Røykelovens og uførebegrepets far vokste opp på Vollan i Frol ved Levanger. Asbjørn Kjønstad fyller 70 år den 6. februar 2013. Fredag 16. november 2012 mottar han også utnevnelsen som æresdoktor ved universitetet i København.
Hardt arbeid og kjærlighet som prinsipp
- Barndommen har vært viktig for meg. Jeg fikk med meg en humanistisk kristen kulturarv med nestekjærligheten som et viktig element fra min mors side. Hardt arbeid lærte jeg av min far som var bonde. Samtidig lærte han meg en tenkning om hvordan man kan utføre et godt arbeid. Grunnprinsippene er de samme uavhengig av om man plukker stein eller melker kuer eller jobber som forsker. Det er de samme arbeidsmetodene som gjelder også når jeg skriver en bok og holder en forelesning, forteller Asbjørn Kjønstad.
- Det gjelder å sette potetene i fruktbar jord om våren, luke bort ugresset om sommeren, og få størst mulig avling når høsten kommer, også i overført betydning.
Høyt verdsatt
Kjønstad er tidligere utnevnt som æresdoktor ved Universitetet i Lund (1996), og han har vært gjesteprofessor ved Universitetet i Leuven (1997). Han er også innvalgt i Det norske Videnskaps-Akademi (1987), og der er han gruppeleder for rettsvitenskap. Listen over meritter og priser er lang og imponerer de fleste i både akademiske kretser og i samfunnet ellers.
Omsorg for utsatte grupper
Kjønstad har stått sentralt i rettsvitenskapen og lovgivningsarbeid i Norge i flere tiår. Et sterkt engasjement i helsepolitikk og juss var i sin tid blant annet en spore for Asbjørn Kjønstads innsats for å begrense tobakkskadene og utvikle røykeloven. Dette arbeidet fikk han Røykfri hederspris for i 2004 og Helsedirektør Karl Evang- prisen i 2007.
Omsorgen og ønsket om å ivareta utsatte grupper har vært tydelig gjennom hele hans karriere, og gjennom arbeidet innen trygderett, helserett, sosialrett, erstatningsrett og statsforvaltningsrett. Kjønstads viktigste arbeider knytter seg til rettighetsbegrepet i velferdsretten, yrkesskadetrygden, folketrygdens uførepensjon, erstatning ved personskader, pasientrettigheter, trygderettighetenes grunnlovsvern, tjenestepensjoner, rett til sosiale tjenester, barnevern og tobakkslovgivning.
Fokus på rettferdighet
Rettsferdstenker er en benevnelse flere bruker om den anerkjente vitenskapsmannen, en benevnelse han også selv kjenner seg igjen i.
- Det er viktig for jurister å komme frem til riktige og rettferdige synspunkter, slik at ikke urett får råde. At også de som har det vanskelig skal ha rettigheter og at vi som har vært heldige og friske, må bidra mer til fellesskapet er viktige prinsipper, understreker han. For meg har det vært viktig å ta vare på de svake. Det er hyggelig at det man har gjort blir satt pris på, og også utenfor landets grenser.
En lang merittliste
Asbjørn Kjønstad har jobbet i mer enn 40 år på Universitetet i Oslo. Han tok juridisk embetseksamen i 1970, og tok i 1978 doktorgraden (dr. juris) på seks arbeider innen trygderett, erstatningsrett og sosialrett. Avhandlingen het «Om rett til økonomisk kompensasjon ved uførhet». Han var professor i privatrett fra 1978 til 1984 og deretter professor i sosialrett.
Den faglige spennvidden har vært omfattende, og han har vært medlem av en rekke styrer, råd og utvalg. Deriblant som formann for utvalget som utredet Folketrygdens uførebegrep og styreleder ved Senter for grunnforskning. Han har holdt en rekke fordrag om et mangfold av temaer, noen vil mene over tusen i antall, og han er hyppig sitert av pressen så vel som i akademia.
Fikk ned strykprosenten
Som prodekan og dekan ved Det juridiske fakultet fra 1983 – 1988 fikk Kjønstad utrettet mye. Han forteller gjerne om arbeidet med å få ned den høye strykandelen på rettsstudiet, som da lå på 30 - 50 prosent.
- Mange studenter hadde store studielån og brukte mange år av sin ungdomstid ved fakultetet. Flere satt til slutt igjen bare med studielånet. Den høye strykprosenten var et problem både for dem og for fakultetet, framhever Kjønstad.
- Vi benyttet flere virkemidler, som endring av studieordningen slik at studentene fikk årlige eksamener, undervisning i mindre grupper, adgangsbegrensning til studiet, flere lærerstillinger, doktorgradsprogram for utdanne forskere/lærere, og vi skaffet oss disposisjonsretten over alle sentrumsbygningene til UiO.
Virkemidlene viste seg å føre til endringer i riktig retning. Strykprosenten ble dramatisk redusert, og fakultetet fikk også undervisningsprisen fra UiO i perioden.
Utviklet nye fag
Den hardt arbeidende og engasjerte professoren har også bidratt til å skape nye fag ved Universitetet i Oslo, som nettopp trygderetten, helseretten og velferdsretten, det siste sammen med Aslak Syse. Sammen har de i 2012 utgitt to tykke lærebøker om velferdsrett.
- Dette var ikke områder som akademiske jurister tidligere forsket på. Jeg har jobbet med å overføre den juridiske tankegangen til disse områdene og rettsliggjøre dem, og slik sett kan jeg sikkert kalles tradisjonist, oppsummerer han.
Listen over utgitte vitenskapelige artikler og bøker er lang.
I dag leder Kjønstad prosjektet «Et trygdesystem i sterk forandring» ved Institutt for offentlig rett, som skal munne ut i en overordnet, helhetlig analyse av den nye rettstilstanden innen trygderetten.
- Det har i de senere årene kommet en rekke nye lovbestemmelser og rettsavgjørelser om trygderettslige spørsmål. Prosjektet fokuserer særlig på seks viktige lovendringer som nylig er gjennomført. Den rettsliggjøringen som har funnet sted på området bidrar til å endre det trygderettslige rettskildebildet, og det fører til at det blir ekstra viktig med rettsvitenskapelige analyser av trygdesystemet.
Ydmyk i møte med kunnskap
Kjønstad er som erfaren forsker også opptatt av nettverksbygging på tvers av fag- og landegrenser:
- Det er viktig at forskere deltar i nordiske og internasjonalt nettverk, at man er en del av et større vitenskapelig miljø, og at man ser vitenskapen som et helt og samlet kunnskapsområde. Vitenskapen kjenner ingen landegrenser. I så måte er det svært hyggelig å bli utnevnt som æresdoktor i Sverige og Danmark, og å bli invitert som gjesteprofessor ved andre universiteter.
- Jeg har vært i mange roller og møtt mange forskere i mitt yrkesliv. Tverrfaglige og internasjonale perspektiver gjør at det er spennende å delta i et universitetsmiljø, og man blir ydmyk når man ser mengden av samlet kunnskap. Det er ikke så mye enkeltpersoner kan gjøre alene, men i fellesskap kan man søke større og dypere kunnskap og innsikt. Det har vært en stor og viktig gave for meg å få være en del av dette omfattende nettverket innen vitenskapen, understreker Kjønstad.