. Norway's Experiences and Bulgaria's Challenges. Center for the Study of Democracy, Norway Grants, EEA grants.  ISBN 978-954-477-268-0.  109 s.
• Hanoa, Kristin; Varang, Kjersti & Giertsen, Hedda (2004). Liv og lovbrudd. Grove ran, slik utøvere selv ser det. Gutter på kant ned loven og seg selv. Spening, penger, tid. Voldshendelser i samfunnssammenheng. Universitetsforlaget.  ISBN 82-15-00554-3.  278 s.
• Giertsen, Hedda (2000). K og måter å forstå drap på. Universitetsforlaget.  ISBN 82-00-45431-2. Vis sammendrag

  For noen år siden ble Hedda Giertsen spurt om å skrive livshistorien til K. Han er dømt for mange lovbrudd, blant annet to drap. Mange prøver å forstå hvorfor K drepte, K selv, politi, rettspsykiatre, domstol - og samfunnsvitere. I denne boka blir de forskjellige forslagene til forklaring sett i forhold til hverandre. Sider ved Ks liv og de to drapene blir samtidig sett i forhold til annen litteratur. Å forstå hvorfor drap finner sted er en utfordring til vår måte å tenke på: På den ene siden er det mulig å peke på samfunnsmessige forhold som øker risiko for vold og drap, og på livssituasjoner som skjerper denne risikoen. På den annen side er den enkeltes handlinger uforutsigbare, basert på vurderinger og valg. Med bakgrunn i blant annet Sartre og Bourdieus begreper og tenkemåter blir Ks barne- og ungdomstid, hans voksne liv og lovbrudd diskutert i dette spennet mellom det samfunnsmessig tendensielle og den enkeltes mulighet til å gjøre noe uventet.

Se alle arbeider i Cristin

• Giertsen, Hedda (2019). Hva skjer i dagens kriminalomsorg – sett i forhold til tidligere tiders fengselspolitikk?.
• Giertsen, Hedda (2019). Innlegg til lansering av: Kunnskapsbasert straffegjennomføring i kriminalomsorgen i Norge. Kariane Gärtner Westrheim & Helene Marie Kjærgård Eide (red.).
• Angelis, Sophia; Tostrup, Elisabeth & Giertsen, Hedda (2018). Six Norwegian Prisons. Ideas Spaces Experiences. 1850 till today.
• Giertsen, Hedda (2018). Fengslende lesning. sosiologen.no. . doi: https://sosiologen.no/omtale/fengslende-lesing/
• Giertsen, Hedda (2018). Utviklingen i fengslene. Fra vondt til verre? En villet politikk?.
• Giertsen, Hedda & Dullum, Jane Vibeke (2017). Ny ungdomsstraff: Spørsmål om rettssikkerhet og hensyn til integritet, I: Inger Marie Fridhov; Berit Johnsen & Doris Bakken (red.),  Festskrift til Yngve Hammerlin.  Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS.  ISBN 978-82-8257-051-0.  Kapittel.  s 35 - 40
• Giertsen, Hedda (2016). Drug users in Prison: Norway's Experiences.
• Giertsen, Hedda & Gunnlaugsson, Helgi (red.) (2015). Drugs: What is the problem and how do we perceive it? Policies on drugs in Nordic Countries.
• Giertsen, Hedda (2014). Fengselssosiologi og fengselspolitikk. Kriminalpolitikk.uio.no.
• Giertsen, Hedda (2014). How control has colonized its surroundings. Some experiences from Norwegian drug policy..
• Giertsen, Hedda (2014). Norsk narkotikapolitikk.
• Giertsen, Hedda (2014). Temaer til diskusjon om fengselsforksning og fengselspolitikk. Kriminalpolitikk.uio.no.
• Giertsen, Hedda & Rua, Marte (2013). Narkotikapolitikk i nordiske fengsler. Vis sammendrag

