Om gruppen

Fagmiljøet ved Det juridiske fakultet har vært interessert i straff fra ulike teoretiske og empiriske perspektiver, og har kombinert sterke juridiske og samfunnsvitenskapelige miljøer.

Et formål med forskergruppen har vært å etablere et tverrfaglig forum på tvers av instituttene ved fakultetet. Et annet formål har vært å dyrke kontakten mellom forskerne og praktikerfeltet.

Forskergruppen har bestått av ansatte ved fakultetets institutter og sentre, og et antall eksterne medlemmer med praktisk erfaring fra feltet.

Interesseområder

  • Strafferett og straffepraksis
  • Straffens legitimitet: Normative og empiriske undersøkelser av syn på straff, og kriminalisering- og lovgivningsprosesser både på det nasjonale og internasjonale nivå. Den legitime statsmaktens muligheter og begrensninger i praksis
  • Straffens hverdagssosiologi: Straffens gjennomføring i praksis, fengselets hverdagsliv og innsattes og ansattes opplevelser.
  • Straff og globaliseringsprosesser: Nasjonalstatens håndtering av utenlandske fengselsansatte og fremveksten av internasjonal strafferett og internasjonal bistand til rettsstatsutvikling.
  • Straffens ulike former: I tillegg til fengselsstraff, også andre strafferettslige sanksjoner som bøter og samfunnsstraff, i tillegg til «straffeaktige» fenomener fra for eksempel utlendingsrett og forvaltningsrett

Møter

Forskergruppen arrangerte tre faste møter i semesteret hvor man diskuterte uferdige arbeider blant medlemmer, felles seminarer og søknader om forskningsprosjekt.

Aktiviteter

Oversikt over alle forskergruppens aktiviteter både på norsk og engelsk.

Kickoff for forskergruppen

7. mars 2016 ble det avholdt oppstartsmøte for forskergruppen.

Lederne for gruppen, Johan Boucht (IOR) og Thomas Ugelvik (IKRS), innledet med å fortelle om formålet for gruppen og hvilke aktiviteter man ønsket å arrangere fremover.

Professor Stuart P. Green var invitert for å snakke om artikkelen «Public Perceptions of White Collar Crime Culpability: Bribery, Perjury, and Fraud». Foredraget ble kommentert av Thomas Skjelbred, partner i advokatfirmaet Wiersholm og tidligere assisterende sjef i Økokrim.

Straffeprosessutvalgets lovforslag

Debattmøte 23. mars 2027, kl. 19:00–21:00, Frokostkjelleren

I samarbeid med strafferettsmiljøet ved Institutt for offentlig rett inviterte Den Norske Kriminalistforening til debattmøte om forslagene i NOU 2016:24 «Ny straffeprosesslov».

Paneldeltakerne delte sitt syn på straffeprosessutvalgets lovforslag, etterfulgt av en åpen debatt med mulighet for innspill fra publikum.

I panelet stilte:

  • professor ved Universitetet i Oslo, Anne Robberstad: «Angrepet på fornærmede»
  • advokat (H) ph.d. Thomas Horn: «Fengsling og isolasjon»
  • advokat (H) Frode Sulland: «Spredte kommentarer til Straffeprosessutvalgets forslag»
  • advokat (H) Marius Oscar Dietrichson: «Straffeprosessutvalget – 3 på topp og 3 på bunn»

Runar Torgersen, førstestatsadvokat og leder av Straffeprosessutvalget, kommenterte innledningene. Debattmøtet ble ledet av advokat (H) Bendik Falch-Koslung.

Tverrfaglighet i studiet av straff

Seminar 18. oktober 2017, kl. 15:15–17:00, Domus Bibliotheca

På seminaret diskuterte man hva forskergruppen kan oppnå ved å samarbeide på tvers av faglige grenser. Innlegg ved Eivind Kolflaath fra Universitetet i Bergen. Lesetips til seminaret var Kolflaaths artikkel «Justismord, lov og litteratur – en fortelling om mislykket tverrfaglighet». Malcolm Langford ved Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, ga også et kort innspill på temaet.

Komparativ fengselsforskning

Seminar 1. november 2017, kl. 15:15–17:00, Domus Bibliotheca

Er skandinaviske fengsler verdens beste, eller er de som fengsler andre steder?

Forskeren Anna Schliehe, Kristian Mjåland og Ben Cewe fra det komparative fengselsforsningsprosjektet COMPEN, fortalte om deres pågående forskning. Prosjektet ble ledet av Ben Crewe fra University of Cambridge. 

