For å ha krav på sykepenger, er det ikke nok at man har en sykdom eller skade – denne må også være årsaken til at personen faktisk ikke kan arbeide. Dette krever en konkret, skjønnsmessig, individuell vurdering (Høyesterett uttalte seg om dette i saken HR-2018-2344-A).
Men automatiske systemer kan ikke gjøre slike vurderinger. Ut fra Aftenpostens opplysninger ser det ut til at Navs nye system i stedet rett og slett bygger på at en legeerklæring er nok. Minst ett av vilkårene lovgiver har etablert, blir dermed ikke vurdert av Nav selv. Den automatiserte prosessen spør ikke om lovens vilkår om årsakssammenheng er oppfylt – men stiller et enklere spørsmål: Har personens lege levert de nødvendige dokumentene?
Er dette et problem? Mange vil mene at personens lege uansett er bedre til å vurdere årsakssammenheng og arbeidsevne, enn hva en saksbehandler i Nav er. I praksis har det nok også vært sånn før systemet ble automatisert – at saksbehandler som oftest har bygget direkte på legeerklæringen. (I 2018 fant en måling at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i en sykepengesak var 10 minutter og 42 sekunder.) Og rettslig sett ser det ut til at Stortinget har gitt sin aksept til dette: Nettopp spørsmålet om Nav kan legge legens vurdering direkte til grunn, i stedet for å selv gjøre konkrete vurderinger, ble omtalt i forarbeidene da Stortinget i 2020 ga Nav adgang til å fatte helautomatiske vedtak.
Det som gjør saken så interessant, er at dette konkrete spørsmålet illustrerer noe større: Det er stor avstand mellom de ambisiøse målene for at saksbehandling i velferdsstaten skal automatiseres, og de mange konkrete spørsmålene som oppstår når dette skal gjennomføres i praksis. Hva skal man gjøre med de vilkårene som ber om konkrete, skjønnsmessige vurderinger? Hva skal kontrolleres, og hvor nøye? Hvor går grensen for hva som kan eller bør automatiseres? Djevelen ligger som kjent gjerne i detaljene, men disse tar Stortinget sjelden stilling til. Den demokratiske forankringen blir tynn.
Utvikling av automatiske løsninger for saksbehandling betyr at forvaltningen må ta stilling til en lang rekke tolkningsspørsmål, som i sum kan ha stor betydning både for den enkelte – og for statsbudsjettet. Noen løsninger kan være på trygg rettslig grunn, andre kan være tvilsomme. Felles er imidlertid at Stortinget som lovgiver sjelden er involvert på annet enn det helt overordnede nivået, og at offentligheten i liten grad har innsikt i de beslutninger som tas. I lys av den offensive digitaliseringsstrategien Regjeringen la frem i høst, er det avgjørende for tilliten til velferdsstaten at vi får en bedre offentlig debatt om hvordan digitalisering gjennomføres. Det forutsetter åpenhet fra forvaltningens side – og journalister som graver.
Les Aftenpostens sak her: "Interne Nav-notater: Mener prestisjesystem kan betale ut for mye sykepenger". Saken ble publisert 16. desember 2024.
.jpg?alt=listing)
.jpg?alt=listing)