  Temaet for Hedda og Martes bidrag er ruspolitikk og rustiltak i fengsler i Danmark, Finland, Norge, og Sverige, og er finansiert av NOS-HS (Nordisk samarbeidsnemnd for humanistisk og samfunnsvitenskapelig forskning) i omtrent tre år. Hvert land har minst to medarbeidere. Prosjektet (N) har også tre masterstudenter. Prosjektet er delt i tre faser. Første del tar opp rustiltak i fengsel sett fra politisk og administrativ ledelses synsvinkel. (Fire artikler, en fra hvert land, er publisert i NAT nr. 2012 (lenke her*). En fellesartikkel er under trykking i European journal of Criminology). Annen del tar opp rustiltak sett fra ansatte i fengslenes synsvinkel, og tredje del fra fangers synsvinkel. Hvert av landene har tatt for seg tre fengsler og utvalget omfatter fengsler for kvinner og menn, åpne og lukkede avdelinger. I Norge er rusmestringsenheten på Ullersmo og Stifinner’n på Bredtvet og i Oslo fengsel trukket ut. På seminaret vil Marte og Hedda legge frem arbeidet fra fase to, som de holder på med nå. Et overordnet og gjennomgående tema i alle prosjektets faser vil være: Hva hender når velferdstiltak settes i verk i fengsel? Hva er sentrale temaer for de ulike profesjoner og personer som intervjues? Hvordan ordnes kontroll-straff og ulike former for hjelpetiltak på prinsipielt nivå og i det daglige: lever de side om side; oppstår det samarbeid og synergivirkninger; oppstår det konflikter og hvordan håndteres de eventuelt? Hvordan plasserer rustiltak i fengsel sees i forhold til en gjeldende fengselspolitikken og ruspolitikken?

• Giertsen, Hedda & Rua, Marte (2013). Rusavdelinger i norske fengsler sett fra ansattes ståsted. Vis sammendrag

  Tema og perspektiver I 2012 var det fengselsavdelinger for rusproblemer i 15 fengsler i Norge. De er små, med mellom 10 og 19 plasser (ref). Til sammen utgjorde de 4,7% av alle fengselsplasser (N=3800) (ref). Men antallet innsatte i disse avdelingene var noen ganger lavere. Avdelinger for fanger med rusproblemer er møtested for to vel etablerte og tunge institusjoner, straff og velferd. De har begge i mandat å løse samfunnsproblemer, men på ulike måter. De bygger på ulike perspektiver og måter å forstå samfunn og mennesker på, de bygger delvis på ulike verdier og avgjort på ulike metoder (straff og sosialhjelp), i alle fall i prinsippet. I praksis blandes dette mange ganger. Rusmestringsenhetene er små og tette møteplasser for disse to store samfunnsinstitusjonene, hvor innsatte oppholder seg fra rundt seks måneder til ett år. her lever ansatte og innsatte tett på hverandre fysisk sett, sosialt sett atskilt i roller og oppgaver. Hva hender når disse to institusjonene møtes – slik ansatte i tre avdelinger ser det? Hvordan blir disse to institusjonene, straff og velferd, utformet i avdelingens dagligliv; hva er de konkrete representasjoner av straff og velferd? Dette er langt fra nye temaer i juridiske, kriminologiske og offentlige diskusjoner. På 1700- og 1800-tallet ble lovbrudd, fattigdom og rus (som den gangen var bruk av alkohol), sett som samfunnssykdommer, også i Norge. Den medisinske metaforen tilsa at fant man bare sykdommenes årsak, var det klart hva svaret ville være. Svaret ble tvang og behandling utformet som tukthus, tvangsplassering av personer med alkoholproblemer (gjennom edruskapsnemndene). I norsk sammenheng diskuterte Aubert (195x) følgene av å kombinere straff og behandling, hjelp og kontroll på 1950-tallet og han ble fulgt av flere deltakere i denne diskusjonen i årene som fulgte frem til i dag. Vi vil skrive dagens måter å kombinere straff-rehabilitering inn i denne klassiske diskusjonen. Vi vil også se på dagens måter å se slike kombinasjoner på, hvilke sammenhenger dette skrives inn i og hvordan dette blir forstått. I denne delen av prosjektet ser vi etter aktiviteter i avdelingene og klassifiserer dem som velferds- eller fengselsaktige. Disse kategoriene av aktiviteter deler vi inn i det vi kaller sosiale rom som omfatter både tid og sted (jf. Bachtin (19zz) om kronotopen). De sosiale rommene brukes som idealtyper (jf. Weber 19zz) som vi vil bruke til å drøfte ulike aktiviteter, slik ansatte beskriver dem, i forhold til. Hittil har vi tenkt oss tre typer av slike sosiale rom, karakterisert ved i) kontroll og sanksjoner; ii) sosial læring og velferdstiltak; og rom som er iii) uorganisert og uformelle. Vi ser etter hvordan de to hovedtypene av aktiviteter, straff og velferd, fungerer til daglig innen de små, tette avdelingene. Vi tenker oss tre muligheter: i) straff- og velferdsaktiviteter lever side om side uten å ha så mye med hverandre å gjøre; ii) de samarbeider og styrker hverandre, skaper til og med synergi; eller iii) de kommer i konflikt med hverandre. Vi er også forberedt på å finne blander av mange slag, sammensettinger og kreoliseringer. Vi ser rusmestringsavdelingene som viktige fordi livet her påvirker innsatte og ansatte som befolker avdelingene til daglig. Noen blir i sterk grad påvirket av det som foregå. Dette er helt spesielle og merkelige sosiale rom, og samtidig er de en av mange typer møtesteder for straff, kontroll, tvang – og behandling, rehabilitering, hjelp. Slik er de del av en tendens til å kombinere og blande kontroll, tvang og hjelp som vi antar vil øke i tiden som kommer. Vårt perspektiv er relasjonelt. Vi ser ikke etter hvordan personer ’er’, vi ønsker heller ikke å definere innsattes rolle som fange, pasient, klient osv. Måten vi karakteriserer andre på forvandler dem ikke i overensstemmelse med merkelappen som brukes. Oppmerksomheten vender seg mot merkelappen,

