Arrangementet “Interessert i digitalisering av offentlig sektor?” ble en suksess: – Over all forventning

Torsdag 27. mars samlet arrangementet “Interessert i digitalisering av offentlig sektor?” rundt 100 deltakere for å diskutere og løse aktuelle utfordringer i krysningspunktet mellom juss og teknologi. Mange virksomheter fra offentlig forvaltning tok turen til Mesh denne kvelden, i tillegg til studenter og startuper.  

Initiativtakerne fra Digital Velferdsstat, Legal Innovation Lab Oslo (LILO), begge ved Juridisk fakultet, Universitetet i Oslo, og Direktoratet for byggkvalitet og Statens vegvesen, var fornøyde med ettermiddagens arrangement.  

Fra prosjektet «Digital velferdsstat» er stipendiat Øystein Baste og vitenskapelig assistent Emil Røys Reite en del av arrangørgruppen. For dem og de andre arrangørene var det tidlig klart at arrangementets tema traff et ømt punkt.  

– Oppmøtet viser at det er behov for en fast lavterskelarena hvor offentlig sektor møtes på tvers for å få til mer innovasjon, mener medarrangør Ragnhild Olin Amdam, som er seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet. 

Kjempenyttig! 

I løpet av arrangementet fikk deltakerne mulighet til å delta i to av tolv parallelle diskusjoner ledet av dyktige “kaféverter” fra ulike deler av offentlig sektor. Målet var en utforskende prat om aktuelle temaer. 

Oversikt over kafébordene:

For å strukturere samtalene og bli bedre kjent kommer vil til å arrangere kafebord, og alle har en egen kafevert med et tema. Vi har fått med dyktige kaféverter, med variert og sammensatt kompetanse. Verten introduserer temaet før samtalene settes i gang og målet er å få til en utforskende prat.   
   

1. KI: en ekspert å stole på, eller bare en omtrentlig besserwisser som ofte tar feil? 

Andre Ruud, Mindshift (konsulent hos Direktoratet for byggkvalitet, DiBK) 

Erfaringer om DiBKs utforsking av bruk av RAG-teknologi for å tilgjengelgigjøre  arkivsaker for sluttbruker, og på sikt  bruke dette til å genere forslag på svar på enkelthenvendelser. I DiBK har vi tatt i bruk KI løsningen Arkivslurpen for søk og chat mot arkivet og andre kilder.  MEN for at KIen skal svare som vi forventer må den få klare beskjeder i form av "promter" som følger med spørsmålene. Rundt mitt bord vil jeg fortelle om hvordan Arkivslurpen fungerer, og diskutere hvordan man best organiserer seg rundt utforsking og testing av instruksjoner /"promter" til KIen? Hvordan skal man få en KI man kan stole på - kanskje en KI som selv kan få lov til å svare publikum på spørsmål en saksbehandler nå håndterer? 

2. Digitaliseringsvennlig regelverk – Fra teori til praksis 

Helga Jerven, Statens Vegvesen og Bjarte Østvold, Norsk Regnesentral 

Statens Vegvesen og Norsk Regnesentral gjør reglene for bruk av kjøretøy enklere å forstå og klart for digitalisering og automatisering. I denne samtalen vil vi utforske: 

Hva vi egentlig mener når vi snakker om digitaliseringsvennlig regelverk? Hvordan vi kan jobbe med gode fagbegreper? Hvordan vi kan lage regler som er akkurat enkle nok til formålet, og som enkelt kan endres ved behov? 

Hvordan idéer fra logikk, testdrevet utvikling og programvareutvikling kan overføres til utforming av juridiske regler? Hvordan vi kan skape en tydelig sammenheng mellom tekstlige regler og programkode? Hvordan brukerdrevet og smidig metodikk kan brukes i arbeidet med omskriving? 

3. Tverrfaglig samarbeid om digitaliseringsvennlige regelverk

Dag Wiese Schartum, Senter for rettsinformatikk, UiO     

Temaet er både relevant for utvikling av «datasystemer med jus», i og ved utvikling av automatiseringsvennlig lovgivning. Hvem bør samarbeide, og hvordan og når bør slikt samarbeid skje? 

4. Digitalisering av rettsinformasjon - juss som data 

Therese Karoline Larsen, Skatteetaten     

På dette bordet ønsker jeg å diskutere behovet for digitalisering av juss i offentlig forvaltning, og dele litt om hvordan vi jobber med digitalisering av juss i Skatteetaten. Vi kan snakke om strukturering av jussen og behovet for åpent tilgjengelige juridiske data, behov for forvaltningssystem, brukeropplevelser, muligheter for KI på strukturert juss og muligheter for koblinger til andre steder jussen anvendes f eks rules as code. Hva er behovet for helhetlige løsninger for forvaltningen i stort? Hvilke muligheter og gevinster får vi hvis vi gjør ting på samme måte på tvers? 

5. Skrive for maskiner – eller for mennesker?  

Margrete Kilde Nes, NTB Arkitekst     

Hva innebærer digitalisering og automatisering for lovspråket? Skal vi skrive helt annerledes enn før? Eller kan vi bygge videre på det vi allerede vet om klart og effektivt lovspråk? Erfaringer, tips og refleksjoner ønskes og loves! 