COMPEN var et 5-årig ERC-prosjekt som sammenligner fengsler, fengselsforhold og opplevelsen av å sitte i fengsel i Norge og England/Wales. Et særlig fokus var rettet mot «Nordic Exceptionalism» og hvorvidt straff i nordiske land er mer liberale og humane enn i andre land.

Samtalen foregikk på engelsk.

Hvordan kan og bør forskning formidles i en politisert kriminalpolitisk debatt?

Seminar 6. desember 2017, kl. 15:15–17:00, Domus Bibliotheca.

Alle vitenskapelige ansatte er forventet å drive med forskningsformidling. For medlemmene av forskergruppe kunne dette føre til en del utfordringer. Medlemmenes faglige virke ligger tett opp til et kriminalpolitisk felt hvor frontene til dels er steile og hvor «alle» kan ha sterke meninger om det forskergruppen tenker på som faglige spørsmål.

Spørsmål som ble stilt:

  • Hvordan kan/bør vi forholde oss som fagfolk i en politisert kriminalpolitisk debatt?
  • Bør vi i det hele tatt delta?
  • Hvordan trekker vi i praksis grensene mellom et faglig og et politisk argument? 

Innledning var ved Jørn Jacobsen, Universitetet i Bergen. Professor Heidi Mork Lomell ved Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo, fortalte om arbeidet til Det juridiske fakultets formidlingsutvalg.

Fremmedkrigere, radikalisering, og straffegjennomføring

Seminar 31. januar 2018, kl. 15:15–17:00, Domus Bibliotheca.

Sofie Høgestøl og Anna Andersson, redaktørene for antologien Fremmedkrigere: Forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering i Skandinavia, innledet om bokprosjektet og deres funn.

David Hansen (KRUS/PHS), som blant annet forsker på radikalisering i fengsel, kom med sine perspektiver på den praktiske straffegjennomføringen overfor denne gruppen.

Den vanskelige utilregneligheten

Seminar 12. april 2018, kl. 16:00–18:00, Domus Bibliotheca.

Tilregnelighetsutvalget avga sin innstilling «Skyldevne, sakkyndighet og samfunnsvern» i 2014. Etter en omfattende diskusjon av ulike alternativer, konkluderte utvalget med at dagens rettstilstand burde videreføres, med noen mindre justeringer.

I 2017 kom lovforslaget fra Justisdepartementet. Departementet valgte å gå i en annen retning enn det utvalget anbefalte, og foreslo å forlate det såkalte psykosebegrepet. Hensikten var, ifølge daværende justisminister Per-Willy Amundsen, å styrke rettens autonomi overfor medisinsk ekspertise, og i enkelte tilfeller gjøre det enklere å domfelle.

Vinteren 2018 tok en større gruppe fagpersoner til motmæle mot departementets forslag om tilregnelighetskriterium, bl.a. med kronikker i Morgenbladet slik som «Utilregnelighet til besvær – igjen» og «Helsehjelp som straffereaksjon». Dette utløste en debatt i avisen, og forslaget ble sendt til behandling i Stortingets justiskomité.

Mens man ventet på behandlingen i Stortingets justiskomité debaterte forskergruppen om den vanskelige utilregneligheten og ulike konsekvensene av de ulike modellene.

Innlederne var Randi Rosenqvist (Ila forvaringsanstalt) og Anders Løvlie (IOR, sekretær for tilregnelighetsutvalget).

Kriminalitetens velsignelser?

Debattmøte 23. april 2018, kl. 18:00, Frokostkjelleren.

I samarbeid med Den Norske Kriminalistforening, inviterte forskergruppern til debatt om hvorvidt strafferettens klare fordømmelse av visse handlinger også innebærer et problematisk entydig og ensidig perspektiv på handlingene.

Svært mange handlinger har uoversiktlige årsaks- og virkningsforhold. De fleste hverdagslige handlingstyper har både gode og dårlige konsekvenser, og hvorvidt de samlet sett er ønskelige avhenger av mange forhold – som omfang og hvem man spør.

Spørsmål som ble stilt:

  • Gjelder denne tvetydigheten også de straffbare handlinger?
  • Kan kriminalitet ha en verdiskapende funksjon?
  • Innebærer kriminalitet en rettferdig omfordeling?
  • Finnes det en passe mengde kriminalitet?