• Giertsen, Hedda (2010). Friomsorgen i kriminologisk fugleperspektiv.
• Giertsen, Hedda (2010). Grunnverdier i narkotikapolitikken. Hvilke verdier gjelder og hvilke bør gjelde?.
• Giertsen, Hedda (2010). Hvordan møter vi rusproblemer som samfunn og nærmiljø?.
• Giertsen, Hedda (2010). Norsk narkotikapolitikk- mer av det gamle, nytenkning eller begge deler?.
• Giertsen, Hedda (2009). En lite treffende beskrivelse. Morgenbladet.  ISSN 0805-3847.
• Giertsen, Hedda (2009). Meningsløs vold har mening: Vold i lys av samfunnsstruktur og livssituasjon.
• Giertsen, Hedda (2009). Norsk kriminalomsorg siste 15 år. FRI sett i lys av utviklingstrekk og trender.
• Giertsen, Hedda (2008). Rehabilitering i fengsel?.
• Giertsen, Hedda (2008). Sivil motmakt. Erfaringer blant beboere og ansatte i et rehabiliteringstiltak for kvinner som har levd på gaten.
• Giertsen, Hedda & Christie, Nils (2008). Straff og pine. Allmennmenneskelige straffeoppfatninger.
• Giertsen, Hedda (2007). Dagboksblad. Bøygen : Organ for nordisk språk og litteratur.  ISSN 0806-8623.  (3)
• Giertsen, Hedda (2007). Kommentar til arbeidsgruppe 3, forarbeid til stortingsmelding om straff. Kriminalpolitikk.uio.no.
• Giertsen, Hedda (2007). Meningsløs vold har mening 3.
• Giertsen, Hedda (2007). Meningsløs vold har mening 4.
• Giertsen, Hedda (2007). Perception of drug users in law, in medicine and in low-threshold institutions.
• Giertsen, Hedda (2007). Today's Nordic Prison - more or less coercive?.
• Giertsen, Hedda (2007). Violence among youth in Western Europa. How to interpret it?.
• Giertsen, Hedda (2007). Voldsutviklingen i Oslo - omfanget av voldsbruk i Oslo før og nå.
• Giertsen, Hedda (2006). Fins det et rusfelt?. Rus og avhengighet.
• Giertsen, Hedda (2006). Hva er fengsling? Oppnår vi noe og hvem oppnår i så fall hva? Hva gjør fengsling med mennesker? Hensikt og mål?.
• Giertsen, Hedda (2006). KRIMINALISERING AV RUS. KRIGEN MOT NARKOTIKAog hvilke følger får den – for den som rammes og for oss som samfunn?.
• Giertsen, Hedda (2006). Meningsløs vold har mening.
• Giertsen, Hedda (2006). Mål og mening. Et rehabiliteringstiltak sett fra utsiden og innsiden.
• Giertsen, Hedda (2006). Nedkriminalisering av narkotika.
• Giertsen, Hedda (2006). OPPDELT I SMÅBITER OG SATT SAMMEN PÅ NYTTOASys ’Offender Assessment and management SYStem’ – et lovbrytermålesystem.
• Giertsen, Hedda (2005). Dommerledet narkotikaprogram.
• Giertsen, Hedda (2005). Hvor mange og hvem fengsler vi - i dag og i fremtiden?.
• Giertsen, Hedda (2005, 07. desember). Meget dårlig forslag.  Aftenposten.
• Giertsen, Hedda (2005). Mål og mening. Et rehabiliteringssted sett med ansattes øyne.
• Giertsen, Hedda (2005). Oppdelt i småbiter og satt sammen på nytt - livshistorier, straff og målinger.
• Giertsen, Hedda (2005, 28. februar). Universitetsfengsel - er det en god idé?.  Forskningsetikk.
• Giertsen, Hedda (2005). Vold mellom ukjente i samfunnsmessig perspektiv. Vold mellom ukjente begått av unge menn i grupper og gjenger. Hvilke samfunnsforhold øker risikoen for slike hendelser.