6. Tema kommer 

7. Tilgjengeliggjøring av reguleringsplaner med innbyggerfokus og kunstig intelligens. 

Thor Fredrik Eie, Mindshift (konsulent hos Direktoratet for byggkvalitet) 

Bordet vil ha en introduksjon om utfordringer med å få kommunisert reguleringsplaner til innbyggere, og erfaringer med bruk av KI for å tolke og tilgjengeliggjøre bestemmelser i et strukturert format. Vi kommer også til å ta en titt på Planslurpen, tjenesten som vant fyrlyktprisen på fjorårets NOKIOS-konferanse. 

8. Visualisering av rettskilder 

Nasjida Norestaany, CELL: Senter for erfaringsbasert juridisk læring, UiO 

På dette kafébordet ønsker jeg å utforske man kan visualisere rettskilder på en brukervennlig måte. Med utgangspunkt i dette ønsker jeg å prate om hvordan man kan gjøre juridiske dokumenter, som f eks dommer, og komplekse regelverk mer tilgjengelige, forståelige og effektive å navigere gjennom visualisering og fokus på design.  Samtalen vil også kunne berøre hvordan slike verktøy kan bidra til bedre beslutningsprosesser og innovasjon innenfor juridiske og regulatoriske felt, i tillegg til utfordringer knyttet til økt transparens. 

9. Datadeling i offentlig sektor 

Kjersti Stenerud Steien, Digitaliseringsdirektoratet 

Hvorfor registrere dataene i data.norge.no? Hvilke føringer gjelder og hva er mulighetene ved økt deling av data? Kan data.norge.no brukes i regelverksutvikling? 

10. Generating truth – opportunities and challenges for GenAI and statutory law 

Benjamin Brodie, Digitaliseringsdirektoratet     

Rules as Code vs heuristic reasoning. Determining relevance: who, what, where, when, why. 

11. Bruk av store språkmodeller i forvaltningen  

Beate Sildnes, NAV 

Hvordan kan generative språkmodeller støtte veiledere og saksbehandlere, og hvilke utfordringer følger med? Her vil vi reflektere rundt hva teknologien faktisk kan og bør brukes til, og hvordan vi balanserer risiko og fordeler. 

12. Lovutviklingsverktøy 

Øyvind Molven, Justis- og beredskapsdepartementet     

Hvordan kan lovutviklingsverktøy brukes ved utarbeidelse av lov- og forskriftstekster? Hvilke verktøy finnes eller er under utvikling i dag? Hvilke fremtidige funksjoner kan man se for seg for denne typen verktøy? 

13. Kan digitale veivisere forenkle jussen?     

Joakim Bording, TIBE Labs     

Direktoratet for byggkvaltet har i flere år hatt digitale veivisere som steg-for-steg veileder brukerne gjennom spørsmål for å avklare blant annet søknadsplikt for garasjer og tilbygg. Nå har de bygget et nytt grensesnitt som gjør det enklere også for folk uten programmeringskompetanse å lage veivisere fra scratch. Verktøyet er laget i åpen kildekode slik at alle kan ta det i bruk i sine virksomheter. Joakim vil fortelle kort om verktøyet og få i gang diskusjoner rundt det å kommunisere regler og unntak på nett og gi veiledning rundt dette. 

Deltaker Catrine Stadheim, som er avdelingsdirektør i juridisk avdeling i Arbeids- og velferdsdirektoratet, delte sine opplevelser etter diskusjonen “Digitaliseringsvennlig regelverk – fra teori til praksis”.  

– Det var kjempenyttig! Diskusjonen fikk frem gode refleksjoner rundt utfordringer vi står i på tvers av virksomheter. Dette er også en arena for nettverksbygging og problemutveksling i en hyggelig og uformell setting, smiler hun. 

Over all forventning  

Kafévert Benjamin Brodie som er KI-guru i  Digitaliseringsdirektoratets nye KI Digdir R&D Lab opplevde at deltakernes tverrfaglige bakgrunn bidro til nye og verdifulle perspektiver til temaet “Generating truth – opportunities and challenges for GenAI and statutory law”. 

– Det var helt fantastisk! Over all forventning. Vi fikk mye ut av dette. Deltakerne var engasjerte og fortsatte diskusjonene etter at arrangementet var over, smiler han.  

På bordet like ved ledet kafévert Beate Sildnes fra Nav temaet “Bruk av store språkmodeller i forvaltningen”. 

– Det var hyggelig å treffe andre aktører som bryr seg om samme tema. Jeg opplever at vi hadde mye til felles, og at diskusjonen var nyttig, sier hun. 

Oppspill til Lovkonferansen 

Medarrangør og seniorrådgiver i Direktoratet for byggkvalitet, Ragnhild Olin Amdam, oppsummerte kveldens arrangement som overveldende positivt.  

– Vi håper arrangementet kan være starten på en fast lavterskelarena som bryter siloer og skaper løsninger i offentlig sektor, smiler hun. 

Arrangørene minner om muligheten til å komme med innspill til temaer og arrangementets format gjennom evaluering som deltakerne får tilsendt per e-post.  

Interessert i mer faglig påfyll og diskusjon rundt digitalisering og juss? Bli med på Lovkonferansen 10.–11. juni 2025 for innsikt i aktuelle temaer fra dyktige foredragsholdere. Sjekk ut programmet som allerede ligger ute her.