Innledning ved professor Alf Petter Høgberg. Professor Erling Eide og økokrim-sjef Trond Eirik Schea kommenterte før det ble åpnet for debatt.

Prøveløslatelse fra forvaring

Seminar 29. november 2018, kl. 12:00–13:30, Domus Bibliotheca.

Forvaring er en straffereaksjon som innebærer at særlig farlige gjerningspersoner kan sperres inne på ubestemt tid. Domfelte kan bare løslates når det ikke lenger er «nærliggende fare» for gjentakelse av en alvorlig forbrytelse. Regelverket om løslatelse fra forvaring stiller domfelte overfor inngripende krav om endring av atferd, endring som må kunne dokumenteres for den som beslutter prøveløslatelse. Videre stiller det beslutningstakeren overfor krevende vurderinger av fremtidig farlighet.

Stipendiat Marte Habberstad Mo, som skrev doktorgrad om de rettslige rammene for prøveløslatelse fra forvaring, redegjorde for sine funn og anbefalinger. Hun kommenterte også regjeringens forslag om å heve terskelen for løslatelse fra forvaring (lenke). 

Njål Grimstad ved Oslo friomsorgskontor kommenterte og fortalte om hvordan de i praksis jobbet med prøveløslatte forvaringsdømte.

Victims' rights in the English criminal system

Seminar 18 January 2019, kl. 11:00–12:15, Domus Bibliotheca.

Ian Smith, from The Chambers of Andrew Mitchell QC, gives a talk about victims' rights in the English criminal system. He talked about their rights in the private-law sphere of the English civil courts. The combination of these rights and how they are affected by competing claims from prosecutors for confiscation and state-civil recovery became a highly topical question in English law.

Conference: Nordic Punishment at a Crossroads?

Conference 11–12 March 2020, Domus Juridica.

The conference was about how punishment was developing in the Nordic countries, bringing together international scholars from the disciplines of law, social science and beyond. 

Keynote speakers:

  • Philip Brey
  • Ben Crewe
  • Yvonne Jewkes
  • Tapio Lappi-Seppälä
  • Lucia Zedner

The second day of the conference was canceled due to COVID restrictions.

The language of the conference was English.

Publikasjoner

  • Horn, Thomas & Ugelvik, Thomas (2017). Best in Class? Norwegian Incarceration and the Pragmatic Production of Legitimacy. I Daems, Tom & Luc, Robert (Red.), Europe in prisons: Assessing the impact of European institutions on national prison systems. Palgrave Macmillan. ISSN 978-3-319-62250-7. DOI: 10.1007/978-3-319-62250-7_9.
  • Smith, Peter Scharff & Ugelvik, Thomas (2017). Scandinavian Penal History, Culture and Prison Practice: Embraced By the Welfare State? Palgrave Macmillan. ISBN 978-1-137-58528-8. 400 s.
  • Ugelvik, Thomas & Damsa, Dorina (2018). The pains of crimmigration imprisonment: Perspectives from a Norwegian all-foreign prison. British Journal of Criminology. ISSN 0007-0955. 58(5), s. 1025–1043. DOI: 10.1093/bjc/azx067
  • Houge, Anette Bringedal & Lohne, Kjersti (2017). End impunity! Reducing conflict-related sexual violence to a problem of law. Law & Society Review. ISSN 0023-9216. 51(4). DOI: 10.1111/lasr.12294.
  • Holmboe, Morten (2017). Norwegian Youth Punishment - Opportunity or Trap?. Bergen Journal of Criminal Law & Criminal Justice (BJCLCJ) 2017; Volum 5.(1) s.37-58
  • Andersson, Anna; Høgestøl, Sofie A. E. & Lie, Anne Christine red. (2017). Fremmedkrigere: Forebygging, straffeforfølgning og rehabilitering i Skandinavia. Gyldendal forlag. ISBN 9788205502642. 439. s
  • Spurkland, Kai; Myhrer, Tor-Geir; Bunæs, Runa (2017). Juss for vektere. Universitetsforlaget. ISBN 978-82-15-029658. 237 s.
  • Holmboe, Morten (2017). Tale eller tie: Om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser. Gyldendal forlag. ISBN: 9788205506305. 272 s.

Varighet

Forskergruppen er aktiv fra 2016 til 2022.

Forskergruppens arbeid er videreført i faggruppen for studier av straffegjennomføring.

Faggruppe for studier av straffegjennomføring

Vertsinstitutt