• Giertsen, Hedda (2005). Voldshendelser som speilbilder af samfunnsforhold.
• Giertsen, Hedda (2004). ETISKE SIDER VED UNIVERSITETSFENGSEL.
• Giertsen, Hedda (2004). Innsiktsfullt og nært. Nordic Studies on Alcohol and Drugs.  ISSN 1455-0725.  21(4-5), s 355- 358
• Giertsen, Hedda (2004). Om program i fengslene.
• Giertsen, Hedda (2004). Straffegjennomføringsloven som pedagogisk prosjekt - til fengslets eller fangenes fordel ?.
• Giertsen, Hedda (2004). Tiltak i fengsel: Hva bør gjøres, og hvordan kan vi vite hva som er bra?, I: Liv Finstad (red.),  Institutt for kriminologi og rettssosiologi. Årsrapport 2003.  Institutt for kriminologi og rettssosiologi.  Artikkel.  s 43 - 44
• Giertsen, Hedda (2004). VOLD OG SAMFUNNSFORHOLD.
• Giertsen, Hedda (2003). Definisjon av begrepet kriminalitetsforebygging.
• Giertsen, Hedda (2003). Egnet for utstøting.
• Giertsen, Hedda (2003). Fange av idéhistorien. Arr. Idéhistorisk tidsskrift.  ISSN 0802-7005.  (1), s 98- 99
• Giertsen, Hedda (2003). Forebygging som fare.
• Giertsen, Hedda (2003). Problemområder i kriminalomsorgen.
• Giertsen, Hedda (2003). Sammen, underveis. Den gode samtalen, de gode opplevelsene, det gode livet. Embla.  ISSN 0807-0628.  (5), s 25- 30
• Giertsen, Hedda (2002). Den nye straffegjennomføringsloven.
• Giertsen, Hedda (2002). Hva er et resultat?.
• Giertsen, Hedda (2002). Hvordan vi forstår vold og betydningen av ulike forståelsesmåter.
• Giertsen, Hedda (2001). Bokanmeldelse av: "Antologi. 8 reflektioner om kriminalpolitik". Brå-rapport 1999:9. Brottsförebyggande rådet, Stockholm 1999. Nordisk Tidsskrift for Kriminalvidenskab.  ISSN 0029-1528.  (3), s 275- 283
• Giertsen, Hedda (2001). Kan drap forklares?.
• Giertsen, Hedda (2001). Men får de hjelp?. Fontene.  ISSN 0805-5432.  s 34- 35
• Giertsen, Hedda (2001). Moral og etikk i forhold til kontroll og behandling i fengslene. Profesjonelt press eller frivillighet?.
• Giertsen, Hedda (2000). Møter mellom tatere og det norske samfunnet i 400 år. Vis sammendrag

  Utstøtt eller integrert? Taternes norske historie fra 1536 til i dag kan deles inn i tre perioder alt etter myndighetenes syn på og tiltak overfor dem. I første periode, 1536-1850-tallet, ble de forsøkt utstøtt av myndigheter, kirken og lokalsamfunn, men samtidig var de nødvendige for bøndene som de forsynte med varer og tjenester. I annen periode, 1850-1986, ble tatere forsøkt kontrollert og assimilert, først av Eilert Sundt og siden av Misjonen gjennom bosettings- og barnetiltak. Om de lyktes? Som organisasjon var Misjonen svært vellykket, den satte i gang en rekke tiltak og mente selv at de lyktes med sin virksomhet. Men barna og familiene som opplevde tiltakene, forteller andre historier. I siste periode, fra 1986 til i dag, er tatere akseptert på flere måter. De lever ikke lenger på tradisjonell tatermåte. Er de tatere fortsatt da, hvordan håndterer de sin tateridentitet, hva er i så fall kjennetegn på tatere? Og hva forteller det at spørsmå om identitett i det hele tatt blir stilt

Se alle arbeider i Cristin